- Dette var en suksess!

Etter flere års opphold, var det endelig duket for landbrukskonferanse i Surnadal igjen. Det er Sparebank1 Nordmøre som inviterte sammen med landbrukskontoret i Surnadal kommune. Mange hadde latt seg lokke av et variert program og til dels eminente gjester innen landbruk. Hotellet serverte mat underveis og til lunsj, og deltakerne ble ivaretatt på beste vis.

Magien skjer når vi møtes

Ole Magnus Løwe fra Sparebank1 Nordmøre åpnet konferansen med å fortelle litt om bankens satsning på landbruk og lokalt næringsliv. De har som målsetting å heie frem gründere og bidra til å senke terskelen for å etablere nye bedrifter. Lokale arbeidsplasser vil bli prioritert, i følge banksjefen. 

- Vi har registrert at det er kommet flere søknader om å bygge fjøs nå, og det er gledelig at aktiviteten tar seg opp igjen, forteller han.

Dette til tross for at rentenedgangen lar vente på seg. Likevel fremhever Løwe Hurdalsplattformen, som konstaterer at bønder er viktige for Norges fremtid. 

- Vi brenner for at lokale bedrifter skal lykkes, sier han.

Banksjefen avslutter:

- Derfor vil vi invitere hit til Surnadal i dag, fordi vi tror at mye av magien skjer når vi møtes. 

Årets konferansier Anne Polden sier seg enig i utsagnet i det hun tar over mikrofonen:

- Her kan dere bare lene dere tilbake og få påfyll. Og husk at det er hvilke tanker en selv får som er det viktigste etter en slik dag!

To gode naboer

Først ut var Ivar Mogstad og Jon Magne Sæter, og de kunne fortelle om et spennende samarbeid på nabogårdene sine i Surnadal. 

- Samarbeid er et interessant begrep,  det forutsetter at to stykker må ville omtrent det samme, åpner Sæter med. 

Han fikk et overskudd på jord da han og kona reduserte melkekvota etter noen år med stordrift. På samme tid kom Mogstad hjem til bygda og skulle starte opp med kornproduksjon. Gårdene har lang historikk på samarbeid, og dette ville de videreføre.

- Vi ville samarbeide for å avlaste hverandre. Når vi slår sammen all jorda vår, blir arronderinga en helt annen enn alle de små lappene vi har drevet tidligere, forteller Sæter.

De kaller det kastbytting av jord, hvor all jord og leiejord sees på og drives under ett med en felles plan for vekstskifte. Dette fører til en mye bedre utnytting av ressurser, både av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, bruk av utstyr og antall timer brukt på arbeidet. 

- Vi har også felles utstyr, slik at vi kan legge pengene i mer effektivt og moderne utstyr enn om vi skulle ha kostet på alt selv, sier Mogstad og viser til avanserte kalkyler for lønnsomhet og timesberegning på alt av utstyr og mannskap. Sæter og Mogstad har tydelig tatt med seg kunnskap fra andre næringer inn i landbruket, og fremviser excel-ark som andre bønder stort sett bare kan fantasere om.

Når de avslutter med å si at de sitter igjen med en vesentlig større arbeidsglede og et betydelig økonomisk resultat ved å samarbeide, er det til å bli inspirert av å høre på. 

Fra plen til levebrød

Silje Osnes kommer på scenen med en smittende energi. Hun forteller om sin reise fra fast jobb som lærer i Tingvoll kommune, til å satse på ciderproduksjon i hagen.

- Livet har lært meg at skal det bli noe, så må en skape det selv, innleder hun. 

Siden mai 2020, har hun plantet over 2000 epletrær i hagen på 7 mål. Hun forteller at hun lærer mens hun går, og det gjelder å omgi seg med folk som heier på det en gjør. 

- Jeg har lært meg å pode trær på youtube, ler hun.

Ikke alle hadde tro på prosjektet, men Osnes har sannelig vist at hun kan hvis hun vil. Hun er i full gang med å utvikle nye produkter under varemerket Tingvollcider, og ciderene hennes har gjort seg fortjent til både priser og hylleplass i kjente restauranter som Credo og Svinvik Gard.

