Litt skolehistorie

For ei stund tilbake fikk jeg en veldig trivelig SMS fra en tidligere elev og jeg satte stor pris på å få høre at jeg hadde gjort skolehverdagen bedre og triveligere for denne eleven. Det hører med til sjeldenhetene å få slik tilbakemelding. Det fikk meg til å reflektere litt over skolehistorie og egen yrkeskarriere. Jeg blei ansatt i Rindal Kommune i 1971, og arbeidet ved Bolme Skule i mange år. I august 1986 ble jeg tilsatt som rektor ved Lomundsjø Skule, og og da var jeg den første kvinnelige rektoren i Rindal Komune. Det var flere søkere til stillingen, men jeg hadde både utdannelsen som krevdes, og lengst ansiennitet.

I 10 år var jeg rektor ved Lomundsjø Skule og det var både interessant, givende og utfordrende. Skoleverket endrer seg jo med samfunnet forøvrig, men vi hadde en ganske samfunnsaktiv pedagogisk plattform. Annenhvert år hadde vi felles prosjektarbeid med utgangspunkt i norskfaget, og annenhvert år tok fellesopplegget utgangspunkt i praktisk-estetiske fag. Tanken bak var at vi skulle jobbe med noe alle fikk bruke sine ferdigheter og interesser til, og som samtidig avspeilet tida og samfunnet vi levde i.

Med utgangspunkt i norskfaget hadde vi prosjekt om Alf Prøysen, og siden det var solide sangere blant personalet, med bl.a. assistent Randi Kimo og lærerne Greta Almli og Norunn Eggen, ble det både norsk, sang og musikkglede både ute og inne.

Anne-Cath. Vestly sto på tapetet et annet år, og jeg skrev til henne og fortalte litt om skolen vår, og spurte om hun kunne komme. Og stor var gleden da hun svarte ja, og vi hentet henne på Værnes! Jeg vil påstå at det førte til økt leseglede blant elevene, Og for at flest mulig skulle få oppleve Anne-Cath. Vestly, inviterte vi elevene på Skogen og Øvre Rindal også, men da var det også ganske fullt på Lomundsjø Skule!

Men vi ga oss ikke med dette, vi fortsatte med Thorbjørn Egner-opplegg og dramatisering av «Dyrene i Hakkebakkeskogen». Det var krevende både for elevene og oss voksne, med manus og kulisser og replikker, men det meste var tilpasset hver enkelt elev. Vi tegnet og skrev bibliografi over forfatterne, så det ble «noe som passet for enhver».

Og neste prosjekt med utgangspunkt i norskfaget, var Bjørnstjerne Bjørnson; om Øyvind og Marit og sukkerkringla og «Løft ditt hode du raske gutt», Vi laget modell av Aulestad og hadde et vell av tekster å boltre oss i , samtidig som vi fikk med mye kulturhistorie.

Siden Lomundsjø Skule hadde nynorsk som hovedmål, var det også naturlig å ta med forfatteren Leif Halse. «Vangsgutane» og om Sterk-Ola Bakken var flittig lest på skolebiblioteket og vi fikk besøk av sønnen til Leif Halse på skolen. I tillegg dro vi til Todalen, der vi fikk suveren omvisning av rektor Olaf Kvendset på Todal Skole.

Vi hadde kontakt med A.C. Møller Skole i Trondheim, og elles brukte vi nærmiljøet aktivt. Det var skøytegåing på Lomundsjøen og observasjoner av både bever, traner og et utall andre fuglearter der, og dessuten Røvarberg-tur i kalksteinsgrotta.

Så kan en jo spørre seg hvordan vi fikk tid til alt dette, innimellom dobbelkonsonanten og 7-gangen, men det var et gjennomført solid og entusiastisk personale, og vi hadde godt støtte i lokalmiljøet. Vi arrangerte skidag i nærmiljøet, med «kuler og staup», små og store hopp, slalåm for både forsiktige og viderekomne. Et år het prosjektet «Ski og snø. Skibygda Rindal før og no», og det førte til et samarbeid med Sør-Trøndelag Skikrets. Da grov vi bl.a snøhytter og lærte om fjellvettsreglene og nødvendig utrustning i fjellet, en slags «Barnas skidag» i miniatyr, med utgangspunkt i prosjektet ved Lomundsjø Skule.

Et år var det NATO-øvelse I Rindal, og de slo opp telt på skoleplassen. De var veldig interesserte, men gjennomført høflige når de banket på for å få vatn. Spesielt husker jeg en amerikansk soldat som var nummer fem i ei søskenrekke på ni, som tydeligvis fikk hjemlengsel når klassen hadde engelsktime og kunne «Fadervår» på engelsk! Som takk for gjestfriheten ble heile skolen invitert til Værnes Flystasjon og tatt imot av «Obesrstløytnant Vist med enkelt-v». Der var det bespisning i messa, og vi fikk se hvordan de tørket fallskjermer, og især guttene var ivrige med flytyper og alt teknisk.

Vi markerte også frigjøringa i 1945, 50-årsjubileet. Heile grenda stilte opp med ting fra krigens dager og vel så det, kasseroller og kokekar, ølhøner og redskap både ute og inne. Det blei stelt istand krigsbløtkake uten kremfløte, og servert «Fortinnagraut». Det var vassgraut med et tynt lag rømmegrøt øverst.

Og så må jeg nevne Jorunn og Even Sinnes. Jorunn var pedell, og hver morgen når jeg kom i 8-tida, luktet det reint og nyvaska over alt. Aldri var det et lysrør som blinket eller ledninger som hang og slang, og jeg var takknemlig for at de satte sin ære i å ha det så fint og ryddig på skoleområdet. - Før sommerferiene og juleferiene var heile grenda bedt inn til avslutningsfest, så både foreldre, tanter og onkler og besteforeldre stilte opp.

For eget vedkommende fikk jeg ikke vært med på den aller siste avslutniga før Lomundsjø Skule ble nedlagt, og det var ei sorg. Men akkurat da hadde jeg avsluttende eksamen i Pedagogikk Hovedfag ved NTNU, og det lot seg rett og slett ikke gjøre.

En epoke av Rindals skolehistorie var tilbakelagt for mitt vedkommende, og jeg måtte søke meg over til Rindal Skole, og de har/ hadde sin egen kultur . - Så takk til alle som støttet opp den pedagogiske hverdagen ved Lomundsjø Skule og som har bidratt til at en sitter igjen med godt minner fra 10 år som rektor ved Lomundsjø Skule!