Eventyrlige Cantus leverte fra øverste hylle!

Tove Ramlo-Ystad åpnet med en trall/folkevisesang «Var februar» av Susanne Lundeng som er arrangert av Tore Johansen. Opprinnelig arrangert for fele, og allerede her ante vi et vell av herlige stemmer som vi til fulle fikk høre resten av konserten.

Årringer:
Årringer symboliserer et utdrag fra Cantus sine årelange arbeide fra koret ble startet i 1986 og frem til i dag. 37 år altså. Cantus har aldri ønsket å bli satt i bås, og takk og pris for det. De overrasker hele tiden ihht. valg av arrangementer fra ny samtidsmusikk, populærmusikk, folkemusikk, klassisk kormusikk og joik. De byr på seg selv både med rytme og koreografi i tillegg til sangen, noe som er svært vanskelig å kombinere, men som gir en utrolig god effekt i formidlingen av musikken på Cantus sine konserter, spesielt når de leverer så bra som de gjør. Dette gjør noe med Cantus sin identitet utad.

Yggdrasil:
Så får vi høre av Tove at det kommer 4 sanger som handler om Yggdrasil(Odins hest) eller Verdenstreet som har 3 røtter, noe som igjen symboliserer årringenes røtter, dvs. Cantus sine røtter. De har bedt om 4 bestillingsverk fra 4 forskjellige arrangører til å skrive om dette temaet for Cantus. Første innslag «Hirtir» er skrevet og arrangert av Henning Sommero for Cantus. Det handler altså om Yggdrasil, der en rekke forskjellige skapninger skaper dramatikk i treet, hvorav de 4 hjortene Dålin, Dvalin, Dunøyr og Durato beiter i trekronene og er med på å dramatisere musikkbildet. Allerede her aner vi Cantus sin formidable formidlingsevne i form av Sandra Irene Aunes tromme og Maisen Meyers fortellerevne i tillegg til dramatisk korsang. Godt formidlet. Neste innslag er «Tree song» av Anders Edenroth, som handler om skogen, økosystemet, klimaet hvor treet lever og vokser.

Fint og vart klangbilde, hvor man ligger og svever blant trekronene i stille solgangsbris. Tredje arrangement om Yggdrasil-temaet skildrer dramatikken rundt Fimbulvinteren som varer i hele 3 år, noe som skjer etter ragnarok, hvor jorden bunnfryser og det menneskelige livet tar slutt. Ulvene Skoll og Hate slukker solen og månen, og stjernene forsvinner fra himmelen. Når menneskenes verden har gått under skjelver jorden slik at Yggdrasil rister, og alle røtter brytes. Ragnarok er verdens undergang, men også starten på en ny tid.

En ny grønn jord stige opp fra havet og en ny generasjon mennesker oppstår. Solen har fått en datter som på nytt varmer jorden og et nytt Yggdrasil velges. Mye symbolikk her og dramatikken gjenspeiles i denne vakre sangen «Yggdrasil» av Victor Rydberg arrangert av Eric William Barnum. Fin solistsang av Karen Johanna Kviseth.

Siste sangen i Yggdrasil-musikkbildet handler om «Ratatoskr» ekornet i Yggdrasil. Ørnen Vidofnir sitter i toppen av Yggdrasil, og mellom øynene på Vidofnir sitter hauken Verfolne. Ekornet Ratatoskr løper opp og ned stammen og bærer med seg sladder og vondord mellom ørnen Vidofnir og ormen Nidhogg som ligger og gnager på roten til Yggdrasil og som truer med å ødelegge treet. Her er det musikk av Alice Major med arrangement av Trygve Brøske. Eminente innslag av rytmeinstrumenter i sangen, «talende formidlingssang» og koreografien på slutten er utrolig bra. Utrolig hvor mye forvirring denne krabaten Ratatoskr klarer å lage. Nyskapende!

Variert repertoar:
Neste sang var «Maskedans» er en ny sang for Cantus av Øystein Rudi, arrangert av Håvard Gravdal. Urframføring av en nydelig trall. Så fikk vi høre et nytt arrangement av Solveigs sang arrangert av unge fremadstormende Eva Holm Foosnæs. Du verden for fin solosang av sopranene Andrine Bakken og Line Melting Hulbækdal og ikke å forglemme altrekkene. Så fikk vi høre «Mu vaibmu vadjol doppe». Folketone arrangert av Frode Fjellheim. Egentlig julesangen «Mitt hjerte alltid vanker», men her med joik og innslag av samisk tekst. Fint klangbilde i en vakker fremføring. «Eg veit i himmerik ei borg» var neste sang. Igjen vakkert klangbilde, men også et vanskelig arrangement som krever mye tid til å få øvd inn. Dog har Cantus klart dette på eminent vis. Vakker solosang av alten Kari Kulild Dragesund. Så fikk vi presentert den engelske salmen «All creatures of our God and King» arrangert av Anders Edenroth og Maciej Karpinski. Dette arrangementet må ikke forveksles med Mr. Beans sitt fortalte Tove oss på forhånd med et glimt i øyet. Det var ingen fare – flott fremføring og klang. Så fikk vi høre «Spes» som er arrangert av Nils Aslak Valkeapää og Mia Maaroff. Nok en gang samisk sang og joik. Handler om ulike måter å tenke på og om naturen. Ydmykhet. Konserten avsluttes så med «Heaven full of stars» av Sara Teasdale arrangert av Eric William Barnum. En sang som Tove mente var godt skrevet til Cantus. Handler om spillet og fargene i naturen og stjernene. Dette er favorittsangen for mange i Cantus. Det kan man forstå når man fikk høre dette fabelaktige klangbildet som ble presentert for oss.

Ekstra artig at surnadalsjenta og 2.sopranen Ingrid Persson Ranes var representert i koret og at mor og far Elin og Steinar var tilhørere på hjemmebane.

Ekstra synd at ikke flere nordmøringer fikk med seg denne konserten! Velfortjent stående applaus til koret med dirigent Tove Ramlo-Ystad som i 2013 og 2014 var rangerte som verdens beste damekor av Intetrkultur, og som sikkert er blant de ledende damekorene i verden i dag også. Snart skal de i gang med en turne i USA hvor de skal samarbeide med sin navnebror mannskoret Cantus fra Minneapolis. De reiser til Chicago 2.april og turnerer seg nordover og havner tilslutt i Minneapolis, hvor de skal ha en felleskonsert med mannskoret. Vi takker Cantus for eminent korsang og ønsker god tur og lykke til i USA!