Fjøsprat med Ole Kristian Sæterbø

I forbindelse med årets jordbruksoppgjør, har Trollheimsporten laget en serie med Fjøsprat. I de kommende ukene vil dere få hilse på flere av våre lokale bønder og høre om stort og smått, drømmer og politikk.

Nestemann ut er Ole Kristian Sæterbø, Bøverdalen

Hva produserer du på gården?

- Her på Hallmyra har vi melkeproduksjon med Jersey-kyr. Vi har kvote på 200 tonn og bygde nytt fjøs i 2018. Fjøset er enkelt, lyst og luftig, med gardin på langveggene. Sæterbø har satset på få, men romslige avdelinger og har melkerobot og skraperobot. - Vi har plass til 40 melkekyr, men jeg har landet på at 30-35 er det ideelle tallet. Da fyller vi kvota, og det er romslig i alle bingene. Måtte nesten ta ei opptelling til du kom, det er 78 dyr i fjøset pr i dag, forteller Ole Kristian Sæterbø. Vi inseminerer med kjønnsseparert sæd, og krysser inn litt forskjellige kjøttraser på oksene på nesten halvparten av kyrne for litt mer kjøttvekt. Oksene selger vi, det er jeg ikke interessert i å holde på med.

Ole Kristian er oppvokst på gården, og har bygd ny bolig 100 meter fra barndomshjemmet, sammen med samboeren Marianne Svendsen. Hun er opprinnelig fra Bødo, og jobber som økonomirådgiver i Tine. - Vi produserer gras på ca 400 mål, og selger en del fôr på et normalt år. Dessverre er vi den siste gården som driver innerst i Bøverdalen, så jeg har kjøpt en gård og driver en til. Skulle heller ha drevet litt mindre og hatt naboer. Det blir for stille, med bare meg og kårfolket her på dagtid, forteller Sæterbø. - Da jeg vokste opp, var det melk og sau på 5 gårder her.

Hva gjør du i dag?

- I dag har jeg tatt fjøs og gjort litt kontorarbeid. Og nå holder jeg på å finne fram vedmaskina så kårkallen får begynt med veden. Det er hans bord, ellers tar jeg meg av alt med drifta. Heldigvis er det rolig om dagen, da vi har kalving på høsten. Her oppe ligger nok snøen lenge enda, så det er ikke noe som haster. Det blir liksom ikke vår her, gresset vokser frem etter hvert som snøen smelter og da er det sommer med en gang, smiler han. - Man er nødt til å like vinteren når man bor her inne! Men vinter er fint det, da kan jeg spenne på meg skiene etter fjøsstellet og gå på de mange toppene bak her. - Blir det så du gjør det, eller bare skryter du nå? - Neida, det blir mange skiturer! Men klart, det er litt mer som må ordnes hjemme når vi har små unger.

Hva er du mest fornøyd med ved egen drift?

- Det er Jerseykua, ingen tvil! De produserer kanskje litt mindre pr dyr, men til gjengjeld bruker de i snitt 13-14% mindre fôr pr liter melk de produserer. Melka inneholder mer fett og protein, så vi får 2,5,- kroner mer betalt pr liter. Dyrene er mindre og nokså pinnete, men jeg mener de er smartere enn ei vanlig melkeku, sier Sæterbø. - Men de er sta også, og kan fint finne på å legge seg ned hvis det er noe de ikke vil. De er som geiter i kuformat, smiler han.

- De er veldig fôreffektive og beiter godt på utmark. Vi slipper ut kvigene med tilleggsfôring så fort snøen går, og har kalvene i inngjerdinger ikke langt hjemmefra. Så slipper vi absolutt alle voksne dyr opp på fjellet i juni. Vi går med dem fra fjøset, så vi unngår alt av dyretransport. De forsyner seg godt av bjørkekratt og alle sorter lyng, så det blir veldig fint der de går. Det er helt utrolig som landskapet har forandret seg siden vi la om drifta til Jersey. I tillegg er de lette og foter seg godt, og det er nesten aldri at det hender dem noe. Vi har ei NRF-ku, og jeg ser stor forskjell på framkommeligheten, forteller han.

- Deretter går de i fjellet frem til kalving i august. Vi tar dem hjem puljevis etter når de har termin. I år venter vi 37 kalver i august og september. Da setter jeg bare opp en tråd i fjellet og deler flokken. Så dilter de etter meg hjem igjen til fjøset. I fjor skilte jeg mange av dem alene, det sier litt om hvor snille dyr det er. Det er helt ideelt å ha dem på utmark frem til kalving, da blir de spreke og føder av seg selv. Jeg har kamera i fjøset, og venter stort sett til jeg ser at det stikker ut noen framføtter. Da hopper jeg i fjøsklærne, og så er kalven ute innen jeg rekker meg ned, smiler Sæterbø fornøyd.

- Så du er ikke så opptatt av merprisen på sommermelka? - Nei, den hopper vi glatt over! Det er så godt å ha tomt fjøs på sommeren, og så er det godt når vi får dem hjem igjen. Jeg tror det er viktig å ta seg litt fri innimellom, og ha variasjoner gjennom året. Da kan jeg heller konsentrere meg om onnearbeidet, i stedet for å stresse frem og tilbake til fjøset. 400 mål oppi her driver seg ikke akkurat av seg selv, det er langt fra Jæren og hit.