- Et A4-liv har alltid skremt meg, forteller Osnes og henviser til årene ved pulten på lærerværelset.

Hun er takknemlig for gode støtteordninger, da det er kostbart å etablere en slik produksjon. Nå har hun fått bygget både gårdsbutikk, lagerrom, produksjonslokale og drivhus på småbruket ved Tingvoll.

Til slutt understreker hun:

- Brenn for det du driver med! Det er enormt med arbeid, så det gjelder å ha kjerneverdiene sine klart for seg underveis, sier gründeren.

- Men det er noen høydepunkter underveis også, tilføyer hun med et glis.

- Jeg var egentlig arving av en sportsbutikk

Etter en bedre lunsj med livlige samtaler rundt bordet, var det dags for å høre om biogassanlegg. 

Åsmund Asper  jobber med klimagasser i landbruket, særlig knyttet mot gjødslehåndtering og biogass. I dag forvalter han klima- og miljøprograms-midlene i fylket, i tillegg til å være seniorrådgiver på skogforvaltning. Han forteller om en næring i vekst, og at det er viktig å knytte biogass til ressursutnytting i landbruket, fremfor å bare omtale det som en løsning på et avfallsproblem.

Deretter tar Ola Vaseng fra gården Kvammen i Øvre Surnadal over ordet, og forteller om sin prosess for å etablere et biogassanlegg på gården. 

- Jeg var egentlig arving av en sportsbutikk, åpner han, til latter i salen. 

- Men etter 1 måned med sommerjobb i butikken som 15-åring, så far min meg i øynene og sa: Du blir aldri noen butikkmann du. 

Men siden den gang har Vaseng vist seg å ikke leke butikk hjemme på gården heller. Siden 2016 har han og familien bygget melkefjøs, to store gjødselskummer, plansilo og nå et biogassanlegg. De har kvote på 650 tonn melk, leverer 28 tonn med kjøtt og har 250 storfe i fjøset. 

Trollheimsporten omtalte biogassanlegget ved åpningen tidligere i høst.

Vaseng forteller at han tidlig viste interesse for fornybar energi, og drømte om å kunne etablere et microkraftverk på gården.

- Men etter å ha saumfart hver en haug og bekk i nærheten, måtte jeg skrinlegge den planen, forteller han.

Han måtte konkludere med at gårdens fremste ressurs når det kom til energiproduksjon, var husdyrgjødsla. For det er klart at 250 dyr gjør fra seg en hel del i løpet av et år. 

- Nå produserer vi faktisk strøm av møkk. Og må jeg si at jeg synes er litt tøft da, avslutter han med et lurt smil.

Vinnere av årets beitepris

Deretter ble deltakerne overrasket av en videohilsen fra Tor Jacob Sandberg fra Norges bonde- og småbrukarlag. Se egen sak om dette her.

Biomangfold - ingen konflikt med jordbruket!

Biolog Ellen Svalheim fortsetter programmet med å fortelle om biomangfoldet i kulturlandskapet. Her hører omlag 1/3 av alle truede arter til, og dette er områder som best kan vernes med riktig bruk. Slåttemarker og setervoller er viktige biotoper, og mange arter med ville humler er avhengig av disse områdene for å overleve. Og en 75% av all maten vi produserer er avhengig av pollinerende insekter.

Svalheim forteller at det finnes tilskudd og rådgivning tilknyttet skjøtsel av disse. Det å utsette slått av artsrike kantsoner og hindre gjengroing, nevnes som viktige tiltak som alle i landbruksnæringen bør innlemme i driftsplanleggingen. 

Svalheim understreker:

- Det finnes ingen konflikt mellom intensivt jordbruk og det å ta vare biomangfoldet. Det handler om å ta bevisste valg.  

Surmjøk og troll

- Det handler om historiefortelling og formidlingsevne, sier Gøran Bolme i sitt innlegg. 

Han tror landbruket har mye å lære fra andre næringer, når det kommer til å drive folkeopplysning og reklame for sine produkter. I sangen "Surmjøk" uttrykker han en uro for sentralisering og landbrukspolitikk, samt at han konkluderer til slutt med at melka faktisk kommer fra et dyr som heter ku. 

