Gårdsbesøk:
Et levende landbruk - vår felles beredskap
Sola skinte varmt da politikere, fagorganiserte og bønder møttes til felles lunsj og samtale på gården til lokallagsleder i Surnadal Bondelag, Eirik Fiske, fra Austistua Fiske i Øvre Surnadal forrige onsdag. Tema var intet mindre enn muligheter og utfordringer i landbruket, sett i lys av utfordringer med økonomi, beredskap og klima.
Ordfører Hugo Pedersen ønsket velkommen til de besøkende. Av de frammøtte var det representanter fra fylkesstyret i Møre og Romsdal Senterparti, fylkesleder Olav Håkon Ulfsnes og organisasjonssjef Ane Støen Mittet fra Møre og Romsdal Bondelag, representanter fra Surnadal Senterparti og stortingsrepresentant Jenny Klinge.
Eirik Fiske fortalte om gårdsdriften på Fiske, den kan du lese mer om her.
Innledningsvis snakket Pedersen om målet med økt selvforsyning i Norge. Hvordan skal vi nå målet om å produsere mer av maten vi spiser? Ulfsnes fulgte opp med å fortelle om tallgrunnlaget for hvordan man regner ut årsinntekten til en bonde, og at denne stadig er tema for diskusjon.
- Det er avgjørende hvordan vi ser på bøndenes inntekt, slik at bøndene blir i stand til å fortsette å produsere maten vår, understreker lederen i fylkeslaget.
- Vi må ikke skjemmes
Jenny Klinge tok opp tråden i sitt innlegg, og snakket om matproduksjon og beredskap.
- Det er ekstra kjekt at vi snakker om dette i hjemkommunen min, smiler hun.
- Det er prektig hvor mye vi kan produsere her i Surnadal! Her kan vi nesten velge hva vi vil dyrke, kanskje med unntak av grønnsaker i stor skala. Vi har både god jord og rikelig med beiteressurser, forteller Klinge.
- Her kan vi produsere kjøtt og melk av rene råvarer, av en kvalitet som er i verdensklasse med tanke på dyrevelferd og lavt antibiotikabruk. Dette er ren og god mat, produsert på ressurser som ikke kan brukes til å dyrke menneskemat. Da er det viktig for meg å si at vi ikke må skjemmes av den maten vi kan produsere, oppfordrer Klinge, som er engasjert i debatten om kjøtt og klima på nasjonalt nivå.
Dette fortalte hun også om i et gårdsbesøk i Rindal i 2023.
- I dag snakker vi om økt selvforsyning i landbruket, matproduksjon på land, med andre ord. Her i Surnadal dyrkes det mest bygg og havre til dyrefôr. Men dette er god menneskemat også, som kan anses som beredskap om det blir krisetider, mener hun.
Slik jeg ser det, er enhver bonde vesentlig for landets beredskapsevne.
Stortingsrepresentant Jenny Klinge
Klinge har 12 år bak seg i justiskomitéen og sitter nå i næringskomitéen, og hun har jobbet med beredskap som tema i mange år.
- Vi må løfte i lag for å få økt selvforsyning. Da må alle forstå hva vi holder på med, og hvor vi vil, poengterer hun. Dette gjelder i alle debatter som påvirker landbruket, blant annet den om tallgrunnlaget for utregning av årsinntekt for bonden.
- Jeg er glad for alle framskritt de siste par årene, men det må skje mye mer fremover. Slik jeg ser det, er enhver bonde vesentlig for landets beredskapsevne.
Selvforsyning og selvberging
Klinge fortsetter med å fortelle at det nå er ønske om å få mer korndyrking tilbake til distriktene. Da er det viktig å bevare de lokale møllene, slik at bøndene ikke må bruke all fortjenesten på transport. Røv Mølle fungerer samtidig som et beredskapslager, og er slik en viktig forutsetning for beredskap.
- Mange tror vi er 100% selvforsynte om vi regner med fisken. Men i realiteten er bare 40% av maten vi kjøper produsert i Norge. Målet er at dette skal øke til 50%, forteller hun.
- For meg er det også viktig å snakke om begrepet selvberging. Det er hva vi spiser om det skulle skje en stans i importen. Hva er det vi faktisk kan produsere for å overleve? Da må vi forhindre at landet gror igjen, vi trenger alt arealet vi kan få om vi skal produsere mer, forteller stortingsrepresentanten. Hun tror det er her mye av potensialet for vekst ved behov ligger. Klinge avrunder med å oppfordre den enkelte forbruker til å ta aktive valg når de handler:
- Vi må velge norsk mat i dag, om vi skal ha norsk mat i fremtiden.
Ny satsning i Surnadal
Deretter tar ordfører i Surnadal, Hugo Pedersen ordet. Han forteller om en ny satsning i kommunen, et innbyggerutvalg for landbruk som skal opprettes allerede i høst. Dette skal bestå av både politikere, bønder, fagpersoner og innbyggere. Målet er at de ulike gruppene skal samles for å finne nye løsninger for fremtidens landbruk, og slik knyttes sammen og få økt forståelse for hverandre.
