Fjøsprat med Monica Moen Kvendset

I forbindelse med årets jordbruksoppgjør, har Trollheimsporten laget en serie med Fjøsprat. De siste ukene har dere fått hilse på flere av våre lokale bønder og hørt om stort og smått, drømmer og politikk. Nå er oppgjøret avklart for i år, og våronna nærmer seg slutten mange steder. Hva tenker bøndene nå?

Denne fjøspraten ble gjort 9. mai, men ble forsinket "på trykk" som følge av skribent med influensa.

Dagens bonde er Monica Moen Kvendset, Kvanne

Hva produserer du på gården?

- Her har vi nisjeproduksjon med ammegeit og eget gårdsbakeri. Vi kjøpte gården i 2017, så vi er fortsatt litt i oppstarten. Pr i dag har vi 50 vinterfôra geiter av kjøttrasen Boergeit. Men har som mål om å øke til 70-80 for å kunne møte etterspørselen på både livdyr og kjøtt, forteller Kvendset. -Det er mange som spør om vi har kjøtt for salg, og det ønsker vi å tilby. Men nå er livdyr så etterspurt, at vi nesten har problemer med å produsere nok dyr.

-I tillegg leier vi ut geiter til landskapsrydding med NoFence-klaver. Vi har ikke annonsert for dette, men alle er utleid også i år. Jeg tror mange får panikk for at eiendommen gror igjen, og de fleste har fått med seg at geiter er flinke til å åpne opp landskapet. Våre Boergeiter er som skapt for formålet, kan hun bekrefte.

- Gården har 150 mål dyrkamark, men vi leier bort nesten alt. Vi lager kun tørrhøy på jordet ovenfor fjøset her, ellers så kjøper vi igjen det vi trenger. Da slipper vi å investere i maskiner for en såpass liten produksjon.

- Bakeriet er en egen virksomhet, men samtidig en del av gårdsproduksjonen. Det stod her da vi flyttet hit, og jeg tenkte at det var synd at det skulle stå uprøvd, sier Kvendset. Hun har bakgrunn innen regnskap, men liker godt å bake. - Jeg har vært heldig med gode oppskrifter, og baker alt med kjærlighet. Så nå har det blitt en næring ut av det og, smiler hun. I fjor sa hun opp jobben på regnskapskontoret og satset fullt på gården. Hun markedsfører seg under navnet "Lia Gard".

Hva gjør du i dag?

- I dag har jeg flidd i fjøset. Vi er tomme for tørrhøy, så nå fôrer vi med silo. De liker det godt, men sorterer bort mye de ikke vil spise. I tillegg kryr det av geitekillinger her, så det blir en del rot på fôrbrettet.. Det skal bli godt å få dem ut snart!

Trollheimsporten er på besøk 9. mai, og blir møtt av en hel flokk med sosiale geitekillinger på tunet. - De er tamme ja, vi legger vekt på at de skal være enkle å håndtere. Alle har navn også, det er viktig å vite hvem alle er. Hvis ikke har man for mange, mener Kvendset som blir omkranset av ivrige kje på jakt etter oppmerksomhet. Snart skal mange av dem reise til nye eiere. - Derfor har vi tidlig kjeeing, så de er avvent innen beitesesongen starter. Det blir en del ekstra arbeid med flasker og rot i fjøset når vi gjør det på denne måten, men da er de leveringsklare når folk vil kjøpe.

Hva er du mest fornøyd med ved egen drift?

- Det må være sunne og glade dyr, og liv på gården! Tidligere har det vært melkeproduksjon her, men vi ønsket en annen type drift som passer oss bedre. Vi fikk støtte fra Innovasjon Norge til å bygge om til geitefjøs, det har vi ikke angret på. Geiter er så herlige dyr. Det er mange som synes det er positivt at vi satser, og det er nok litt i tida nå, tror Kvendset.

- Men det er viktig å gjøre det skikkelig, vi vil være en seriøs aktør. Alle geitene er registrert i Ammegeitkontrollen, og har alt på stell i forhold til vaksiner og dokumentasjon. Det er mye jobb med papirarbeid, Mattilsynet og oppfølging av NoFence-utleie. Man trenger noen år på å sette seg inn i alt, sier Kvendset.

- Vi kunne ha økt raskere, men jeg forsøker å holde litt igjen mens barna er små. Det er nok arbeidstimer som det er allerede. Vi forsøkte oss på ammekyr også, men det ble for mange tunge løft for meg. Så av helsemessige årsaker valgte vi å avvikle det. Men det må være lov å prøve seg på nye ting! Og det er tydelig at hun ikke er redd for å brette opp ermene og gjøre akkurat det. Siden 2017 har de totalrenovert huset, bygd om fjøset og bygd seg opp et godt rykte som livdyrprodusenter.

