Betraktninger fra salen

Betraktninger fra salen 23.10.2022

Denne gangen sitter jeg i salen, betrakter mange talenter som kommer frem etter hvert som at aktørene stadig blir med kjente og trygge på hverandre. Jeg er leder i Svarrabærje teaterlag og fullstendig inhabil naturligvis, men jeg har lov til å være stolt av gjengen min.

«Det er omågjort å gi slipp», sier Ingebrig Røen. Ja, «slipp vettet », sier nå jeg. Det siste året har Svarrabærje teaterlag hatt en enorm rekruttering, hele 12 nye aktører til sammen på revyen i mars og nå til helga, som deltar denne gangen. To andre var også med i mars, men har flyttet ut av bygda.

Denne ganger har vi ikke latt oss påvirke av pandemi, da den heldigvis er under kontroll og tonet ned. Det dreier seg heller ikke om Svinvika, nei nå er det andre steder av bygda som er i vårt søkelys. Jeg tenker at mange vil kjenne seg igjen der de står og venter på grønt lys oppover hele dalen vår. Kanskje flere enn meg kjenner på irritasjon over å vente, ikke ett sted, med hele tre plasser på mindre enn 15 km. Og til hvilken nytte? Ja, det kan være vanskelig å se når man freser nedover bygda for å komme seg på jobb eller revyøvinger i all hast. Det stilles spørsmålstegn om; Hvor trangt skal det egentlig bli på Røv? Hva gjør vi med legemangelen? Finnes det troll i Trollheimen?

I denne revyen vil dere møte leger, pasienter, vikinger, kyr, høner, hane, ansatte på coop, produksjonsmedarbeidere, lærere, bøgdadyr og den vanlige mannen i gata. Kanskje du ser deg selv på scena? Eller naboen?

Og hvem har ikke drømt om å se Moskus når man kjører over Dovre?

Før vi gikk i gang med den tredje revyen på ett år, så var flere av oss erfarne revyentusiaster noe skeptisk, da vi var usikre på om det var mulig å få inn nok tekster til en helt ny revy. Imidlertid ble denne skepsisen gjort til skamme, da det kom inn flere nummer enn på mange år. Kreative nykomlinger har skrevet så mange nummer at det er vanskelig å holde tritt. Mange er blitt tatt bort, spart til senere og endret på. Vi tror at vi har fått med mange gode nummer med mange gode poeng og ikke minst en god porsjon galskap. Hvor mye galskap er for mye?

Jeg håper bygdas innbyggere, og andre, nå tar turen til Surnadal kulturhus og støtter opp om våre talenter. Det er dere som publikum som kan gi den eneste tilbakemeldinger som betyr noe, det er deres tilbakemeldinger som gjør at vi får lyst til å lage nye oppsetninger. Så kan vi love dere at vi ikke skal sette opp en fjerde forestilling på ett år.