Elv til glede og besvær

Vi har over 100 sikringsanlegg mot flom og erosjon i Surnadal kommune. Men spørsmålet er om disse er dimensjonert til å tåle økte vannmengder som følge av klimaendringer i årene som kommer? Og blir de vedlikeholdt? Dette var tema som ble diskutert på Kløverstukveld 20.mars.

Godt oppmøte

Surnadal kommune inviterte mandag kveld alle grunneiere og interesserte til temakveld om flom og erosjonssikring sammen med Bondelaget. - Oppmøtet er over all forventning, sier Mona Rossvold fra landbrukskontoret. -Det er ingen tvil om at dette er noe som både engasjerer og frustrerer. Derfor er det bra at så mange møter opp for å få mer informasjon, sier hun. Eirik Fiske, leder for Bondelaget i Surnadal, er også godt fornøyd. Vanligvis er det litt mer tid til kaffelag og prat, men dette skapte så mye engasjement at folk knapt hadde tid til å smake på kaffen.

Vanlige problemer

Staffan Sandberg er ansatt som miljøkonsulent i Surnadal kommune. Han innledet med å fortelle om vanlige problemer i forbindelse med elvene som renner igjennom kommunen vår. Mange steder ligger landbruksjorda tett på elva, og dermed er den utsatt for erosjon langs elvebredden. Han forteller at kantvegetasjon er viktig å bevare som et forebyggende tiltak. Et typisk problem skjer når elva får større fart i yttersving, slik at elvebredden her blir utsatt for erosjon og utvasking. I innersving vil det bli lagt igjen løsmasser, som igjen vil påvirke elvas kapasitet og volum ved økt vannstand. I verste fall kan dette føre til at elva finner nye løp eller flommer over på dyrket mark. Flere har opplevd avlingstap og skader som følge av flom. Sandberg forteller at det ikke er så mange bygninger som ligger utsatt til ved en normal vårflom, men under Gyda så vi at det ble et problem også med bygninger og boliger. -Gyda var en 200-års flom, men det blir trolig ikke 200 år til neste gang, mener han. I tillegg kan det oppstå problem med oppsamling av ismasser, slik at elva ikke får fritt leide ved f.eks en vårflom.

Vi har tidligere skrevet en reportasje fra en gård i Bæverfjord og beskrevet utfordringer med erosjon og flom:

https://www.trollheimsporten.no/baeverfjord-flom-landbruk/livgrunnlaget-vart-havner-snart-i-fjorden/226748

Støtteordninger og prosedyre

Sandberg oppfordrer alle grunneiere med elv på eiendommen til å ta kontakt dersom det oppstår endringer og behov for vedlikehold og tiltak. -Det er bedre å kontakte kommunen en gang for mye, enn en gang for lite, oppmuntrer han. Man vil da bli innkalt til et møte, og deretter en befaring på eiendommen. Kommunen vil bistå den enkelte med råd, bistand til søknader til blant annet NVE, prosjektering og eventuelt komme med økonomiske bidrag. Grunneiere som ønsker å iverksette tiltak må også søke om tillatelse, både når det gjelder flytting av masser og fjerning av kantvegetasjon. Sandberg sier det tar tid å få alle godkjenninger på plass, så man må belage seg på å vente på gjennomføring.

Det finnes heldigvis støtteordninger man kan søke på. NVE har tradisjonelt vært en naturlig kontakt for grunneiere, men dette er nå noe endret. De gir sjelden støtte til prosjekter som bare omhandler matjord, og enda sjeldnere til enkeltprosjekter med kostnader under 500 000,-. Her regnes det på en samfunnsøkonomisk verdi, og her kommer dessverre matjord dårlig ut.

Sandberg råder derfor den enkelte til å forholde seg til kommunen i første omgang. -Vi har et landbruksfond i kommunen, hvor man kan få inntil 30% kostnadsdekking eller inntil 40 000,- i støtte til prosjekter med flomsikring. Fristen for å søke landbruksfondet er ute for i år, men se på det som at dere er ute i god tid til neste år. I påvente på svar, må nok en del dessverre vente i spenning på om sikringene tåler neste års vårflom..

I tillegg kan man søke kommunens næringsfond, siden landbrukseiendommer jo er en del av en næring. Her er det løpende frist, så søknader vil kunne flyttes mellom de ulike instansene i kommunen. I tillegg finnes det muligheter hos forsikringsselskaper og andre.

Lover og regler

Det er mange lover og regler å forholde seg til når man skal gjøre endringer og tiltak langs elvene våre. NVE forvalter Vannressursloven, en forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. I tillegg forholder NVE seg til Stortingsmelding 15: "Hvordan leve med faren", som omhandler flom og skred. Her kommer det en revidert utgave i løpet av et års tid.

Statsforvalteren skal også søkes om fjerning av kantvegetasjon og påvirkning på fisk i vassdrag. Det er bedre å ta kontakt i forkant, enn å få konsekvenser etter utført endring.

