Inviterte gardbrukerne til møte om tilskudds-ordninger og Bygdevekst

Kommunen hadde invitert Anders Mona, fylkesagronom hos Statsforvalteren i Trøndelag, for å snakke om regionale miljøtilskudd i jordbruket. Rindal er den kommunen i Trøndelag som har lavest utbetalt miljøtilskudd pr foretak. I 2023 ble det utbetalt ca. 40 000 kroner pr foretak i fylket. For Rindal var gjennomsnittet 18 000 kroner, fortalte Anders Mona. Her ligger det nok et uutnyttet potensiale for noen gardsbruk.

Mange tilskuddsordninger

Anders Mona gikk igjennom mange av miljøtilskudd-ordningene, med mest vekt på de ordningene som er relevante for Rindal. Noen av disse ordningene har vært lite brukt i kommunen, eller ikke brukt i det hele tatt. Her fikk gardbrukerne flere tips til ulike miljøtilskudd som det kan være aktuelt søke på.

Mona forklarte blant annet litt om skjøtsel av biologisk verdifulle arealer med slått eller beiting, og skjøtsel av truede naturtyper med beiting. Enkelte plasser finnes naturtyper av stor verdi, som det kan gis ekstra tilskudd på til beiting eller slått. Det ligger til grunn at alt skal brukes til fôr. Oversikt over de forskjellige naturtypene finnes på Miljødirektoratets Naturbase-kart.

Han nevnte også tilskudd som har vært mer brukt i kommunen, som tilskudd til drift bratt areal, som er litt endret fra i fjor til i år (OBS!), og tilskudd som gjelder spredning av husdyrgjødsel. Det er en tilskuddsordning for spredning av all husdyrgjødsel om våren og i vekstsesongen, før 10. august, og det er ordninger for nedfelling/nedlegging av husdyrgjødsel. Han informerte også om størrelsen på de ulike tilskuddene pr daa.

Det finnes også en tilskuddsordning for tilrettelegging av hekke- og beiteområder for vipe og storspove, som ennå er litt på forsøksstadiet, ifølge Mona. Vipe og storspove er avhengige av å hekke på åpen, helst litt fuktig, grasmark. Her er det en sats for lav tilrettelegging, der man får tilskudd for å utsette slåtten på mer enn 0,5 daa rundt et reir til etter 1. juli, når fugleungene er ute av reiret. For at ikke reiret skal bli lett synlig for rovfugler, så må det være et visst areal rundt reiret som ikke er slått. Når man slår så man også sørge for å gjøre det på en skånsom måte, slik at fugleungene kommer seg unna og ikke blir drept. For høy tilrettelegging er det en høyere tilskuddssats, der man setter av et tilsvarende område rundt reiret, og utsetter slåtten til etter 1. august, da ungene har kommet på vingene. Man må også huske å skjerme reir, egg og fugler ved spredning av husdyrgjødsel.

Anders Mona påpekte blant annet at man kan man få tilskudd fra mer enn én ordning på samme areal, dersom de rette forutsetningene er oppfylt. Som et eksempel sa han at det er mulig å få tilskudd fra to ulike ordninger på en setervoll, under visse forutsetninger, blant annet at arealet beites og ikke gjødsles.

Les regelverket!

Til slutt understreket Anders Mona at det er søkerens ansvar at søknaden man sender inn er rett. Dersom man gir feil opplysninger, opplysninger som kan gi mer tilskudd enn det man har krav på, da kan man "straffes" med å få et trekk i det tilskuddet man faktisk er berettiget til. Så det er viktig å lese regelverket for de ordningene man søker på, og være nøye ved utfylling av søknadene. 

De som har spørsmål rundt miljøtilskuddsordningene og søknadsprosessen tar kontakt med landbruksrådgiver Marie Konstad i Rindal kommune.

Statsforvalteren i Trøndelag har laget en veileder for regionale miljøtilskudd til jordbruket i Trøndelag i 2024. Den kan leses her (PDF).

Landbruk i Bygdevekst

Håkon Fredriksen, som er prosjektleder for Bygdevekst i Rindal, holdt et kort innlegg om hvordan det ligger an med landbruksdelen av Bygdevekst-arbeidet. Ett av de sju delmåla i Bygdevekstavtalen til Rindal og Holtålen er å styrke landbruksnæringen i de to kommunene. Rindal kommune vil samarbeide med landbruket i kommunen i dette arbeidet.

Dette vil Rindal kommune gjøre gjennom følgende tiltak i 2024:

• Vedta lokale retningslinjer for kommunens praktisering av jord- og konsesjonslov.
• Utvikle lokale tiltak for mer ferie og fritid og bedre tilgang på avløsere.
• Utvikle lokale tiltak for å etablere langsiktig økonomisk grunnlag for bevaring av gårdsbruk i drift.
• Formidle inntekts- og utviklingsmuligheter som ligger i eksisterende ordninger regionalt og nasjonalt.

Dagens møte er en start på arbeidet med det siste punktet. Når det gjelder lokale retningslinjer for praktisering av jord- og konsesjonslov, så skal det settes ned ei arbeidsgruppe med representanter fra bondelaget og småbrukarlaget, og lokalpolitiske representanter som er valgt av formannskapet.