Fjøsprat med Per Åke Jakobsson

I forbindelse med årets jordbruksoppgjør, har Trollheimsporten laget en serie med Fjøsprat. I de kommende ukene vil dere få hilse på flere av våre lokale bønder og høre om stort og smått, drømmer og politikk.

Nestemann ut er Per Åke Jakobsson, Hjellnes

Hva produserer du på gården?

- Her har vi 180 vinterfôra spel og gammelnorsk spelsau, samt 25-30 kystgeit. De sistnevnte har vi fordi de skulle holde ned krattet rundt gården mens sauene er til fjells. Men de er mest ivrige på frukttrær, så nå har de ringbarket absolutt alt vi hadde, sukker han. Og så har vi to islandshester, de er fine å ri i fjellet.

- Vi har omtrent 130 mål med gras og beite. Vi kjøper en del fôr, mest for å slippe å bruke de få godværsdagene vi har på at graset tørker. For noen år siden drev jeg mye av arealet, men det er stort sett bratt og tungdrevet. Prøvde å pløye ovenfor her et år, men da kom matjorda rullende ned bakken, ler han. Fjøset har han bygd selv i 2016 med materialer fra egen skog, med unntak av takstoler og betong. Langs veggene har Per Åke satset på vindnett, slik at det skal være god luft og et sunt klima året rundt. Jeg er livredd for at det skal bli for tett, forteller han. Spelsauen tåler kulda godt, og vi har frostsikre vannrør. Her skal vi ha friske dyr, og da er det viktig å begrense bakterievekst. Og jeg skal kunne kikke innom fjøset i festklær uten å måtte skifte etterpå!

Hva gjør du i dag?

- Akkurat når du kom, holdt jeg og den eldste sønnen min på med å gjøre klart et ekstraareal for de som har lammet. Vi tømmer redskapshuset og setter opp en stor fellesbinge der. Da får vi ryddet i alt rotet vårt en gang i året også, det er kjekt! Nå har halve besetninga lammet på 5 døgn, så vi har fylt opp alle lammebingene. Så det må jeg bare bli ferdig med. Jeg begynte med å montere det i går, men da virket ikke hjernen min i det hele tatt, så jeg måtte bare gi opp. I dag er jeg oppe på 50%, men du får ta det jeg sier med en klype salt, vitser Jakobsson som er inne i det 6 døgnet med intensiv lamming. Han forteller at søyene stort sett klarer seg selv. Men en time ekstra søvn kan fort bli en dyr time hvis noe går galt.

- Jeg er en vanvittig tidsoptimist. Ting tar alltid dobbelt så lang tid som det jeg tror. Og det er kanskje bra at jeg er sånn, hvis ikke hadde det vært mange prosjekter jeg aldri hadde orket å begynne på. Det må være kjedelig å være realist. Da tror jeg vi lar oss begrense, og vi ser bare alt som kommer i veien. Jeg liker å prøve selv for å finne ut av ting, sier Jakobsson.

Hva er du mest fornøyd med ved egen drift?

- Målet mitt er å drive det jeg har på en så god måte som mulig, og samtidig ikke bruke mer tid på det enn jeg trenger. Nå i lamminga og under sankinga er det litt jobb, men i vintermånedene bruker jeg i snitt 30 minutter på daglig tilsyn. Har ordnet meg sånn at jeg kjører ut rundball en gang i uka, da bruker jeg 1 time. Jeg har vært rundt og kikket mange steder før vi bygde, så jeg visste hvordan jeg ville ha det. Mange sier at fjøsarbeid er god trim, men da vil jeg heller gå på ski! Jakobsson jobber som snekker og driver sitt eget firma. - Jeg er veldig glad i variasjon, og synes det er avgjørende for min egen trivsel å få styre tiden min selv. Jeg har prøvd å være ansatt en gang, men aldri igjen!

- Noen kan jo påstå at du er bundet av drifta på gården? - Ja, men det har jeg valgt selv. Og hvis jeg ikke trives med det, så slutter jeg. Jeg har ikke investert mer i fjøset, enn at jeg kan bruke det til noe annet om jeg vil det. Men det fungerer godt, og jeg har lagt det på et rasjonelt nivå både i forhold til investeringer og arbeidsmengde, forteller Jakobsson. - Men det er utfordrende å finne folk som kan være med i lamminga. Heldigvis har jeg funnet ei grei jente som er med nå. Hun tar over i ettermiddag, og jeg gleder meg til å sove litt! Ja, og så hjelper Torill mye til, hun tar permisjon 14 dager i året for å bidra på gården.

Sauene går i fjellet omtrent seks måneder i året, de beiter i området vårt ved Nordviksula. De trives så godt at det aldri er noe problem med at de kommer ned. Men vi må passe på å hente dem før snøen legger seg. Det var et år jeg savnet tre stykker, og heldigvis hadde jeg sender på dem. Jeg la i vei, men etter hvert vasset jeg i snø til livet. Hundene markerte at det var noe lenger opp, så det var bare å jobbe seg oppover. Der fant jeg dem delvis nedsnødd, og måtte slepe dem nedover stien jeg hadde tråkket opp. Angret på at jeg ikke hadde truger da, det tok meg åtte timer å få dem hjem.

- Hvorfor spelsau? - Tja, jeg er vokst opp med reindrift ved Vågå. Så det måtte bli dyr som har naturlige instinkter og egenskaper. Og så er det kjekt at de har flokkinstinkt og er stedbundne. De holder seg på området vårt i fjellet, med ytterst få unntak. De føder stort sett greit, og vi har klart å få ned lammetallet til 2. I år er det 18-20 som får tre lam, og vi har bare 4 kopplam så langt. Det er bra, da blir det mye mindre sjanse for tap. Vi har litt problemer med jerv i perioder, men ellers er det ikke mange som ikke klarer seg. Spelsauen er gode mødre, og de som ikke er det slaktes ut fortløpende. De skal klare seg selv.

