Bondelagsleder om Stortingets tallgrunnlag

- På vegne av bøndene og matproduksjonen i Møre og Romsdal er jeg først og fremst lettet, sier leder i Møre og Romsdal Bondelag Olav Håkon Ulfsnes.

Uten flertall for nytt tallgrunnlag hadde jordbruksforhandlingene, selve forhandlingsinstituttet, gått en usikker framtid i møte, skal vi tro fylkeslederen.

- En forutsetning for jordbruksforhandlingene er at vi har en måte å beregne bondens inntekt på som kan stå seg over tid. Det har vi med denne avtalen, sier Ulfsnes.

- Jeg hadde i utgangspunktet ønsket at det nye tallgrunnlaget skulle ligge enda tettere opptil bøndenes krav, men er fornøyd med at vi har et flertall på plass, legger han til.

- Landbruket er en langsiktig næring og bønder i vår region står overfor millioninvesteringer framover, enten det er i løsdriftsfjøs, gjødsellager for biorest eller andre tiltak. For å kunne gjøre disse investeringene er vi avhengig av forutsigbarhet, understreker Ulfsnes.

Innholdet i avtalen

Avtalen som de fem partiene har inngått, bygger på tallgrunnlaget som ble brukt i jordbruksoppgjøret i 2024, men med noen viktige endringer og tillegg:

· Timetall per årsverk i jordbruket blir redusert med 50 timer fra 1750 timer til 1700 timer. Reduksjonen skal skje i to trinn med virkning for kalenderårene 2026 og 2027.

· Regjeringa skal i vår legge fram jordbrukskonto[1], med virkning fra og med inntektsåret 2025.

· Nytt mål om at ti prosent av landets totale jordbruksareal skal være økologisk innen 2032, kombinert med virkemidler som stimulerer til økt omsetning og etterspørsel etter økologisk mat i markedet.

· Kraftig prioritering av Nord-Norge i neste jordbruksoppgjør.

En debatt som har rast over tid

Innholdet i et nytt tallgrunnlag er en debatt som har rast over tid, ikke minst i sosiale medier, og skapt splid innad i næringa, skriver bondelaget i pressemeldingen.

Fylkeslederen i Møre og Romsdal Bondelag regner med at debatten fortsetter, men håper næringa etter hvert kan stå samlet om å kjempe for bedre økonomi i landbruket.

- Økonomien i landbruket har vært svak over tid, og vi er ikke tjent med å kjempe mot hverandre. Saken er for viktig til det. Et flertall for nytt tallgrunnlag gir klare føringer for framtidige jordbruksoppgjør og forhindrer forhåpentligvis at matproduksjon blir offer for politisk spill etter neste stortingsvalg. Det er viktig for matsikkerheten vår i en stadig mer usikker verden, slår Ulfsnes fast.