Nasjonalromantikk i Stangvik kirke

Tarrakarrain – del 1

Lørdag 10.juni var vi så heldige å få besøk fra Averøyas eminente mannskor Tarrakarrain. Mannskoret, som ble stiftet i 2005, teller ca. 40 korister, og har holdt konserter i kirker og katedraler i utlandet, men det er visst nok første gang mannskoret holder en kirkekonsert i hjemlandet, så det var sannelig på høy tid.

Korets dirigent Jørund Enzenbach kan fortelle at repertoaret i kveld handler i det store og hele om nasjonalromantikk, ispedd «noko attåt», og starter friskt opp med Edvard Griegs «Sangerhilsen», som var skrevet for mannskor til Landssangerstevnet i Trondheim så tidlig som i 1883. De fortsetter med «Gud signe vårt dyre fedreland» før vi får høre den vare og fine «A la nanita nana», en spansk vuggevise, som speiler en unges lynne. «Som en Nattergal i jungelen, synger og gråter – Vær stille mens vuggen svinger». Så får vi Franz Schuberts fine «Sanctus», eller «Hellig, hellig, hellig» på norsk. Her fortalte Jørund med glimt i øyet at en gang de opptrådte utendørs med denne sangen så blåste det så sterkt at de «sang seg tå så gælle, som dæm alder ha gjort fær». Koret avslutter den første avdelingen med «Ave Maria» av Carl Arnold.

Kåseri

Bernt Bøe kåserer deretter om temaet «Kyrkja vår – Stangvik». I forbindelse med 125-årsjubileet for nåværende Stangvik kirke, så har Bernt Bøe skrevet en ny bok om lokalt kirkeliv i Stangvik frå gammelt av og opp til nå. Bernt forteller om de 3 kirkene i Stangvik som vi vet om. Stavkirken fra 1407, korskirken fra 1784 og nykirken fra 1897 forteller mye historie. Endatil sabelbruk på galleriet! Og prinsebrev om Eidsvoll i 1814! Stavkirken og prestegarden brant ned 27. november 1783 etter lynnedslag og sterk vind fra sørvest. Prestegården besto i 1704 blant annet av flere bolighus, låve, to fjøs, tre stabbur og naust. Kirken som brant var «meget gammel», bygget av «Staver og Stolper», hadde en del «rare og store Ornamenter» og hadde tre store klokker hvorav den største veide 400 kg og var vidgjeten. Alt brant opp, også kirkebøkene, og en person omkom. Litt av malmen fra klokken i stavkirken som brann, hvor alt annet enn klokken forsvant, ble gjenstøpt i klokken vi har i dag forteller Bernt. Fra korskirken er nåværende altertavle, prekestolen, kirkeskute og dør nr. 7 til en av benkeradene bevart.

Bernt forteller også hvor storslagent Stangvik prestegjeld engang var. Begrepet «Storstangvikgjeld» og «Storstangvikgjelding» stammer fra denne epoken, gjennom 600 år altså. Til 1704 hørte altså Halsa, Surnadal, Rindal, Åsskard og deler av Tingvoll og Sunndal med til Stangvik prestegjeld. Det var seks kirker i Storstangvikgjeldet. Sognepresten hadde altså da ansvar for seks kirker i ett av landets største og rikeste kall. Bernt fremhever spesielt en av prestene, Just Ebbesen, som var en stor taler og var venn med Bjørnstjerne Bjørnson. Det fortelles at man en gang i Åsskard kirke hadde så stor pågang til Just sine taler at de vurderte seriøst å utvide kirkerommet, fordi at ikke alle fikk høre hans preken. Bernt fremhever også Kristian Bruset som var en meget god sanger, hvor folk kom for å høre hans fine sang. En del pussige hendelser kunne Bernt også fortelle om, eksempelvis Lars Klokker, som sang så elendig at folk rømte ut av kirken når han stemte i. Storbonden i Austigard gjekk til rettssak mot Nordvik-folket fordi de hadde satt seg på kirkebenken hans! Bernt fikk en fortjent applaus for sitt engasjerende kåseri.

Tarrakarrain – del 2

Så var det Tarrakarrain sin tur igjen med del 2 av sitt program, hvor prestasjonene til koret tar seg opp. Her startet de med Halvdan Kjerulfs «Brudeferden i Hardanger». Nasjonalromantikk på sitt ypperste. Ble urfremført i 1849. Så fikk vi klassikeren «Den norske sjømand» av Bj. Bjørnson. Veldig bra fremført av Tarrakarrain. Deretter Alfred Paulsens «Når fjordene blåner», som er selve svenneprøven for mannskor og som koret fremførte med fin klang og bravur. De avslutter del 2 med «Kongesangen» som både Brittene og Norge benytter. Bra avdeling dette karer.

P17

Vi får nå høre Prosjekt 17 med dirigent Bernt Bøe. De er et blandakor og er opprinnelig fortsettelsen av Todalskoret og Åsskard Kirkekor. P17 har et bredt repertoar og synger alt fra Bellman og Oscar Peterson til folkemusikk og klassisk. Her starter de med en lokal folketone fra Stangvik, med tekst av Edvard Hoem. «Lov herrens namn». Opprinnelig en melodi etter Kristen Bruset. De fortsetter med den fine «Görer porterna höga» av Gunnar Wennerberg. Bernt forteller at Wennerberg står bak den nordiske Lucia-tradisjonen. Bra fremført av P17. De fortsetter med Felix Mendelssohns «Gloria i det høge» med tekst av Bernt Bøe. Ypperlig fremført, klangfullt – og bra damer. P17 avslutter så med Edward Elgars «Ave verum» eller «Heil deg, Herrens sanne lekam» og Thomas Olivers «Hosianna, jord og himmel kvile». Igjen leverer P17 bra. Fine klangbilder dette altså. Bravo!

Tarrakarrain – del 3

Så var det «karrain» igjen, hvor de åpner med G. Fr. Händels perle – «Lascia

ch’io pianga», som benyttes i mange sammenhenger, eksempelvis som filmmusikk og som blir flott fremført av mannskoret. Deretter kommer Don Grey/Jerome Williams «Irish Blessing», som fremføres til bryllup, fest og begravelser. Ofte benyttet til fellessang på avslutninger i felleskonserter for kor. «Skye Boat Song» - en skotsk folkesang opprinnelig fra ca. 1782 fremføres så av Tarrakarrain. Sangen ble benyttet i «Outlander» serien fra TV. En sang om berøvelse av det livet som en gang var for en ung jente i en tøff tid i Skotland. Igjen fint fremført av mannskoret.

Syng meg en sang av en jente som er borte

Si, kan den jenta være meg?

Glad i sjelen, seilte hun på en dag

Over havet til Skye (øya Skye)

Bølge og bris, øyer og hav

Fjell med regn og sol

Alt som var bra, alt som var rettferdig

Alt som var meg - er borte

Konserten avsluttes med Rikard Nordraaks «Ja, vi elsker dette landet» og med det så har vi fått skikkelig med påfyll av nasjonalromantikk av Tarrakarrain, og i det vi går ut i den fine sommerkvelden i Stangvika, kjenner vi på følelsen av ramsalt tarrahavbris fra Nordvestlandet i 20 graders varme. Takk for fin musikkopplevelse!