Deretter forteller han om utviklingen av det naturbaserte reiselivskonseptet "Home of the Trolls". Bolme og kollegene i iTrollheimen ønsker å formidle naturkunnskap på en original og kreativ måte til både barn og voksne. Her har nok landbruket noe å gå på, når folk i byene starter å tro at melka blir produsert i butikken.

Ungt pågangsmot

Deretter er det det unge paret Marthe Sirivik og Birger Ingeborgvik sin tur. De inntar podiet med barnevogn og en stor dose positiv energi. 

- Vi tror det er viktig å stå fram og vise at det faktisk er unge folk som vil drive med dette, forteller Sirivik. 

Sammen med mannen Birger, har hun kjøpt en gård på Averøya. Her satser paret på melkeproduksjon med Jersey-kyr, grovfôrbasert fôring og utmarksbeiting. De forteller livlig om sin reise på godt og vondt, og viser en rekke bilder fra livet på gården.

På sine første driftsår har de allerede rukket å få til mye, både med ombygging av fjøs, drenering av innmark og riving av tårnsilo og etablering av ny plansilo.

- Det har vært avgjørende for oss å få hjelp, både av familie og bygdefolk, forteller de. 

- Og så er det mye artigere med slått og våronn når vi gjør det sammen, slår Ingeborgvik fast.

Dette friske innlegget ga gjenklang i salen, og mange kjente seg nok igjen i utfordringer og erfaringer. Det er herlig å høre at unge folk har tro på næringen, til tross for mangfoldige timer med arbeid, store utfordringer og svak økonomi. 

Siviløkonom og mytekverer

Dagens siste innlegg var det mange som hadde store forventninger til. Anders Nordstad hadde tatt veien fra Asker, og leverte et foredrag med den friske tittelen "Det er maten VÅR for pokker!"

Han har en egen evne til å formidle tilsynelatende kompliserte ting på en enkel måte. Nettopp det er hans misjon: Å få folk flest til å forstå at vi må ha en bærekraftig matproduksjon i dette landet. 

- Folk spør seg hvorfor vi skal ha bønder. Da viser jeg dem dette, sier han og viser et bilde av en vissen tomatplante i hans egen hage.

- Jeg kan ikke produsere mat! Jeg er helt avhengig av at andre lager mat til meg, mine barn og barnebarn.

- Alle vi er nok enige i at måten bønder blir behandlet på av staten ikke er bra. Det er pinlig, sier han. 

Nordstad er ikke redd for å sparke fra seg, og er stadig å se i den offentlige debatten om selvforsyning og landbrukspolitikk. Han har mange års erfaring fra næringslivet som siviløkonom, og er kjent med måten de store profitørene tenker på. 

- Ja, det finnes noe som heter stordriftsfordeler i de fleste næringer. Men det funker bare ikke i landbruket vårt, forteller han og viser til bilder fra Brasil og Trysil. Kontrasten er åpenbar, selv for byfolk. 

Deretter tar han for seg sju myter som mange tror om landbruket: Om hvorfor vi har landbrukspolitikk, grad av kompleksitet i matproduksjonen, høye kostnader, prissetting, toll, EMV og overproduksjon. 

Han konkluderer med at det verken er dyrt å produsere mat i Norge, eller at bøndene er mer subsidiert enn andre næringer eller sektorer av velferdsstaten.

Det vi må passe oss for er å gi de store matvarekjedene for mye makt. For de bryr seg ikke om bosetting i distriktene eller lokalt næringsliv. Heller ikke om biologisk mangfold og klima. 

Han avslutter dagens program med følgende melding:

- Det er ingen konflikt mellom produsent og forbruker. Mer lønnsomhet til bonden betyr ikke høyere pris til forbruker. Det er handelen som må ta seg litt mindre betalt, og det tenker jeg de tåler..

Landbruket handler om oss alle

Anne Polden takker alle for dagen, og er glad for det mangfoldige programmet. 

- Landbruket handler om oss alle, så dette bør være av kollektiv interesse.

Ole Magnus Løwe sender folket ut med følgende hilsen:

- Da håper jeg dere har fått fornyet motivasjon til å gå i fjøset. Det var målet vårt!