Rindal skimuseum 10 år

8 personer sitter i en halvsirkel på en scene.
Fra venstre; Kjell Ulstad, Iver Jønland, Arnt Hårstad, Johan Landsem, Erling Magnar Kvam, Ove Aunli (bak), Berit Aunli og Terje By.

Hedrer Magne Myrmo

Skiløper, smører, skitrener, motivator og fotballspiller.

Publisert Sist oppdatert

Utsolgt

Det ble tydelig at norsk skihistorie står sterkt i Rindal da Rindal skimuseum inviterte til hedersaften for Magne Myrmo i forbindelse med k'Kulturvøkku. Billettene ble utsolgt ikke mindre enn tre ganger bare siden søndag. Først ble lokalene på Rindal Skimuseum for små, det samme skjedde med Attanova i Rindalshuset med sine 133 seter. Arrangementet ble derfor flyttet til Torshall. Der er det plass til 240 i salen og salen var fullsatt. Parkeringsplassen utenfor Torshall var helt full allerede 30 minutter før start.

En sal med mange mennesker som sitter
Full sal på Torshall

Ble hedret i Torshall

Rindal skimuseum er 10 år i 2024 og dette feries med flere arrangementer. En hederskveld for Magne Myrmo er en av de og programmet er fullspekket med kjendiser fra skimiljøet rundt Myrmo. Hovedpersonen var selv forhindret fra å delta på grunn av egen helse, men hans kone Mona representerte familien. 

En mann med et par ski på en scene. Bilde av en skiløper i bakgrunnen
Terje Bye viser frem Landsemski av tre. Bilde av Magne Myrmo i bakgrunnen

Avdelingsleder ved Rindal skimuseum åpnet kvelden med å ønske velkommen og presentere programmet. Hun roste gjengen rundt Torshall som klarte å åpne dørene for over 200 personer på kort varsel, med både servering og alt det praktiske rundt. Børset hadde invitert ordfører i Rennebu, Per Arne Lium og ordfører i Rindal Mildrid Kattem Aune, som begge holdt et kort innlegg. Aune var glad for at samlingen til Myrmo var kommet til Rindal skimuseum. 

Terje By, skribent, foredragsholder og skientusiast, kom på scenen med et foredrag om Magne Myrmo sin karriere. Bye åpnet sitt foredrag med følgende kommentar: 

– Jeg har ikke sett så mye skifolk på ett sted siden jeg var i ølteltet i Oberstorf i 1995. 

Bye viste bilder og fortalte historier fra Myrmo sin merittliste. Høydepunktet i hans karriere var nok VM-gull i Falun i 1974. Dette rennet var legendarisk, da han ble/9999999999 den siste verdensmester på treski den dagen. På dette skirennet hadde de smurt opp to par ski til alle de norske løperne og Myrmo har i ettertid blitt spurt om han var sikker i sitt valg av ski den dagen. Han svarte da:

– Jeg fikk ta det paret som var best. 

Noe vi i ettertid kan si han lyktes med. 

Bye fortalte at Myrmo ble invitert til Amerika for å gå showrenn. Da han kom tilbake, var det rett på 15 km i Sapporo på torsdag, og fredag var det 5 mil. Der fikk han en skikkelig sprekk etter 35 km og kom seg akkurat i mål. Han måtte da støttes i garderoben og uttalte da selv:

– Æ vart visst klar ja.

En person på en scene ved en talerstol. På skjerm bak han står tre menn med hvert sitt skipar oppreist langs kroppen
Harald Grønningen, Oddvar Brå og Magne Myrmo var alle raske i sporet

Smører, trener, skiløper, servicemann og motivator

Etter at Myrmo la opp som aktiv langrennsløper ble han trener for kvinnelandslaget og smører for landslaget. Han blir beskrevet som er rolig mann og en god lytter. Han arbeidet også i Landsem-konsernet fra 73 til 86, og samarbeidet tett med daglig leder der, Johan Landsem. Etter dette jobbet han et par år for Madshus. 

