- Folk fortjener det!

 Opera i utkantstrøk 

De satser høyt i Åsskard kirke når de inviterer til Jonsvake fredag 21. juni. Her blir det kåseri, kaffe og konsert inn i de sene kveldstimer. Budsjettet er stort når det leies inn hele åtte profesjonelle musikere. Arrangørkoret P17 samarbeider med operasolistene Sigrid Vetleseter Bøe og Erik Rosenius, pianisten Hedda Hansen Berg og en instrumentkvintett fra Kristiansundsoperaen. 

Når Trollheimsporten kommer på besøk er de to solistene godt i gang med øvingen, og Bernt Bøe trekker i trådene og legger til rette. De kan fortelle at de gleder seg til det de omtaler som årets musikalske høydepunkt "uti her". 

- Jonsvaka har blitt en fin tradisjon. Det er et flott miljø uti her, som vi setter pris på, forteller Erik Rosenius, som har vært med flere år tidligere. 

- Og så pleier det å bli fint vær! Det er ofte en magisk stemning etter konserten, når vi går ut i midtsommernatten etter en flott helaften i kirken, sier Rosenius. 

- Ja, det er en kjøle fin opplevelse, stemmer Sigrid Vetleseter Bøe i. 

- Det er en stor satsning, med mange ulike ledd. Det er det som gjør det så bra, at det er så flersidig både i lydbilde, stiler, epoker og uttrykk, sier hun.  

 Toner året rundt

Tema for årets konsert er "Toner året rundt", og vi får en smakebit av både jul, påske, pinse, sommer og folkeliv. Kammerorkesteret og pianist Hedda Hansen Berg spiller kjente verker fra blant annet Mozart, Grieg, Haydn, Bach og Handel. 

Sangsolistene skal også fremføre flere personlige favoritter. Erik skal blant annet synge utdrag fra "Skapelsen" av Haydn og «Grosser Herr» fra Bachs Juleoratorium. Sigrid er glad i Grieg, og skal blant annet synge den gripende sluttscenen fra «Peer Gynt» sammen med koret.

- Det er en sosial og flott kveld, og den passer for alle som greier å holde seg våken i sommernatta, forteller Sigrid Vetleseter Bøe.

- Det musikalske bildet blir noe helt eget, for her stiller både kammerorkester, koret P17 og opera-solister. Vi skal gjøre en del nummer sammen alle sammen, og da får vi til saftige ting! Det er bare å glede seg, sier hun.

- Det krever litt å hente hjem slikt stoff, det er ikke hver dag det spilles Mozart eller synges opera i bygdene, forteller Bernt. Han forklarer at stykkene som regel er skrevet for store orkestre, og at det må gjøres tilpasninger med stort sett alle notene. Det er det han selv som står for, og jobber gjerne til langt på natt for å få det på stell. Datteren Sigrid bekrefter, og kan fortelle at hele spisebordet hjemme er dekket av noteark. 

 Folk fortjener det!

- Men nettopp derfor er det så flott å bruke det, og folk fortjener det. En skal ikke måtte dra til byene for å få slike musikalske opplevelser, mener han. 

Da de presenterte sambygdingene for opera for flere år siden, fikk de erfare at folk strømmet til arrangementene. Som en kar uti Halsa sa: 

- Jeg hadde aldri trodd vi skulle oppleve slikt uti her!

Men som Bernt påpeker: Åsskard er et lite sted, en liten utkant på det store norgeskartet. Likevel ligger det sentralt på Nordmøre, og det har nærmest blitt et knutepunkt for kirkemusikk og kirkekonserter. Hit kommer publikum fra både Surnadal, Halsa, Aure, Sunndal og Kristiansund. 

Jonsvaka har vært arrangert 40 ganger tidligere. Sist gang ble det kunngjort at den førtiende skulle være den siste.

 - Du har ikke tenkt å gi deg med 40 år da?

 - Jeg trodde jo det ei stund. Men nå har det har blitt en institusjon, og folk har etterspurt det. Og da det ble oppført av gammel vane på gudstjenestelista for Åsskard, var det umulig å la være, smiler Bernt Bøe.

 - Så lenge helsa holder, så synes jeg det er frydefullt å være med. Det er en stor glede å få oppleve at det skjer. Vi har så fint miljø i koret, det hadde ikke gått uten dem, sier Bøe.

