Fjøsprat med Håvard Halset

Trollheimsporten ønsker å løfte frem en viktig yrkesgruppe i dalføret vårt, og besøker bønder som satser på ulike produksjoner. Vi spør hva bøndene driver med, hva de har lykkes med, hva som motiverer dem og hva tenker de om fremtiden for næringa?

 Fire slåtter

 Rundballepressa går for fullt på et jorde like ved fotballbanen i Todalen. Inne i traktoren sitter melkebonde Håvard Halset, og han er godt fornøyd med slåtten. 

- I år traff jeg virkelig på med grasblandingene jeg har valgt. Det vokser sånn nå, at jeg sikkert kunne ha slått fem ganger på noen av åkrene, smiler Halset.

Han forteller at han liker å lese seg opp på ny kunnskap, og prøver stadig å forbedre og effektivisere produksjonen. 

- Det er en stor motivasjon for meg å se hva jeg greier å få til. Når det klaffer med været sånn som i år, er det ekstra kjekt.

Håvard Halset tok over hjemgården Nestua på Halset i 2015. Siden den gang har han doblet produksjonen, steg for steg. Faren hadde bygget ut det gamle fjøset fra 1920, slik at det ble breiere og mer moderne. Da Halset tok over, bygde han ut ytterligere og leide mer kvote. Nå produseres det 205 tonn melk på gården, og han har 26 kyr som melker til enhver tid. Han har 280 mål som han veksler mellom å slå gras på og beite. I tillegg har han skog og utmarksbeiter.

Trollheimsporten har også skrevet om melkeproduksjon hos Berit og Kristen Mogstad.

Notorisk robotmotstander

- Jeg trodde aldri jeg skulle få meg robot, jeg har faktisk vært en notorisk robotmotstander. Men med unger som skal følges opp og jobb i tillegg til gårdsdrifta, ble det til at vi investerte likevel. 

Han forteller at hverdagen ble mer overkommelig etter at roboten ble tatt i bruk i 2022. 

- Det året rev jeg opp gulvet og fikk lagt spalter. I tillegg bygde jeg på ennå en gang, slik at roboten fikk plass. 

Det er fortsatt det gamle fjøset som er i drift. Det ligger høyt oppe i bakken med utsikt mot fjellene rundt Todalen.

- Det er ikke plass til noe storfjøs her, og heller ikke gjødselskum. En får gjøre så godt en kan med det en har, sier Halset. 

Løsningen ble dermed å bygge om til løsdrift med fôrliggebåser på den ene siden av fôrbrettet. Her går kyrne løs, og går inn og ut på beitet som de vil. På den andre siden går kalver og sinkyr. Alt av okser selger han, for å få plass i fjøset til sykebinger og kalveoppdrett. Nå møter fjøset alle dagens krav til smittesluser, gangareal og liggebåser. 

- Jeg savner oksene, for det var jeg skikkelig god på, sier Halset. Men han er fornøyd med slik fjøset har blitt, og synes det fungerer godt. Kyrne virker rolige og tilfredse, og ligger og hviler når vi er på besøk. De har nettopp vært ute på beitet, men kom inn da det begynte å regne. 

- Både jeg og far har vært nøye på å avle på godt lynne. Det er det viktigste når vi velger ut kviger og dyr til semin. Uten rolige dyr hadde det ikke fungert her inne, tror han. 

Vil være gårdbruker

 Halset har investert mye i fjøs og maskinpark. Etter ti år med drift, tar han fremdeles ikke ut lønn fra gården. 

- Det går så mye til å finansiere lån, investeringer, innkjøp av driftsmidler og reparasjoner, at jeg ikke har noe overskudd å ta av, forklarer han. 

Dermed arbeider han 100% i kommunen i tillegg til å være melkebonde. Det synes han er både synd og litt godt. 

- Det er noe fint med å ha fast arbeid også. Da kommer pengene når de skal, og det er kjekt med kolleger og ordnede forhold. Men det er gårdbruker jeg vil være, understreker han. 

- Jeg liker ikke å være styrt av klokka, jeg blir stresset av at jeg alltid skal rekke noe annet. Det er bedre å være bonde og la seg styre av været og årstidene. Da jobber en til en er ferdig, og styrer seg selv. Jeg liker å være min egen sjef.

Han og kona har til sammen fire barn, så tempoet er høyt hele døgnet. Halset prioriterer å følge barna på aktiviteter, og sjonglerer gårdsdrifta innimellom alt det andre. Heldigvis er faren fremdeles er aktivt med i drifta, noe han er meget glad for. Selv om han er godt oppe i 70-årene, er han en viktig brikke og bidrar med både pløying og slått. 

Les også om utfordringene med å bygge nytt melkefjøs hos Torleif Staknes i Bøfjorden.

Dyra gir rekreasjon

Halset har lange dager, og starter med fjøs kl 05 før arbeid, og han er sjelden i seng før midnatt. Så hva er det som driver ham, slik at han fortsetter?