Myrmo ble kalt en professor på smøring av ski og hadde tro på enkle metoder. Fra 1999 til 2007 var han tilsatt som smører for det estlandske landslaget, og jobbet da med en av Norges sterkeste skikonkurrenter. I 2006 reiste det norske laget med et kobbel av personale rundt seg, blant annet hadde de med en meteorolog i troppen. Til tross for dette ble det dårlige resultater for Norge, mens Estland gjorde det godt. Myrmo uttalte da: 

 Jeg er ingen meteorolog jeg, men har den vanen om å se ut gjennom vinduet før jeg legger på siste laget. 

Myrmo hadde mange gode tilsvar og kunne svare godt for seg. Terje Bye fortalte at han en gang sa til Myrmo at han sannsynligvis var verdens mest undervurderte idrettsutøver. Myrmo svarte opp denne kommentaren med: 

- Det er mulig det, men det er ikke noe jeg kan gjøre med. 

Rindal skimuseum hadde fått tak i filmen fra vinnerløpet til Myrmo i9199116 Falun i 1974 og viste deler av denne. Selv om alle visste hva resultatet ble var det spenning i salen, samt en god del latter. Det kan observeres at stilen i langrennssporet har endret seg noe, fra å sitte på huk og gynge, til hockystilling i nedoverbakkene blant annet.

Kvelden på Torshall avsluttes i sofaen

På tampen av kvelden hadde Terje By invitert en knippe skientusiaster som kjenner Myrmo godt til en samtale i sofaen på scena. Her var Kjell Ulstad, Iver Jønland, Arnt Hårstad, Johan Landsem, Erling Magnar Kvam, Ove og Berit Aunli. De fortalte om sine opplevelser med Magne Myrmo. De beskrev han som et ordensmenneske og kom med kommentarer som: "han slengte ikke bare et par joggesko i bilen," "noen kunne fanget opp noen triks på orden her" og "han hadde til og med tellekant på skittentøyet sitt".

6 menn sitter i en halvmåne og ler. En kvinne i hvit bukse og rosa genser står foran med siden til oss.
Det er stort engasjement når historiene fortelles fra sofakroken. Berit Aunli forklarer med hele seg

Ove Aunli fortalte om sitt første møte med landslagstreninger med de store gutta rundt Myrmo. Det var ingen kjære mor og komme dit på trening. De kjørte nykomlingene så hardt at når de kom inn fra trening første dag, så kunne de ikke bli med å løpe neste dag. De var altfor stiv til det. "De forsøkte å ta livet av oss," fortalte Aunli. Kvam og Hårstad fortalte om dugnadsånden i Gunnesgrenda, der Myrmo vokste opp. Her var det laget dugnad for å få til skiløyper til Myrmo kom hjem.

Sommerskirenn i 1978

I Rennebu ble i det i 1978 arrangert et sommerskirenn. Sent på våren ble snøen skuflet sammen og lagt i skyggen. Oppå den ble det lagt et lag med sagflis, slik at den skulle holde seg til rennet skulle være rundt St.hans, noe de også lyktes med. Da dagen kom, fikk de lagt ei tynn stripe med snø for å få til et spor og til skistavene. Det de fort oppdaget var at snøen ble veldig løs. For å løse dette problemet hadde en av den eldre generasjon hørt at det skulle hjelpe å ha på rødsprit på snøen og at det det ble et "skart føre." Når det var tenkt, så ble det også gjennomført. Resultatet ble et godt skareføre og en sterkt lukt av rødsprit. Ove Aunli kan bekrefte at det var renn, men husker ikke lukten av rødsprit. Det spekuleres i om dette er det eneste skirennet som er gjennomført på rødsprit. 

Inne i et museum med mange glassmontere. Folkemengde mellom
Det var mye folk på Rindal skimuseum

Rindal skimuseum hadde åpent for alle som ville inn og se utstillingen, til drikke og lett servering, og nærmere 70 personer tok turen innom. 

Powered by Labrador CMS