– Hvordan er det å være biskop?

Biskop Herborg Finnset reiste sammen med prost Dagfinn Thomassen og Olav Svanholm, som er rådgiver i Nidaros bispedømme. Sokneprest i Rindal Lene Gåsvatn og kirkeverge Marte Nervik Nergård var også med på besøket på skolen.

Trollheimsporten fikk noen ord med biskopen før møtet. Hun fortalte at slike møter alltid er artige og spennende, de blir aldri like, så det gledet hun seg til.

Ungdomsskoleelevene møtte opp i Attanova i Rindalshuset. De hadde forberedt seg til å fortelle om hvordan det er å være ung i Rindal, og til å stille spørsmål til biskopen om kirka sin samfunnsoppgave og biskopens rolle. 

Gjestene ble ønsket velkommen av rektor Sussann Hestnes Krokstad, som fortalte litt om Rindal skole. Hannah og Maria delte sine tanker om det å være ungdom i Rindal. Det er trygt å vokse opp i Rindal, og vi har det vi trenger selv om det er en liten plass, sa de. De nevnte mange forskjellige tilbudene som finnes i Rindal, og trakk frem det positive med TTL-tilbudet (Tid Til å Leve-timer) ved skolen. Det er utrolig mye flott med Rindal, men det å være på en liten skole gjør også at man får noen begrensninger i forhold til hva man kan velge av valgfag og språkfag.

Flere elever fra salen benyttet anledningen til å stille spørsmål til biskopen, som hun svarte på etter beste evne. 

Her er noen av spørsmålene:

– Hva er dine tanker om krigen i Midt-Østen?

Biskopen svarte at krig alltid er forferdelig, og at det er krig mange steder i verden. Hun nevnte flere av de store krigene og krisene i verden i dag. Både Israel og Hamas bryter menneskerettighetene, fortalte hun. Reglene for krig skjermer sykehus blant annet, og de skal fungere som «fair-play»-regler, slik at krig ikke går utover uskyldige. Det har blitt slik at barn, kvinner og sivile har blitt mer utsatt. Israel er et område det er knyttet mye følelser til, og da gjør det ekstra inntrykk på oss. Krig er forferdelig! Hva kan vi gjøre? Biskopen trekker frem flere ulike organisasjoner som gjøre mye godt for å bidra i krig- og kriserammede områder, som man kan støtte økonomisk dersom man vil bidra.

– Hvordan er det å være biskop?

Biskopen svarte at det er en spennende jobb. Hun nevnte at hun er omtrent som en rektor for kirka, og har lederoppgaver. Det å være biskop gjør at man blir gjenkjent, men man kjenner ikke alle selv. «Alle kjenner apa, men apa kjenner ingen», sier hun med et smil. Det å være biskop er et stort ansvar, men hun har gode medarbeidere som jobber godt sammen som et team.

– Er det vanskelig å være biskop?

Både ja, og nei. Vi har 11 biskoper i Norge, som er kolleger og som man kan søke støtte og råd hos. Som biskop har man en plattform der man kan rette søkelys på viktige samfunnsspørsmål, og det kan være vanskelig å vurdere hva man bør og ikke bør bruke denne plattformen til.

– Hvordan er det å være den første kvinnelige biskopen i Nidaros?

Det er flott! Biskopen forteller om ei dør i biskopens bolig der navnene på alle biskopene i Nidaros står skrevet på sidene. Lista med navn går tilbake over 1000 år, og helt nederst står nå biskop Herborg Oline Finnset sitt navn. Det er viktig for mange å se kvinner i ulike roller. Å se at man er representert er viktig for oss alle, derfor er mangfold så viktig.

– Ha er det beste med å være biskop?

Det å møte mennesker er kjempespennende. Biskopen fortalte om at hun deltar under gudstjenester, og synes da det er så flott å få være med på utdeling av nattverdsbrødet. Da bruker hun alltid å se folk i øynene mens hun sier «dette er Jesu legeme». Det er veldig fint, synes hun.

– Finnes gud, og hvor er han?

Det er et veldig godt spørsmål, og det tenker vi ulikt om. Biskopen trekker frem likheter og ulikheter mellom religioner og troen på det guddommelige. Det som er med gud, er at vi kan ikke bevise at han finnes, men vi kan se mye som hjelper oss til å tro.

– Er det gøittj å vær biskop?

Etter litt dialektforklaring om ordet gøittj, forteller biskopen at mye er fint, men det er et stort og viktig ansvar. Videre snakker hun om ansvaret vi alle har i ulike yrker og i livene våre, og at det er noe vi alle får kjenne på. Når det gjelder yrker, oppfordrer hun elevene til å se på om det kan være noen interessante karrierer innen kirka, og viser til at man gjennom TTL ta man kontakt med kirka for å prøve ut arbeid her.

Olav Svanholm har dialog som en del av sitt fagfelt, og biskopen utfordret ham til å snakke litt om sitt arbeid med dette. Hun fortalte at vi har et livssynsåpent samfunn, og at det er viktig med rom og åpenhet for hverandre, og at vi må tåle hverandres tro og religion. Olav fortalte at religionsdialog er når ulike trossamfunn møtes for å finne likheter, og snakke om det vi har til felles, tross ulike religioner. Noen religioner har mange likhetstrekk, mens andre har færre.

Biskopen avsluttet med en oppfordring til ungdommen om å være åpne og nysgjerrige i møte med mennesker fra ulike trossamfunn og kulturer enn den vi er oppvokst i. Temaet for visitasen er «se og bli sett», og hun forteller om viktigheten av å se hverandre. Vi mennesker er ulike, og man kommer ikke like tett på alle, men det er likevel viktig at vi klarer å vise andre at vi bryr oss om hverandre.