Svarrabærje med ARMODgeddon:
Det blir bare to forestillinger,
så nå er det førstemann til mølla!
Svarrabærje teaterlag er i rute med forberedelsene til årets revy ARMODgeddon. Armod er den røde tråden i forestillingen, armod på lokalt og nasjonalt nivå, mest lokalt, med en internasjonal touch.
Trollheimsporten stakk innom kulturhuset for å prate med revygjengen da de hadde øving i helga, og alt tyder på at de har full kontroll. Vi tok en prat med Håkon Solem, Ingrid Ranes og Olav Mogstad fra styret i teaterlaget. De forteller at årets revy er det beste de har gjort på mange år. De har jobba med dette siden januar.
Godt stoff, men for tett på premieren
Håkon sier at de denne gangen var tidlig ute med å lande konseptet og finne den røde tråden. Dermed har de fått mulighet til å skrive numrene slik at de passer til konseptet, i stedet for å tilpasse allerede ferdigskrevet materiale til en felles rød tråd. De har sett helheten hele veien, og det er suksessfaktoren som har gjort årets forestilling ekstra bra, mener han.
Med glimt i øyet legger han til at lokalpolitikerne gjerne kan slutte å lage godt stoff til dem så tett inntil premieren. For de har allerede nok... Han sikter kanskje til den nylige diskusjonen rundt åpne eller lukkede politiske møter?
Veldig bra billettsalg, men...
Det er satt opp to forestillinger av ARMODgeddon. Denne gangen prøvde teaterlaget å legge grunnlag for å sette opp ei ekstra forestilling. Ved å få i gang billettsalget tidlig håpet de å få solgt mange nok billetter i god tid, slik at de kunne være rimelig sikre på å få solgt mange til ekstraforestillingen også. De starta med billetter til Early Bird-priser, og tilbød bedriftspakker, så flere bedrifter har valgt ta dette som årets julebord. På lørdag blir det nemlig mulighet for en helaften. Svarrabærje samarbeider med hotellet, så publikum kan starte kvelden med en god middag, se forestillinga, og så gå ut og kose seg etterpå!
De forteller at de hadde satt en tidsfrist for å avgjøre om det er grunnlag for en ekstra forestilling. Ved lunsjtid lørdag tok de en oppsummering på billettsalget. Da var det 390 solgt av 604 billetter, og det nesten tre uker før premieren. Det er mye bedre salg enn de har hatt tidligere, og de er for så vidt fornøyd med det. Men det er fortsatt ikke nok til å rettferdiggjøre fredagsforestilling med nye 302 billetter. Håkon, Ingrid og Olav synes det er veldig synd, for de mener at forestillingen hadde fortjent tre fulle saler.
– Folk går glipp av mye bra, slår de fast.
De er klar over at de la lista høyt. Olav oppsummerer det slik:
– Det var et hårete mål, og vi greide det nesten.
Håkon presiserer at det ikke er økonomiske hensyn som gjør at de dropper fredagsforestilling, på tross av enestående billettsalg så langt.
– Vi hadde ikke trengt å selge mer enn ca 75 billetter til den forestillingen for å ikke tape penger på det, men det er mye viktigere for oss at stemningen i salen og dynamikken mellom oss aktører og publikum er god. Det er en selvforsterkende god effekt når stemningen er god i salen, og det håper jeg de som faktisk rekker å kjøpe billett også reflekterer bittelitt over, smiler han.
Nå er det altså bestemt at det bare blir to forestillinger, og de er helt sikre på at detP blir bortimot fullt hus begge kveldene. Styret i Svarrabærje håper at de nå legger et grunnlag for at folk bestiller billetter tidligere neste gang det blir revy, slik at det kan bli tre forestillinger.
Godt og inkluderende revymiljø
Årets revy kan by på noen gledelige comeback og noen nye fjes. Ingebrigt Røen er en av de som har vært med tidligere, og kommet tilbake. Nils Inge Aasgård har ikke vært med Svarrabærje før, men han er kjent for publikum gjennom blant annet Merry F***ing Christmas. Det er med noen helt nye fjes, og alle som var med i fjor er fortsatt med, kun med unntak av de som har flytta. Det viser at folk trives med dette, og er villige til å bruke en del tid på det.
Styret understreker at de stadig er på rett vei med tanke på å bygge opp miljøet som en kreativ, inkluderende, og ikke minst trivelig og morsom arena.
Denne gangen blir det 22 aktører på scenen. Den yngste er Tore Flostrand på 13 år, og den eldste er Øyvind Holte, som er 80 år.
– Selv om vi er mange aktører, så er det fortsatt plass til flere. Økt mangfold på scenen er bare positivt, og vi vet at det er flere gode kandidater ute i dalføret som har det i seg. Både av navn som mange har sett før, og navn som kanskje ikke har turt å ta steget ennå. Se bare på Olav, som omtrent på rekordtid, bare to år etter at han ble med, har etablert seg i humormiljøet i bygda, påpeker de.
– Vi trenger noen som kan holde oss i ørene
Instruktør Siv Smistad fra Sunndalsøra er dramalærer ved Sunndal kulturskole. Bakgrunn for å hente inn Siv var at Svarrabærje også tåler impulser utenfra av og til. Styret, som også er prosjektledelse på revyen slik strukturen har utviklet seg, mener selv at de er oppegående og informerte folk, som har pulsen mye som foregår i bygdebildet.
– Derfor er det kanskje like viktig med en som kan holde oss litt i ørene og ha en mye mer objektiv tilnærming til hva som fungerer og ikke ut fra tekst, scenografi og spill. Så får vi supplere i de tilfeller der kjennskap til sak eller person er poenget i seg selv, sier de.
Rolf Paulsen kapellmester, og det er de svært glade for.
– Rolf er både kreativ og løsningsorientert, og begynner samtidig å kjenne oss etter hvert. Det gjør at vi blir enda bedre på å finne gode løsninger, sier de.
Rolf har med seg Preben Joramo på bass, og Maldito-duoen Gard Rognskog på trommer og Jon Olav Alstad på gitar, mens lyd og lys styres av Dreamfarm.
Armod i stort og smått - mest smått
Ingrid og Olav forteller at de ligger veldig godt an tidsmessig i år. De er, som nevnt, veldig godt fornøyd med det de har fått til, og de tror at dette skal bli ei skikkelig bra forestilling.
– Vil dere fortelle litt om innholdet i revyen?
De svarer at det er mye som skjer i verden, mange bekymringer på makronivå, og de tar vel tak i noen av de samme bekymringene på mikronivå. Noe av poenget er kanskje at de små hverdagsproblemene kanskje nettopp er det, små, sammenlignet med all armoda ellers i verden. Er det så farlig, egentlig? Vi har det kanskje ikke så ille, tross alt? Kan vi ta det med et smil?
– Sammenlignet med veldig mange andre, så har vi det egentlig godt, vi som bor i Surnadal, smiler Ingrid.
– Jeg håper at folk ser seg sjøl litt utenfra når vi står på scenen. Kanskje de kjenner seg litt igjen, legger Olav til.
– Blir det mange parodier på enkeltpersoner?
Ingrid og Olav svarer at det kan forekomme. Men da går det ikke på privatpersoner. Det går heller på deres rolle i samfunnet. Ingen skal grue seg til å komme på revy. De skal helst glede seg.
– Vi er ganske snille, egentlig, smiler de.