9100 dager med elitemelk: Nå hedres de med Mjølkespannet

– De e gøttj å få de te, sier Marit Haltli. Hun begynte å drive gården Heimistua Løfald i 1984/1985. Morten kom flyttende i 1987.

Fjøset er stort sett det samme som da Marit tok over drifta, annet enn litt utbygging i 84, og siloutbygging i 1992. Fjøset som ble bygd i 1960 har vært i bruk siden.

TINE måler kvaliteten på melka som bøndene leverer, og melka av best kvalitet betegnes som elitemelk. Kvaliteten måles bland annet på celletall, bakterienivå, medisinrester og sporer i melka. For å motta "Mjølkespannet" må melka bonden leverer være av "elitemelk-kvalitet" sammenhengende i 25 år, uten en eneste glipp.

Hva er det som skal til for å oppnå så god kvalitet på melka?

– Man må vite hva man holder på med, være påpasselig og følge med dersom det skulle være noe som ikke er riktig, sier Marit. Hun påpeker at det også er litt flaks og uflaks i det hele. Man kan rett og slett være uheldig.

Har det vært et mål å klare 25 år sammenhengende?

– Det ble vel kanskje det mot slutten, når man ser at det nærmer seg. Man tenker vel at det hadde vært gøy å få det til, sier Marit.

Slutt etter 25 år

Datter Lene Merete tok over dyra og drifta 1. januar i år. Hjemme i Heimistua går det fortsatt sau og noen kviger.

Kyrne ble flyttet til Yttgarden i Romundstadbygda den 28. februar. Der er det sønnen Ole Gunnar som holder til. Datter Lene Merete har flyttet til Tørset Oppistua sammen med Bjørnar Moen, og det er de som har ansvaret for all drifta. I fjøset på Tørset er planen å ha sau og ammeku. Hvilke dyr som får plass i fjøset i Heimistua er ikke bestemt enda.

Kostbart å drive gård

– Kostnadene øker, men inntekten øker ikke så da går man jo i minus ett sted. Det ser ikke så lyst ut for å ta over en gård heller når alt er så kostbart, sier Lene Merete. – Også trengs det vel oppgraderinger i mange gamle fjøs, hvor det enda er gamle båsfjøs som ikke er lov lenger, legger Marit til.

Hun påpeker også at dersom Lene Merete hadde drevet videre hjemme i Heimistua hadde det vært nødvendig å bygge nytt fjøs, noe som hadde blitt kostbart. Da ble det billigere å kjøpe seg en helt gård med et nytt fjøs fra 2017.

Stor andel av hedersbemerkningene til rindalsbønder

Marit og Morten mottar én av totalt seks melkespann som TINE deler ut i Trøndelag i år. Av 22 sølvtiner (15 år med elitemelk) går hele fire til rindalsbønder.

Marit og Lene Merete sier seg enige i at den store andelen må skyldes at rindalsbøndene er dyktige

– Man får jo betalt for å ha det bra i fjøset. Det er dette vi holder på med, å da er det gøy å få det til så bra som mulig, sier Marit.