Øyvind Lilleløkken forteller om jula i 1976

Endelig var det desember, den mørkeste måneden i året, men også den beste. November var lang som en evighet, den besto bare av å vente på selve ventetiden. Men første desember var nesten begynnelsen på jula. Da kom adventsstjerner opp i alle stuevinduer. Det luktet julebakst utenfor alle kjøkken. Fantastiske dufter. Smultringer, pepperkaker, krumkaker og en hel drøss med andre sorter. Noen smaksprøver kunne det vel vanke til en åtteåring, men mesteparten ble behørig lagt i kakebokser og gjemt unna til jul. Ikke noe var bedre enn en glovarm smultring rett fra smultgryta.

Men det absolutt aller beste med adventstiden var adventskalenderen. Den var som en bitteliten forsmak på selveste julaften. 24 små, spennende luker man fikk åpne en etter en. Inne i luken var det en liten plastfigur som tilhørte juleevangeliet. Etter hvert som dagene gikk utover i desember, hadde man en mer og mer fullkommen julekrybbe. Det var kameler, sauer, gjetere, palmer og engler. Jesusbarnet kom til slutt den 24. Hver morgen var det å sprette ut av senga og rett bort til kalenderen. Vel vitende om at dess mer hullete kalenderen ble, jo nærmere kom jula. Så var det om å gjøre å bruke lengst mulig tid på å åpne hver luke for å holde litt på spenninga.

På skolen var det også en helt spesiell stemning i desember. Når skoledagen startet, var det enda ganske mørkt ute, og lærerinna tente stearinlys på kateteret. Første time startet med at klassen sto oppreist ved pulten og sang en julesang. Siste time på fredag ble brukt til å lage julepynt. Da ble klasserommet overfylt med papir i alle farger, sakser og limstift. Det ble produsert et enormt antall med flettede papirkurver og mange titalls meter med lenker av sammenlimte papirstrimler. Alt ble hengt opp i vinduer og rundt om i klasserommet.

Så kom endelig juleavslutningsdagen. Årets beste skoledag. Da var det lov til å ha med godteri. Elevene sydet av forventning og julestemning før skolen startet. Først var klassen samlet i klasserommet, før hele skolen gikk klassevis til kirken for å overvære en julegudstjeneste. Etterpå var det tilbake til skolen og gymsalen. Der var det satt opp et svært juletre. Rektor holdt tale og ønsket alle god jul. Deretter var det gang rundt juletreet. Alle skolens elever var med og dannet mange ringer rundt treet. Hele reportoaret av kjente julesanger ble behørig avsunget før klassene gikk til sine respektive julepyntede klasserom. Der ble det laget langbord i hesteskoform av pultene, og resten av skoledagen gikk med bare til kos og hygge. Brus og snacks kom opp på pultene, og stearinlys ble tent. Etter tur fremførte alle små underholdningsinnslag som var innøvd på forhånd. Latteren trillet som erter av de forskjellige påfunnene. Det var et takknemmelig publikum. Skoledagen ble etter hvert ferdig. Det var juleferie. Ikke noe skole før neste år. Jula var i realiteten i gang allerede, selv om det var noen dager igjen til julaften. Disse dagene ble brukt til leking i den meterdype snøen med ski og akebrett. Innimellom ble man vel kastet ut av mor som nok hadde fullt opp med juleforberedelser.

Ellers drev man med litt hemmelighetskremmerier selv også. Foreldre og søsken skulle også ha julegaver. De var laget på skolen og var ikke innpakket. Med list og kløkt ble gaver pakket inn og gjemt under senga på soverommet. En bombesikker gjemmeplass. Soverommet var også i julestemning, da deler av skolens julepyntproduksjon var blitt med hjem. Samt adventskalenderens julekrybbe som nærmet seg sin ferdigstillelse.

Lille julaften opprant med ti minusgrader og snødekte trær. Fuglene i full gang på fuglebrettet. De måtte også få litt ekstra i den kalde juletiden. Noe de tydeligvis satte stor pris på. Dette var en travel dag, selv for en åtteåring. Julegaver skulle utveksles i alle retninger. Bilen ble fylt opp med gaver og husets folk. Flyktige besøk til slekt og venner. Alle hadde det travelt. Besøksrunden ble alltid avsluttet hos bestemor og bestefar. De hadde alltid god tid. Der var selve hoveddistribusjonssentralen for julegaver. Alle onkler og tanter var innom der. Ingen hadde bedre julebakst enn bestemor.

Det var for lengst blitt kveld da de kom hjem. Besøkene resulterte i at det kom flere gaver i hus enn det som gikk ut tidligere på dagen. I et ubevoktet øyeblikk ble til-og fralapper sjekket kjapt. De med rett navn ble behørig ristet og klemt på. Et øyeblikks skuffelse kunne anes hvis det var noen som var helt myke. Men dem var det ikke mange av, så det gikk det an å leve med.