- Og så er jeg veldig fornøyd å kunne jobbe med hund i det daglige. Uten gjeterhund hadde jeg sluttet på dagen. Og uten sau, hadde det ikke vært så mye moro for hunden heller. Det henger nok sammen, så nå kan jeg verken slutte med hund eller sau, ler han. - Jeg forsøker å legge inn ei treningsøkt med hundene hver dag. Det er viktig at det er trivelig å være her, det skal være lystbetont og artig for hele familien. Samtidig som at alle vet hva det vil si å hjelpe til. Jeg tror de vokser på å få litt ansvar, så de har sine egne sauer, geiter og hester som de må stelle selv. Sammen med kona Torill Gjeldnes har han fire barn.

Hva bekymrer deg?

- For meg er det ikke krise om det ikke går an å drive, mat i Norge er ikke mitt ansvar. Familien min kommer til å ha mat uansett. Det er rovdyrpolitikk og betalingsvilje som avgjør om det går an å drive med sau. Slik det er nå, er det kjøpmennene som tjener på landbruket, sammen med de som selger innsatsfaktorene. Jordbruket kan ikke justere opp prisene selv, så sånn sett er det lurere for meg å være snekker. Jeg liker å holde kulturlandskapet i hevd og rydde beiter, men det gjør jeg for min egen glede.

Mange sauebønder klager på dårlig timelønn, men så sier de i neste setning at de ikke regner timer heller. Jeg tror tid er den dyreste innsatsfaktoren vi har. Og vi bruker tid uansett, enten vi velger å investere for å spare tid eller om vi gjør jobben selv. En er selv ansvarlig for de valgene en tar og den tidsbruken en legger opp til. Det er mitt valg å avgjøre om råd fra politikere eller rådgivere er lure, og om det vil fungere for meg og min familie.

- For hva er egentlig lukrativt da? spør han filosofisk. - Hva er det folk bruker pengene sine på, som gir dem mer lykke? Folk baserer gjeldsnivået sitt på å skulle jobbe mye, og da er de like låst som en sauebonde som trives hjemme. Det hjelper ikke med stor hytte og båt om du ikke har tid til å bruke det, tror Jakobsson. - Tiden er det mest verdifulle du har. Jeg vil ikke selge tida mi, verken til politikere eller andre.

- Så i praksis vil jeg heller fiske på fjellet med ungene mine, enn å investere i ny maskinpark. Sauen betaler ikke for maskiner, så en må i så fall investere fordi en har lyst. Jeg bryr meg ikke om hva andre tenker, det hadde vært slitsomt! Det å være småbruker er ikke så vel ansett, en må liksom drive stort for å være noe i dag. Og jeg tror ikke at tanken om hva andre tenker, er det beste å basere valgene sine på uansett. Det er viktigere at du selv trives. Og så kan det være artig å gi folk noe å snakke om, smiler Jakobsson lurt.

- Totalen må være at det er rimelig lystbetont å holde på. At du klarer å ha det artig underveis, det er det viktigste av alt.

Hva drømmer du om for landbruket?

- For min egen del er målet å bli flinkere på det jeg holder på med. Og som sagt å gjøre ting som er artig. Hvis alt kjennes drygt, så orker jeg ikke. Jeg vil ikke investere mer i sauene, det betaler seg ikke. Og traktor er kjedelig! Den har uansett en tendens til å gå i stykker, akkurat når en trenger den mest.

- Men om politikk og sånt, så virker ikke hjernen min nok i dag til å uttale meg så veldig. Og det er kanskje bra, da kunne mange ha blitt provosert. Haha, men de vet det godt selv, de som tenker annerledes enn meg. Jeg sier det rett ut. Men vi er gode venner likevel, heldigvis. Jeg vil folk bare vel. Men for min del har jeg brukt mer enn nok tid på ting som stjeler tid fra det livet egentlig handler om: Tid med ungene og familien og relasjoner til andre mennesker. Det er trist med alle bønder som går så mye alene i arbeidet, uten å ha fritid.

Hva er din hilsen til de som sitter rundt forhandlingsbordet i jordbruksoppgjøret?

- Jeg følger med, selv om jeg er i lammetåka akkurat nå. Jeg skulle ønske at man fikk mer igjen for det man faktisk produserte, ikke bare for å ha sau. Dyretallet man sender til fjells påvirker også utbetalingen, her kunne vi fått mer, mener Jakobsson.

Hva er din hilsen til kolleger i Surnadal og Rindal?

- Jeg tror en skal høre på seg selv først og fremst, og velge hva en vil bruke tida si på i større grad. Vi må gjøre det beste ut av det, i den tida vi har fått til rådighet. Og så vil jeg anbefale å kutte ut landbrukssider på sosiale medier, der er det bare masse dårlig stemning. Velg heller å bruke tida på noe artig! Unngå å ta valg du kan leve av, men som du ikke kan leve med.

Trollheimsporten takker for fjøspraten og maten!

De andre Fjøspratene finner du her:

Jon Landsem: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-politikk/fjosprat-med-jon-landsem/233131

Jan Henrik Moen: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-rindalsnytt/fjosprat-med-jan-henrik-moen/232602

Eirik Fiske: https://www.trollheimsporten.no/fjosprat-med-eirik-fiske/233332

Ole Kristian Sæterbø: https://www.trollheimsporten.no/landbruk-rindalsnytt-surnadalsnytt/fjosprat-med-ole-kristian-saeterbo/234209

I neste reportasje skal vi øverst oppi Lommundalen, der er det full vinter!