- Håpet er at Surnadal kan bli en foregangskommune
Ordfører Hugo Pedersen
- Jeg har en uformell arbeidstittel på utvalget: "Matvareproduksjon i fredstid og krisetid". Vi har mange muligheter i kommunen vår, og vi skal sammen se på hvordan vi kan øke matproduksjon og beredskapen vår lokalt, forteller en engasjert ordfører.
- Håpet er at Surnadal kan bli en foregangskommune på dette feltet ovenfor landbruksdepartementet, forteller han. Dette er noe han ønsker å få til innenfor sin periode som ordfører, da han kjenner sterkt på ansvaret for fremtiden til våre etterkommere.
Beredskap i alle ledd
Tidligere fylkesleder i Bondelaget, Oddvar Mikkelsen, bekrefter det Klinge og Pedersen har snakket om så langt. Han trekker frem at vi må ta vare på og tenke beredskap i alle ledd i verdikjeden. For landbruket er sårbart om fagmiljøene rundt forsvinner, både teknikere, rådgivere, sjåfører, møller og de som foredler råvarene er en del av at vår beredskap skal fungere i praksis.
- Vi er alle en stort kollegium, som kan hjelpe hverandre når det trengs. Jeg sliter som bonde den dagen jeg ikke har en nabo som kan trå til og hjelpe om det kniper, forteller Mikkelsen. Han håper både maskinførere, bønder, bank og flere blir inviterte med inn i det nye innbyggerutvalget for landbruk. Han nevner også utfordringen med at forbrukerne styrer matproduksjonen i så stor grad i dag.
- Vi kunne produsert mer mat, men det er krevende å få mer betalt for produktene våre, sukker han.
Unner bøndene hver ei krone
Jenny Klinge fortsetter samtalen rundt bordet. Hun vil utdype dette med beredskap ved krisetider. For hvor mye krise kan det bli? Hun synes situasjonen i verden gir grunn til uro, og sier at tidene kan skifte svært raskt.
- Levende beredskap krever et levende landbruk, sier Jenny Klinge.
- Surnadal har mye matproduksjon, og vi har vist gjennom mange generasjoner at vi har et robust landbruk her med mye kunnskap. Men samtidig ser vi at det gror igjen over alt, til tross for at vi aldri har hatt så mange maskiner til å hjelpe oss som nå. Jeg unner bøndene hver ei krone de får, og de bør få langt mer enn lønn i himmelen..
Mikkelsen tenker tilbake på tidene da det var vanlig med setring i Surnadal, og tror det var armoda som drev dem til å arbeide så hardt. Han undrer på om det er mulig å få med hele Stortinget på tanken om å ruste opp landbruket?
- Matproduksjon kan ikke være en del av et politisk spill før en valgkamp, det er ingen som er tjent med det, mener han.
Flere rundt bordet er enige med melkebonden. Velgerne må forstå viktigheten at norsk matproduksjon. For fallhøyden er stor om produksjonen faller, så fremt vi fortsatt spiser mat i fremtiden..
Pedersen synes også det er avgjørende at folk ser sammenhengene. Landbruket kan ikke være en markeringspolitikk.
Vi er i samme båt
Fylkesleder Olav Håkon Ulfsnes fra Møre og Romsdal Bondelag avslutter med å fortelle litt om økonomiske utfordringer i landbruket. Her nevnes både ekstreme kostnadsøkninger og normeringsgrunnlaget for utrekning av årsinntekta til bonden. Mikkelsen forteller at han for få år siden kunne kjøpe ei rundballepresse for 500 tusen, men at han nå må ut med 1,3 mill for den samme pressa.
- Hvordan skal vi ha mulighet til å gjøre nødvendige investeringer, uten at det må tas ut i markedet, spør han. Den økte målprisen på melk som har kommet på tampen av sommeren, tror de fleste rundt bordet det vil ta lang tid før de vil merke noe til. Bunken med regninger er for stor til at det vil merkes på lommeboka.
Jenny Klinge tror folk flest mangler kunnskap til å forstå sammenhengene og situasjonen for landbruket. Derfor blir inntektsløftet til bøndene tatt over budsjett, fremfor å legge på prisene ute i markedet. Det ville ha rammet de med dårlig økonomi ytterligere, i tillegg til alle kostnadsøkninger vi har sett på andre områder det siste året, tror hun.
- Vi er i samme båt, men virkelighetsoppfatningen er ulik.
Olav Håkon Ulfsnes, Fylkesleder Møre og Romsdal Bondelag
Ulfsnes avrunder med å understreke at vi alle bør ha samme mål, nemlig mat i fremtiden.
- Vi er i samme båt, men virkelighetsoppfatningen er ulik, tror Bondelagslederen. Både oppfatningen om båtens tilstand og retning er sprikende, og også om det er stille sjø eller full storm, for å utdype bildet.
- Det må snu før eller siden, det virker bare som at det tar for lang tid, avslutter Pedersen.