- Og så gjør vi dette sammen som familie. Det er så flott når Sigrid kommer hjem, og Nora som er med i koret. Og så Randi da. Hun gjør utrolig mye. Dette hadde ikke gått uten henne, sier han varmt om sin kone. 

- Hun prøver å passe på meg så det ikke blir for mye. Men hun lykkes ikke alltid, humrer han. 

- Jeg gleder meg! Det har jeg alltid gjort.

 Kaffepausen er viktigst

Sigrid Vetleseter Bøe er hjemme på sommerferie, og starter tradisjon tro ferien med å delta på Jonsvaka. Med seg har hun mannen Erik Rosenius, som også skal synge og spille for de fremmøtte på fredag kveld. De synes det er en fin sammensetning i programmet, med både kåseri, kaffepause og konsert. 

Sigrid forteller at det er så løs og ledig stemning, og at både de og de øvrige musikerne gleder seg stort. 

- Det er noe helt eget med å komme hit, det er ikke mange arrangementer der vi sitter og spiser kake sammen med publikum i forkant. Det gjør noe med en, og det tror jeg folk i kirkebenken merker også. Vi skaper dette sammen, smiler en oppglødd Sigrid. 

Lover humor

Bernt Bøe står selv for årets kåseri, og han er åpenbart godt forberedt. I år skal han ta for seg historier fra det som tidligere ble kant Stor-Stangvikgjeldet, og særlig fokusere på historier fra de to kirkene som har jubileum i år. Det er Halsa kirke som er 300 år, og Rindal kirke som er 150 år.  

- Det blir mange anekdoter, og jeg kan love at det blir humor, sier en engasjert Bøe. Han har lest det som finnes av lokalhistorie, og deler mer enn gjerne. 

- Jeg skal for eksempel fortelle om da de hadde en klokker i Halsa kirke som sang så høyt og stygt, at folk gikk ut av kirken da han begynte å synge. De skrev faktisk brev til biskopen for å få ham avsatt, og det brevet har jeg, gliser han. 

- Og så skal jeg fortelle om da ei gjeterjente ble jaget av en mannevond bjørn på Kalset uti Bøfjorden, og hun så seg ikke annen råd enn å hive seg på sjøen. Akkurat da kom kirkebåten roende rundt forbi, slik at hun berget livet. Slike historier skal det bli flere av på fredagskvelden, kan Bøe avsløre. 

Enorm respekt

Til tross for et stort engasjement og mangfoldige timer med arbeid, er Bernt nokså beskjeden med å ta i mot ros for innsatsen. Men datteren Sigrid kan fortelle om en ildsjel som bruker all sin tid på å lage arrangementer som gir andre folk påfyll i hverdagen. 

- Jeg forstår ikke hvordan han greier det tempoet. Bare denne uka er det historietime på Sjøbruksmuseet for 9. klassinger, øvinger med koret, Jonsvaka og sesongåpning av Sjøbruksmuseet. 

- Men det er kanskje sånn når man har lidenskapen sin som arbeid, undrer hun. 

- Det er tydelig at han får overskudd av det, han er veldig energisk frem mot slike arrangementer. Sigrid spør faren hvor mange timer han har i døgnet, men får til svar "hehe" inne fra kirkerommet. 

- Det tok mange år før jeg skjønte hva vanlige arbeidstider er, smiler hun og sikter til at Bernt Bøe har bidratt sterkt til både Jonsvaka og andre kirke- og historiearrangementer i hele sitt voksne liv. Hun minnes en oppvekst med en far som aldri hadde fri, og som la sjelen i alt han gjorde. Gjerne langt utenfor forventet innsats. 

- Han ønsker så veldig å skape gode tilbud til folk. Jeg trodde det var vanlig at folk gjorde så mye i jobben sin, og jeg har lært at man må stå på for å få til kvalitet. Det er utrolig mye usynlig arbeid som ligger i detaljene, kan hun fortelle. 

- Og mamma gjør alt det andre. De er nok helt uunnværlige for hverandre. Han arbeider, og hun legger til rette for det. Etter et 54 år langt ekteskap, er hun nok godt vant, smiler Sigrid. 

- Jeg har en enorm respekt for foreldrene mine, avslutter hun med stolthet i stemmen.