- Det er vel det å se resultatene av det en har gjort. Jeg liker å pushe meg selv og se hva jeg kan få til. Og når jeg når delmål, er det godt å kunne slå seg på skuldra og være litt stolt. Det er spennende å se hva jeg har kapasitet til og kunnskap om. Jeg liker å forske og lese meg opp litt, og finne nye løsninger som gjør drifta mer effektiv. 

I tillegg synes han det er givende å jobbe med dyr. 

- Dyra er rekreasjon i seg selv. Det er veldig fint å jobbe med dem, sier Halset. 

Selv om dyra går i løsdrift, setter de tydelig pris på litt klapp og kos. Han legger vekt på at de skal være tamme, og er nøye med tilsyn. Det gjør han morgen og kveld i forbindelse med at han kjører spalteskrapa. 

- Den kjøpte jeg for et par år siden, og den er genial! Det er en Heitmann SPR 910, og den koster bare en brøkdel av en gjødselrobot. 

I taket henger det en feedrobot, en stor robot som går på skinner langs forbrettet og legger ut fôr. Den kjøpte faren for mange år siden, og den har gått jevnt og trutt siden. Halset fyller på med rundball, og stiller inn hvor mange ganger om dagen den skal gå. Han varierer mellom 3-7 ganger for dag, alt etter om dyrene er ute eller ei. 

- Du kan se for deg at du skal spise ei sjokoladeplate. Spiser du hele på en gang, orker du ikke så mye. Men om jeg gir deg en og en bit gjennom dagen, er den plutselig borte, smiler han. 

Hyppige fôringsintervaller med mindre om gangen, gir ferskt fôr og økt opptak. Slik appetittfôring gir høyere ytelse per dyr. Samtidig blir han ikke så bundet av fjøstider, da dyrene både melkes og fôres av roboter. Kalvene har melke- og kraftfôrautomat, så de ordner seg også selv i stor grad. 

- Men det er selvsagt uker da alt skjer på en gang, med både kalvinger, melkefeber og kluss med maskiner. Det er rart hvordan sånt har en tendens til å hope seg opp.

- Hva tror du om frislipp av kvote, skal du øke produksjonen?

 - Nei, en må ta hensyn til naturens gang. Melka kommer med kalven, og det er bare en gang i året. Det er ikke bare å skru opp krana sånn plutselig, sier Halset.

- Jeg har forsøkt å la dyrene yte mer, men det ødelegger dem bare. Vi har med levende dyr å gjøre, og de skal ha det bra de også.

Dermed har han valgt å forholde seg til eksisterende kvote, og ønsker ikke å tilføre verken dyra eller seg selv noe press om å produsere mer. Men han setter pris på at de ikke må betale straffegebyr om de overstiger kvota.

 Sikkerhet før penger

Halset er opptatt av HMS, og jobber blant annet som verneombud i kommunen. Han vil gjerne oppfordre sine kolleger i landbruket til å ta kravene om sikkerhet på alvor. 

- Dette er et farlig yrke. Det er ikke uten grunn at vi får så mange krav til HMS, mener han. 

Han tror det er viktig å ha sikkerheten i bakhodet i alle prosesser. Det handler om å tenke seg om to ganger før en gjør noe risikabelt, gå sjekkrunder og utbedre ting før det er for seint. Han fremhever EL-kontroll som særlig viktig, da det går store mengder strøm igjennom et gårdsbruk. 

- Ingen vil våkne opp og bare finne igjen grunnmurene sine! Da angrer en på at en skulle spare noen kroner på å hoppe over noen punkter på sjekklista til KSL..

Vi satser i Todalen

Halset sier han er spent på neste års Stortingsvalg. Han mener det må skje noe drastisk for å få opp inntektsgrunnlaget til bøndene.

- Jeg har ikke lagt nattevåk, men det er nære på.

Han synes at politikken for så vidt er på rett kurs, men frykter at det kan reverseres om det blir regjeringsbytte. Kostandene på innsatsfaktorer og byggematerialer har steget så mye de siste årene, at kompensasjonene ikke dekker stigningen. 

- Jeg er glad jeg bygde med en gang, for jeg hadde ikke hatt råd med dagens priser, forteller Halset. 

Nå er han bundet til å fortsette, for han har ikke råd til å legge ned. 

- Heldigvis står vi sammen her i Todalen. Det er satset på alle gårder, alle har bygd ut fjøsene og skal fortsette. Så det blir ikke brakklagt her i bygda med det første!

Halset forteller om gode naboer som er flinke til å stille opp for hverandre. Det er lett å ta en telefon og be om hjelp, både til fjøsstell og lån av maskiner. Det gir trygghet og trivsel. 

- Og så må jeg skryte av ungdommene her. De er så flinke til å være med, og de er pålitelige og arbeidsomme. Jeg har med ungdom både i fjøs og onnearbeid, så jeg er heldig der, smiler Halset.

Han er også med i avløserring sammen med et par andre naboer. Det gjør at han har faste fridager, og noen å spørre om det kniper. 

- Det er så godt å ha 2-3 dager fri fra fjøs. Da kommer kreftene og motivasjonen tilbake, slik at jeg tåler å gå på en runde til.