Råd til grunneiere

• Ikke gjør skippertak! Ha en fast plan på jevnlig vedlikehold, så blir også innsatsen og kostnadene mye mindre.
  
• Kontakt kommunen før du setter i gang med tiltak.
• Ta bilder av elva ofte, både ved lav og normal vannstand, samt ved flom. Da vil man ha et mye større grunnlag for å vurdere behov og grad av tiltak.
• Ikke ha for høye forventninger til hva du får av bistand. Som grunneier har man selv ansvar for å sikre sin egen eiendom, og kan ikke forvente at kommunen skal bistå økonomisk.

Bistand fra NVE?

NVE stilte med hele tre representanter, to fra region vest og en fra Trøndelag. Siden 2019 har Surnadal kommune lagt under region Vest. Ivar Fivelstad og Jan B Flore fortalte om NVEs arbeid. -Vi har en egen sikringsenhet som jobber med å planlegge og utføre sikringstiltak mot flom og skred. Vi kommer med råd og rettledning, og samarbeider med både kommunene og Statsforvalteren. Vi jobber aktivt med beredskaps- og krisehåndtering, innleder Flore.

-Når vi skal vurdere sikringstiltak, må vi vise til en samfunnsøkonomisk analyse. Sagt enkelt: Vi må vise til rett bruk av folks skattepenger, og må legge en nytte-kost analyse til grunn for våre prioriteringer, forteller Flore videre. Best kommer man ut dersom det er flere bygninger involvert, og helst boliger. Da gjør vi en samlet vurdering. Vi har to ulike ordninger, bistand og tilskudd. Disse finner man tilgjengelig på NVEs nettider under fanen "Naturfare" - "Sikringstiltak". Det er sjelden vi kan prioritere tiltak som har verdi på under 500 000,-. Matjord har en sats på 25 000,- pr daa og det beregnes samlet verdi for de neste 20 år.

Likevel er det en del informasjon å finne på NVEs nettsider. Det er blant annet utarbeidet en egen sikringshåndbok som ligger tilgjengelig på nett. Der er det også et faktaark om hvordan man kan føre tilsyn. Slik kan man få en del hjelp til selvhjelp, som Flore kaller det. -Ta ting til rett tid, ikke vent til det er krise.

Engasjement fra salen

Det var mange reflekterte innspill fra salen til både kommune og NVE. Dessverre er det pr i dag ikke svar på en del av disse problemstillingene, og det er behov for å arbeide samlet og målrettet for å påvirke på høyere politisk hold for å skape endring. De ansatte fra NVE takket for innspill, og sa at de tar det med seg tilbake til organisasjonen.

Innspill fra salen gikk blant annet på om kraftselskapene har noe ansvar for elveforbygninger som følge av vannkraftskonsesjoner. Disse ble gjerne etablert i forbindelse med utbygging av demningene, men har ikke blitt vedlikeholdt siden.

Et annet moment som gikk igjen var hvem som avgjør verdien på matjorda? Det er strenge restriksjoner på å få bygge igjen matjord, mens jorda langs elva synes å ha svært lav verdi. Matjordas verdi synes å ha falt betraktelig, og fokus for NVEs prioriteringer i dag er liv og helse. Liv og helse har visstnok ingen sammenheng med mat i dagens samfunn? Hvordan kan vi sette liv og helse opp mot norsk matproduksjon? Hva når neste globale krise oppstår, og vi får en matvarekrise? Hugo Pedersen var en av dem som stilte spørsmål ved dette. Han luftet tanken om at vi bør ha et samlet kommunestyre som retter søkelys på tema, og kanskje bidrar til å få det løftet på høyere politisk hold. Kanskje Surnadal kan bli en foregangskommune når det gjelder å løfte verdien av matjorda vår?

Leder i elveeierlaget, Georg Solem, delte også sine tanker omkring den omfattende reguleringen av vassdragene i Surnadal som følge av kraftutbygginga i 62. Som en følge av endringer i vannstand hevder han at elva gror igjen, og at den dermed har fått en betydelig redusert evne til å ta unna større mengder vann. -Elva skal holdes åpen til en hver tid, også sideløp og flomløp må vedlikeholdes, poengterer han. -Har vi en 3.part som ikke har gjort jobben sin? spør Solem. Nå blir elva for smal, vannet får for høy hastighet, og selv de sterkeste elveforbygninger tåler ikke dette.

Andre igjen spør om det virkelig er slik at det er opp til den enkelte bonde å ta hele regningen, for en utvikling som åpenbart skyldes faktorer som vannkraftkonsesjoner og klimaendringer? Og hvem er det som ansvar for å følge opp med tilsyn og vedlikehold? Burde det ikke være en helhetlig og systematisk innsats langs hele elva dersom det skal ha best effekt? Ingen synes å ville ta verken ansvaret eller regninga, og norsk matproduksjon med den enkelte bonden, er den som blir skadelidende også i denne sammenhengen..