- Noe av det lureste jeg har gjort er dessuten å ikke bygge større enn vi gjorde. Nå har vi et behagelig antall dyr i fjøset, og det går fint økonomisk. Vi bygde med melkegrav i 2018, og hadde det ikke vært for at det kom to småbarn på rappen, hadde jeg gjerne fortsatt med melking. Det er trivelig arbeid! Men vi kjøpte en brukt robot i fjor høst, og da slapp vi å ta opp ytterlige lån. Det er jeg godt fornøyd med.

- Og det er klart, melkerobot gir en helt annen hverdag. Nå har jeg tid til både frokost med familien og jeg er med på legging hver kveld. Det blir jo noen runder i fjøset på kveldstid, men det kan ikke sammenliknes. Sånn som i påska, da dro vi på hytta oppå fjellet her i 6 døgn. Hadde avløser 3 dager, og resten av dagene kjørte jeg ned på scooteren for å ta stell morgen og kveld. Da hadde vi god tid til skiturer og isfiske. Vi fikk hele 28 fisk i eget vann, det var kjempestas for ungene, smiler han.

- For meg er det viktig å ha det behagelig og ha en hverdag som er god å stå i. Derfor har jeg fast avløser 5 hele dager pr måned, så jeg får litt fritid.

Hva bekymrer deg?

Her blir det litt tenkepause, før han sier at han egentlig ikke er så bekymret. - Men prisene er ikke gode, alt er blitt så dyrt nå. Det kan ikke fortsette sånn i lengden, uten at melk- og kjøttpris til bonden går opp, da slutter nok mange. Så noe må skje hvis det skal være landbruk i Norge. Renta har vært høy før, så det går greit. Jeg sover godt om natta jeg, sier Sæterbø.

- Jeg finner egentlig ikke så mye å klage på, bortsett fra været da. Vi har utfordringer med bæresvak jord, så i fjor var det flere stykker jeg ikke fikk tatt 2. slått på. Da måtte jeg ut med beitepusseren når telen kom. Og så skulle jeg gjerne hatt flere kolleger inni dalen her, nå er det 5 km til neste aktive bruk. Det er en kjedelig utvikling. Og så kan det være vanskelig å få tak i avløser, det tok flere år før jeg fikk en fast avtale på det.

Hva drømmer du om for landbruket?

- Tja, passe med regn og passe med sol? Trenger ikke å ha så store drømmer tror jeg, da blir man fortere fornøyd med det man har. Vi er liksom ferdig med investeringene, så nå kan vi drive på denne måten og bare vedlikeholde i mange år framover. Klart, maskinparken bør vel fornyes etter hvert, men det er ikke noe som står på. Det er godt å være ferdig med nytt fjøs, og kjenne at man har tid til å leve.

- Har du noen drømmer for fremtiden her? - Ungene skal få velge selv hva de vil. Det føles som jeg nettopp har tatt over selv, så det er langt frem i tid. Og vil de ikke, så selger vi. Det kunne kanskje flere ha gjort, slik at de som vil drive kan slippe til.

- Og så begynte vi å sysle litt med salg av kjøtt fra Jersey-kastrater, det var det etterspørsel etter. Vi solgte alt lokalt og i Kristiansund. Men det tok tid det og, så vi tok en pause da vi fikk barn. Alt til sin tid. Men kanskje vi tar opp igjen den idéen om noen år? Ja, og så er dette med A2-melk på trappene. Det er en klassifisering av melk som noen tåler bedre, og det tror jeg det blir et stort marked for i årene som kommer. Kanskje vi får på plass et melkeutsalg?

Hva er din hilsen til de som sitter ved forhandlingsbordet i jordbruksoppgjøret?

- Stå på kravene! Krev det som trengs, ikke bare det dere tror at dere kan få. Men det er mye jeg ikke rår med, så jeg følger ikke så mye med. Det hadde vært verre om jeg hadde hatt større lån og mer arbeid med gården, tror Sæterbø.

Din hilsen til kolleger i landbruket i Surnadal og Rindal?

- Gjør det du tror på, og hold deg til en plan. Så sant det går da, været rår vi ikke med. Og så jeg tror det er viktig at vi ikke taler ned landbruket, det er nok av dem som klager, mener Sæterbø.

-Jeg gjør i hvert fall det jeg har lyst til, og opplever at jeg har en romslig hverdag. Så det kan være en hilsen: Gjør ting du har lyst til, og velg hvilke stemmer du vil høre på. Det er ingen som kan tvinge deg til å drive større enn du selv vil, gårdbrukeren er den som må ta risikoen uansett. Gårdene er forskjellige, så vi kan ikke drive på samme måte som naboen.

Trollheimsporten takker for Fjøspraten og maten!

De andre Fjøspratene finner du her:

Jon Landsem: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-politikk/fjosprat-med-jon-landsem/233131

Jan Henrik Moen: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-rindalsnytt/fjosprat-med-jan-henrik-moen/232602

Eirik Fiske: https://www.trollheimsporten.no/fjosprat-med-eirik-fiske/233332

I neste fjøsprat møter vi en bonde som er midt i lammetåka!

Trollheimsporten takker for alle innspill og ønsker, og kan røpe at det kommer intervju med både damer og gårder som fortsatt har båsfjøs.