-Bakeriet er litt sesongbetont, men jevnt over er det godt besøkt. Jeg synes det er så trivelig at det kommer folk på tunet, og jeg er godt fornøyd med å ha skapt min egen arbeidsplass såpass fort.

Hva bekymrer deg?

- Jeg holder jo på med en litt annen type produksjon og blir ikke like påvirket av resultatet av jordbruksforhandlingene som andre. Men jeg synes det er tragisk om folk ikke skal orke mer. Det er mye jobb bare med dette, så jeg skjønner at de som driver stort nesten kan jobbe seg i hjel. Men det blir vanskelig å være selvforsynt når så mange må slutte. Det blir nesten tilbake til gamledager, at en må produsere det en trenger selv.

- Det hadde vært kjekt om politikere og folk flest fikk øynene opp for den innsatsen vi gjør, og viser at de setter pris på oss. Når man kjøper mat fra den norske bonden, så vet man hvor den kommer fra. Her kan folk få kjøpt hjemmebakst, helt uten konserveringsmidler. Rene varer, med andre ord. Det tror jeg folk setter pris på.

- Derfor synes jeg det er så fint å få kundene inn på gården. Da får de se hvordan vi produserer mat, og så får vi gode samtaler om norsk matproduksjon. Det er hyggelig, og så er det mindre jobb for meg som ikke trenger å kjøre ut til kunden med produktene mine. Hun var med på å starte opp med Rekoringen i Surnadal, men forteller at det svinger litt i lokal popularitet.

Hva drømmer du om?

-Det hadde vært artig å gjort noe mer ut av gården, og kanskje åpnet for at folk kan komme og hilse på flere dyr. Men det får bli på sikt. Jeg synes vi har fått til mye allerede, og fått realisert mye av det vi hadde tenkt i forhold til geit. Nå får jeg lage min egen hverdag, og det passer meg godt. Et mål er å få flere til å tørre å prøve geitekjøtt. Det er tross alt det mest spiste kjøttet på verdensbasis. Men det ser ut til at nordmenn trenger litt tid for å bli vant til tanken. Her er det masse potensiale! Det neste blir kanskje å utvikle en meny og selge kjøtt med ferdige oppskrifter fra bakeriutsalget.

Hva er din hilsen til de som sitter (satt) rundt forhandlingsbordet i jordbruksoppgjøret?

- Det føles litt urettferdig å skulle starte opp noe som bonde, men så føler man at man ikke er verdt noe. Slik er det ikke i andre næringer.. Dere må se hele folket, bygdefolket er også viktig. Ikke alle kan bo i byene.

- Og så tror jeg dere glemmer fort? Jeg trodde vi lærte så mye under pandemien, og at alle virkelig innså hvor fryktelig sårbart det er med import. Men selv med uroligheter og tørke i Europa, ser det ut til at import fortsatt skal være en for stor del av løsningen. Jeg er glad jeg har gård og kan ordne meg selv. Bønder vil gjerne hjelpe flere enn seg selv, men da må vi ha midler, sier Monica Moen Kvendset.

Hva er din hilsen til kolleger i Rindal og Surnadal?

- Ikke gi dere! Det må bli bedre tider. Det er mye arbeid og ansvar i dette yrket, og det er ekstra drygt når en føler at en ikke blir verdsatt. Men vi får bare stå på og håpe at fornuften slår inn etter hvert.

Trollheimsporten takker for fjøspraten og maten!

I neste og siste fjøsprat får dere møte far og datter som tenker høyt rundt fremtiden og overtakelse av gård på Honnstad.

De andre Fjøspratene finner du her:

Jon Landsem: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-politikk/fjosprat-med-jon-landsem/233131

Jan Henrik Moen: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-rindalsnytt/fjosprat-med-jan-henrik-moen/232602

Eirik Fiske: https://www.trollheimsporten.no/fjosprat-med-eirik-fiske/233332

Ole Kristian Sæterbø: https://www.trollheimsporten.no/landbruk-rindalsnytt-surnadalsnytt/fjosprat-med-ole-kristian-saeterbo/234209

Per Åke Jakobsson: https://www.trollheimsporten.no/kvanne-landbruk-politikk/fjosprat-med-per-ake-jakobsson/234614

Elisabeth Mathisen Asphaug: https://www.trollheimsporten.no/landbruk-politikk-sau/fjosprat-med-elisabeth-mathisen-asphaug/235123

Torleif Staknes: https://www.trollheimsporten.no/bofjorden-landbruk-politikk/fjosprat-med-torleif-staknes/235652