– Full forvirring etter domstolvedtak

– Her har stortingsfleirtalet beståande av H, Frp, V og KrF gitt fleirtall for endringar i lovverket som faktisk fråtek Stortinget påverknad over framtidig domstolstruktur, men dei klarte ikkje å gjera noko vedtak om kva slags struktur som skal gjelde framover, seier ho.

Saka om domstolstrukturen vart behandla i Stortinget 10/12. Stortinget fekk saka frå regjeringa i oktober. Klinge legg vekt på at saka var forma som ei stortingsmelding, som viser politisk retning, og at det ikkje vart gjort vedtak der stortingsfleirtalet slutta seg til dei endringane i domstolstrukturen som regjeringa hadde gjort framlegg om.

– Det seier jo litt når sorenskrivar Frank Kjetil Olsen ved Senja tingrett stiller spørsmål ved om Senja tingrett no eksisterer lenger eller ikkje, seier ho og viser til ei pressemelding som Olsen sjølv har sendt ut om dette. (Denne kan du lese nederst i saka, red. anm.)

– Denne saka er for alvorleg til at eg kan seie at dette er komisk, men eg lurer verkeleg på kva justisministeren og regjeringa tenkjer no. Vi i Senterpartiet er allereie i gang med å forme mange skriftlege spørsmål til Mæland. Der må ho gjera greie for korleis regjeringa skal kunne oppfylle alle garantiane som har kome frå regjeringspartia og Frp dei siste vekene, og ikkje minst kva konsekvensane er ved dei vedtaka som vart gjort, seier Klinge.

Senterpartiet fremma saman med Ap og SV forslag om at kvar enkelt av dagens 60 tingrettar og 34 jordskifteretter skulle oppretthaldast som i dag.

– Desse forslaga om å oppretthalde samtlege av dagens domstolar vart nedstemt i Stortinget. Dette betyr jo formelt sett at dei ikkje lenger finst, så det er nok fleire sorenskrivarar og jordskifteleiarar som lurer på kva i all verda Stortingets vedtak betyr, seier Klinge.

– Dessutan må mange lov- og forskriftsendringar gjerast før regjeringa kan iverksette ein ny domstolstruktur i tråd med dei lovnadene dei har kommet med. Til dømes har dei lova at ingen domstolar skal leggast ned sjølv om dei skal redusere talet på rettskretsar kraftig. Per i dag er det berre mogleg med ein domstol per rettskrets. Vi i Senterpartiet ba saman med Ap og SV om at regjeringa skal koma tilbake med ei ny sak om dette, men vart nedstemt.

– Det høyrer med til historia at det har vore eit enormt hastverk i justiskomiteen i behandlinga av domstolstrukturen fordi regjeringspartia og Frp pressa fram ei veldig rask framdrift. Dei ville bruke denne saka i forhandlingane om statsbudsjettet. Frp selte framtida til mange domstolar for litt billigare øl og snus, men verken dei eller regjeringspartia har nok tenkt godt nok gjennom kva dagens vedtak i Stortinget betyr, avsluttar Klinge.

Sorenskriveren ved Senja tingrett sende torsdag ut denne pressemeldinga:

Full forvirring rundt nedleggelse av domstoler

Flertallet i justiskomiteen hadde fremsatt følgende forslag vedrørende Senja tingrett.

«Forslag IX: Stortinget ber regjeringen opprettholde Senja tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.»

Justiskomiteens flertall hadde fremsatt likelydende forslag for ytterligere 51 andre selvstendige domstoler:

Disse forslagene fikk ikke flertall under dagens avstemming på Stortinget.

Av Stortingets vedtak av i dag fremgår det heller ingenting om ikrafttredelse.

Konsekvensen av dette må da bli at Senja tingrett, og ytterligere 51 domstolene, fra og med i dag har opphørt å eksistere som selvstendig domstoler med formell domsmyndighet.

Ved Senja tingrett har man derfor bedt Domstoladministrasjonen om en snarlig avklaring på hva man ønsker at Senja tingrett skal foreta seg i forhold til verserende saker og daglig drift.

Fra Domstoladministrasjonen har man mottatt følgende tilbakemelding:

«Det er rettskrets forskriften som vil definere tidspunktet for ikrafttredelse av de nye retts kretsene. Denne må vedtas av Kongen i Statsråd. Det er sannsynlig at dette tidspunktet vil ligge noe frem i tid.»

Dette er dessverre i liten grad avklarende sett i lys av hva Stortinget nå rent faktisk har vedtatt, nemlig nedleggelse av 52 selvstendige domstoler.

Det har ikke vært fremmet noe alternativt forslag fra regjeringen og Frp på dette punkt.

Flertallet på Stortinget har på dette punkt bare stemt ned forslaget fra flertallet i Justiskomiteen.

Det hersker således stor forvirring rundt hva som vil være situasjonen for de nedlagte domstolene fra og med i dag og frem til ny forskrift om rettskretser blir vedtatt.

Et sentralt spørsmål i den forbindelse vil derfor være om de nedlagte domstolene fortsatt har myndighet til å avsi dom i verserende saker.

Det er derfor ønskelig med en snarlig avklaring fra regjeringen om hvordan de nedlagte domstolene skal opptre i perioden frem til ny forskrift om rettskretser blir vedtatt.

Frank Kjetil Olsen, Sorenskriver Senja Tingrett.