Applaus til de ansatte i politiet!

Den såkalte nærpolitireforma har ført til stor oppmerksomhet rundt politiet i flere år. Senterpartiet er den fremste kritikeren til denne reforma som har ført til tidenes sentralisering av norsk politi. Samtidig finner vi all grunn til å rose alle de politifolka som midt oppi alle omveltningene står på for innbyggerne og for et trygt samfunn.

Kritikken vår har gått mot at reforma har fjerna politiet fra mange lokalsamfunn både i bygd og by, og at den binder opp tusenvis av ansatte på kontorjobber i de store byene.

Det er firerbanden Høyre, KrF, Venstre og FrP vår kritikk retter seg mot, som fikk med seg Ap på kompromisset om nærpolitireformen i 2015. Ap trakk støtten til reformen i fjor da de innså hvor galt denne reformen slo ut. Det er likevel verdt å merke seg at deres kritikk går mest mot finansieringa og oppfølgingene, ikke strukturendringene.

Hvorfor er det på sin plass å applaudere for politifolka? Ja, det er ingen tvil om at det er de ansatte i politi- og lensmannsetaten som foruten ofra for kriminalitet har slitt mest med reforma og konsekvensene av denne. Alle mulige målsettinger, krav og forventninger som til tider er umulige å innfri kombineres med en stadig strammere budsjettsituasjon. Dette har gjort det svært krevende både for politidistriktas ledere, politifolk, jurister, arrestforvarere og andre yrkesgrupper i politiet.

Regjeringa har hatt et ensidig fokus på å nå det tverrpolitiske målet om 2 politifolk per 1000 innbygger innen utgangen av 2020 uten at de har sørga for tilstrekkelig finansiering totalt til etaten. Dette fører til at det knapt kan ansettes andre faggrupper som jurister, økonomer, ingeniører og andre med kompetanse politiet sårt behøver.

Politijuristene har i lang tid vært underbemanna. Politijuristene har en nøkkelrolle i straffesaksbehandlinga. Det nytter i svært liten grad at politiet gjør mer på stedet eller at avhørene blir tatt innen x antall dager dersom de ferdig etterforskede sakene hoper seg opp hos påtalejuristene og blir liggende i opptil flere år før sakene kommer for retten, eller at de blir henlagt.

Vi politikere må sørge for at politi- og påtale får tilstrekkelige rammer og midler til å gjøre en faglig tilfredsstillende jobb. Mange politifolk, ledere, sivilt ansatte og påtalejurister gir oss tilbakemelding om at de arbeider frivillig, ofte uten overtidsbetaling, for å gjøre ferdig saker, gjøre seg klar for hovedforhandlinger, gjennomgå avhør osv. Det reelle behovet for flere påtalejurister og politifolk ute i politidistriktene er sannsynligvis langt større enn tidligere antatt. En av grunnene er at ved innføringa av fellesfunksjonene i forbindelse med nærpolitireformen forsvant en rekke rutinerte påtalejurister og politifolk inn i disse nye funksjonene.

De få påtalejuristene og politifolka som ble igjen på de geografiske driftsenhetene jobber seg halvt i hjel med en stadig større og mer komplisert saksportefølje. Folk slutter ikke å utøve vold i hjemmet og på byen, kjøre i ruspåvirket tilstand, stjele eller svindle selv om politiet gjennomfører en enorm reform og legger ned lensmannskontor og politistasjoner. Noen må følge opp disse sakene og det blir etterforskere og påtalejurister ved de geografiske driftsenhetene.

Norge er heldige som har så mange dyktige og dedikerte politifolk som gjør så godt de kan der de er. Hvilken struktur de jobber innenfor kan de i liten grad påvirke selv. Både patruljer, forebyggere og etterforskere blir i større og større grad fjernstyrt. Dette fører til at initiativ og handlingsrom i egen hverdag dessverre er mindre enn noen gang tidligere for mange.

Senterpartiet ønsker mindre styring fra direktorat og ledere. Vi ønsker mer ressurser ut til dem som faktisk gjør jobben hver dag – hele året. Tusen takk for at alle dere som er ansatt i politi- og lensmannsetaten står på!

Jan Bøhler og Jenny Klinge

Stortingsrepresentanter for Senterpartiet, justiskomiteen