Emil på tunmesse

Fleire bilde lenger nede!

Preiketeksta var frå Matteus 7, 15-20:

15 Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
16 På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler?
17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Hvem vet hvem som er sann, og hvem som er falsk?

I både Det gamle testamentet og i det nye testamentet blir ordet «profet» i utgangspunktet betegnet en som forutså framtiden, så er betydningen i både GT og NT en som har status som religiøs lærer.

At en profet blir betegnet som falsk, kan uttrykke to ting samtidig: for det første at han forkynner falsk lære og for det andre at han er drevet av egen vinning, altså av falske motiver.

For de av oss som finner glede i å jobbe i hagen, med vedlikehold av ulike sorter, vet at dersom plantene, buskene eller blomstene blir vedlikehold og passet på, så vil de spire år etter og, og de vil sannsynligvis være stødig pynt i hagen din.

I dagens evangelietekst beveger vi oss mot slutten av Bergprekenen, og Jesus virker så ivrig og engasjert, at han virker nærmest sint.

Dagens evangelietekst presenterer oss for ulike alvorlige advarsler.

Allerede innledningsvis blir vi presentert for «ta dere i vare!». Advarslene retter seg mot store bekymringer, og det vi skal bekymre oss over, det er falske profeter.

Hva er falske profeter, og hva er forskjellen mot gode profeter?

I dagens evangelietekst advarer Jesus mot falske profeter, ved å ta i bruk metaforer knyttet mot hvilket tre som bærer best frukt. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler?

Det samme uttrykker Jesus så enkelt, et godt tre kan verken bære eller gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan verken bære eller gi god frukt. «Derfor skal dere kjenne dem på fruktene».

Her må vi se på hvilke frukter som viser seg i livet til den som utgir seg for å være en profet. Uten at vi skal stille urimelige krav til livsstil og oppførsel – for profeter er tross alt også mennesker – må vi kunne forvente et liv som vitner om kristne verdier. Og vi kan også observere hva som skjer i den kretsen av mennesker som” profeten” samler rundt seg – om de også merkes av en guddommelig innflytelse og lever deretter.

Dette er ofte noe som ikke kan avgjøres umiddelbart, men dersom vi gjør våre observasjoner over tid, er det som regel mulig å finne tydelige indikasjoner som viser om dette er fra Gud eller ikke.

En skikkelig fruktdyrker ville neppe tatt vare på et dårlig tre som ga dårlig frukt. For en fruktdyrker har bruk for trær som bærer frukt, ikke for trær som er målstenger. Trolig visste Jesus mer om fruktdyrking enn om fotball for å ta et eksempel. Han visste enda mer om Guds rike og om falske profeter.

Mot slutten av Bergprekenen legger han stor vekt på å lære sine disipler å lytte til de rette stemmene, bygge på det rette fundament. Men det er ikke alltid så lett å skjelne stemmer fra hverandre. Det er ofte vanskeligere å avsløre godt forkledde tornebusker.

I den åndelige veiledningen kalles dette å skjelne mellom godt og ondt. Det er ofte en krevende oppgave, for det onde kommer ofte i de mest tilforlatelige og fromme forkledninger. Men kanskje vi kan prøve fruktene på hvordan de smaker, eller på hvordan de virker på oss?

Når jeg hører forkynnelse eller leser en bok, vil jeg spørre: Forankrer dette min identitet i det jeg gjør og vil framstå som, eller i det å være skapt og elsket av Gud? Bidrar dette til å snevre inn mitt og andres livsrom, eller frigjør det oss til å utfolde evner og kjærlighet? Etterlater dette meg en følelse av uproduktiv oppgitthet?

Ofte vil jeg oppdage at det ikke er ordenes eleganse eller retorikk som er avgjørende. Like gjerne er det ordenes sensitivitet og temperatur som gjør inntrykk og leder meg på rett vei. Noe jeg vet for min egen del om en god fruktdyrker.

For det første vil en god fruktdyrker plante trærne i næringsrik jord.

Det er ikke likegyldig hvor jeg henter impulser og næring. Jeg kan velge på et rikholdig koldtbord av kilder som mer enn gjerne vil si meg noe. Jeg kan velge dybde i stedet for overflate. Jeg kan velge Gud i stedet for hvem som helst andre.

Og la det være sagt en gang: Det er ingenting som tyder på at jeg er sikret mot det overflatiske og kommersielle hvis jeg velger den religiøse sendeflaten. Noe kan jeg velge, men det er ikke alt som er opp til meg: jeg kan ikke velge om Gud finnes. Jeg kan bare velge å ta Gud på alvor. Jeg kan ikke velge hva som er sant og godt. Jeg kan bare velge å la det sanne og gode prege meg. Jeg kan ikke velge om jeg skal bli påvirket. Jeg kan bare velge hva som får påvirke meg mest.

For det andre vil en god fruktdyrker beskjære trærne.

Det er sant menneskelig å møte motstand. Ingen av våre grenser vokser inn i himmelen likevel. Håp blir brutt, forventinger blir skuffet. Men Gud bruker det som er og det som skjer, slik at røttene kan festes på dypere steder.

Bærer jeg god frukt?

Jeg vet ikke, for i min grenseløse inhabilitet kan jeg ikke se meg selv klart. Men når jeg vender meg til Jesus, ber jeg om en sesong til i hans nærhet, enten som en fruktløs stolpe i et fotballmål eller aller helst som en gren med blomster og smakfulle frukter.

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og skal være en sann Gud fra evighet til evighet.

Amen.