Laksefisket noe bedre i fjor etter bunnrekord året før

I 2021 var det den dårligste laksefiskesesongen i elvene noensinne. En del av dette kunne forklares gjennom tørke og vanskelige fiskeforhold, men i 2022 var det gode forhold mange steder. Totalfangsten burde derfor vært høyere. Norske Lakseelver, som organiserer forvaltningslagene i lakseelvene i Norge, mener dette er urovekkende.

– Vi er glade for at laksefisket i elv i fjor tok seg opp etter tidenes dårligste fiske året før, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Miljødirektoratet følger nøye med på bestandene av atlantisk laks, for å bidra til at de bevares og at det blir et høstbart overskudd.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har i dag publisert den nasjonale statistikken for fangst av laks, sjøørret og sjørøye i elv. Den viser at det i 2022 ble fanget 380 tonn laks i elv, 24 prosent mer enn i 2021 som var et år med historisk lave fangster. Fangsten ligger likevel et godt stykke under gjennomsnittet for de 10 siste årene, som er 411 tonn.

– Samtidig som det er positivt at laksefisket gikk opp i fjor ser vi at innstramningene i fisket som vi innførte fra 2021 er nødvendige. Vi har over tid vært bekymret for at færre laks enn tidligere overlever oppholdet i havet og kommer tilbake til elva. Dette bekymrer oss fremdeles, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Klimaendringer påvirker fisket

Agder skiller seg ut fra resten av landet med en nedgang i laksefangsten i elv på 24 prosent. I dette fylket har det ikke vært fisket med faststående redskap i sjø de siste to årene, slik at man kunne forventet noe mer fisk opp i elevene og dermed høyere fangsttall. En viktig faktor var den lange tørkeperioden som preget sommeren sør i landet.

– Lite vann i elvene påvirket ikke bare strømprisene, men også hvor mye fisk som klarte å ta seg opp i elvene i fiskesesongen. Dette er et konkret eksempel på hvordan klimaendringer påvirker fisket og naturmangfoldet, sier Ellen Hambro.

Reguleringer sikret levedyktige bestander

Også i sjølaksefisket gikk fangsttallene for atlantisk laks opp fra 98 tonn i 2021 til 134 tonn i fjor, viser SSB-tall publisert i november. Det kan være mange årsaker til at fisket varierer fra ett år til det neste, så det er vanskelig å si sikkert hva økningen i fangst både i elv og sjø fra 2021 til i fjor skyldes. Miljødirektoratet følger derfor nøye med på bestandene av atlantisk laks, for å bidra til at de bevares og at det blir et høstbart overskudd. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning kom i høst med en rapport som viste at færre laks kom tilbake fra havet til elvene i 2021 enn noen gang tidligere. På grunn av strenge reguleringer i laksefisket både i sjø og i elver var det likevel nok laks som deltok i gytingen i de fleste elvene til å sikre god reproduksjon. Det største unntaket er den svært viktige lakseelva Tana i Finnmark, der det på tross av fiskeforbud i elva og nærliggende sjøområder fremdeles er for lite gytefisk i elva.

– Den atlantiske villaksen er rødlistet som nær truet, og vi har et stort ansvar for å ta vare på den. Vi venter derfor spent på årets rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som vil fortelle oss om det også i 2022 var nok laks i elvene til å sikre levedyktige laksebestander, sier Hambro.

Nermere 100 000

I 2021 var det den dårligste laksefiskesesongen i elvene noensinne. En del av dette kunne forklares gjennom tørke og vanskelige fiskeforhold, men i 2022 var det gode forhold mange steder. Totalfangsten burde derfor vært høyere. Norske Lakseelver, som organiserer forvaltningslagene i lakseelvene i Norge, mener dette er urovekkende.

Elver med sur nedbør har blitt kalket og lakseparasitten Gyrodactylus salaris er fjernet fra over 40 elver. I disse elvene har laksen kommet tilbake i følge Norske Lakseelver.

-97 000 laks, er bedre enn den katastrofale 2021-sesongen, men det er fortsatt langt opp til det antallet vi hadde bare for noen få år siden. Utviklingen går feil vei mange steder, understreker generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.