- Det er for galt at vi ikke kan mer om vår lokale kultur

Arbeidsutstilling

Sigrid Fivelstad har tilbragt et halvår i hjembygda si Rindal for å drive med kunst. Hun har tilbragt dagene i besteforeldrenes gamle hus, på museet, i digitalarkivet, i skogen og på saga. Her har hun gått på skattejakt, og funnet mange unike kunstuttrykk som skal være særegne for Rindalsområdet.

Nå åpner hun dørene på skimakerlåven for å la folk få se hva hun har jobbet med denne våren og sommeren. 

Les mer om Sigrid Fivelstad i vår forhåndsomtale av utstillingen her.

Klokken fem på elleve fredag formiddag, er det allerede flere som har møtt opp for å få med seg anledningen. Sigrid selv tar i mot, og forteller villig om de ulike arbeidene.

- Ikke noe av dette er ferdig, det er bare så langt jeg har kommet, understreker hun. 

Et av målene for oppholdet i Rindal var å undersøke lokale håndverkstradisjoner. Og det er tydelig at hun har funnet mer enn nok til å la seg inspirere. Hun er godt i gang med å utforske forskjellige uttrykk, både i form av utskjæringer i tre og ådringsmaling. 

Alt må læres

Ved inngangen har hun satt frem flere emner i bjørk, som skal bli til utskjærte skistaver. 

- Det er typisk for Rindal, med disse flotte skistavene fulle av mønstre og dyr, forteller hun mens hun viser frem en stav. 

Den har datering helt tilbake til 1882, og kommer fra hjemgården i Rindal. Nå håper hun å lære seg teknikken, samtidig som hun kan hente frem en del av mønstrene fra datidens kunstuttrykk. 

- Kan du treskjæring også?

- Ja, jeg har faktisk studert indonesisk treskjæring under et studieopphold der for noen år siden. Da slo det meg, at jeg aldri har lært dette hjemme. Vi har jo en rik kultur for blant annet treskjæring her, men jeg har liksom ikke oppdaget det før nå, forteller Fivelstad.

- Tenk så mye tid vi bruker på å lære oss ting fra hele verden, mens vi glemmer det som ligger oss nærmest, sier hun ettertenksomt. 

- Det samme gjelder ådringsmaling. Det var jo så utbredt her, men vi ser oss blinde på det og glemmer denne tradisjonen. Nå vil jeg lære meg teknikkene, og løfte det frem i dagens lys. Det er så mye å hente her, og jeg er bare i startgropa.

Flere av de frammøtte spør om hvordan hun gjør det når hun maler. 

- Det er mye vann og søl, og det renner som bare det. Man må arbeide raskt. Hvert treslag krever ulike teknikker, og det er dette jeg må lære meg, forklarer hun. 

Sigrid har valgt å jobbe på bomullspapir, og måtte prøve seg frem en del for å forstå hvordan malingen oppførte seg på papiret. I gamledager ble ådringsmaling først og fremst brukt på ordinært treverk, for å etterligne mer eksklusive treslag som mahogni og eik. 

Etterlysning

- Og så har jeg latt meg inspirere av de mange fine mønstrene jeg har funnet i både tekstiler, maling og treverk her på museet. Disse har jeg forsøkt å kopiere og lage trykkblokker av. Jeg har hatt dårlig utstyr tilgjengelig, så det ble som det ble, sier Fivelstad. 

- Men det var først og fremst for å dokumentere dem, og lære meg hvordan det gjøres. Jeg skulle gjerne gått i lære hos noen som kan faget, som har skjært ut slike trykkblokker fra gammelt av. Kanskje det er noen der ute som kan vise meg? Da ville jeg blitt veldig takknemlig.

Nå går ferden tilbake til Bergen, hvor hun bor til daglig. Men prosjektet er på ingen måte over, og bilen blir nok rimelig full av bjørkeemner, store ruller med bomullspapir og trykkblokker. Det blir spennende å se hva Sigrid Fivelstad får til med de lokale uttrykkene fra Rindal fremover.