Så var endelig denne lange dagen over, det ble sengetid. Ikke lett å sove etter å ha fått så mange inntrykk i løpet av dagen. Nå var det bare en eneste natt igjen før det ble selveste dagen. Men til slutt ble øynene for tunge å holde oppe. De var lette å få opp neste morgen. Enda var det mørkt, men det var julaften. Rett opp av senga og bort til adventskalenderen. Siste luka. Også i år var det Jesusbarnet den 24.Så var det å få fram julepynten. Den sto i kasser på mørkeloftet. Det var far i huset sin oppgave å få buksert dem ned loftsluka og en vaklevoren stige. Mye skulle skje nå utover dagen for at alt skulle bli klart til kvelden. Mor begynte å sette utover julepynten. Nisser, lys og duker i skjønn forening. Hver ting fikk samme plass som året før. Så kom far inn med juletreet. En stor gran som ble presset gjennom den altfor trange gangen. Den la igjen en hale av rusk og barnåler på det nyvaskede gulvet. Ingen andre enn mor tok notis av det. Her var det viktigere ting som foregikk. Det var til og med barne-tv midt på dagen. Den eneste dagen i året. Fokuset vekslet mellom tv-en og far som holdt på å tilpasse juletreet på fot, og mors pynting. Snart sto treet oppreist, så det nådde helt opp i taket. Etter at far hadde plundret seg ferdig med lysene, og fått stjerna i toppen, var det klart til pynting. Det var jobb for en åtteåring. Kuler i alle farger og størrelser ble tredd innpå grenene med forsiktige hender. Remser med flagg og papirkurver ble det også plass til. Samt litt av den skoleproduserte pynten. Til slutt kunne man nesten ikke se at det var et tre mellom all pynten.

Hele huset var nå ferdigpyntet, og det luktet gran i stua. Nå gjensto det bare å få alle en tur i dusjen, og få på seg penere klær. Så var det klart til selve julefeiringen. Tiden gikk fryktelig sent, mens mor holdt på med julemiddagen. Nøyaktig samme middagen hvert år. Lutefisk med tilbehør. Kanskje ikke favorittmaten til en åtteåring, men lukten av lutefisk var ensbetydende med julekveld.

Julaften var endelig kommet, julemiddagen sto på bordet. Alle var i julestemning. Og tok seg god tid med middagen. Nesten for god tid. Etterpå hjalp alle til med å rydde bordet. Foreldrene insisterte på å slappe av litt etter middagen. Nå begynte det å røyne på tålmodigheten. Det viktigste og mest spennende sto fortsatt for tur. Langt om lenge reiste far seg omsider opp fra sofaen. Han sa han måtte ut og sjekke noe. Ingen fikk følge med han ut. I flere minutter var alle i stua helt stille. Så plutselig hamret det på døra med voldsom kraft. En dyp brumming hørtes fra gangen. Gutten i stua hoppet høyt med det samme. Det banket en gang til før han summet seg til å rope kom inn. Døra gikk sakte opp. Selveste julenissen trampet inn i store vadmelsklær, og med en stor striesekk på ryggen. Han spurte etter snille barn. En forsiktig hånd kom i været. Selv om han visste vel at det var far som var utkledd, var han likevel preget av stundens alvor. Troen på julenissen hang fortsatt i. Nissen satte seg og begynte å plukke opp gaver fra sekken. Han leste med dyp stemme på navnelappene, og alle kom fram etter tur og tok i mot sine gaver. De ble fortløpende åpnet. Det var masse fint som ble pakket ut før sekken var tom. Leker , brettspill, puslespill, tegnesaker og alt hva en åtteåring kunne ønske seg lå i en stor haug. Og ullsokkene fra bestemor. Julenissen fikk det plutselig travelt, han måtte videre sa han, og strøk på dør. Rett etterpå kom far inn igjen, og han og mor pakket opp sine gaver. De var også glade og fornøyde med det de fikk. Det var også storebror. Han fikk mer kjedelige ting. Mest bøker og sportsutstyr.

Resten av kvelden gikk med bare til å kose seg. Mor satte frem brus og alle former for julegodsaker. Julebrød, marsipan, sjokolade og nøtter blant annet. Til og med katta fikk en ekstra godbit. Så var det bare å få oversikt over gavehaugen, og begynne med det morsomste. Bygging av lego var en fin utfordring. Sammen med lekebiler og diverse annet, var snart en hel by under oppføring.

Men selv om han fikk være oppe en god del lenger enn vanlig, tok også denne kvelden slutt. Sent på kvelden sovnet han med et smil om munnen. En vidunderlig julekveld var over.