Vil hjelpe næringslivet med rekruttering og kompetanseheving

Onsdag inviterte Innveno til en dag med informasjon og diskusjon om et prosjekt de har gående, der målet er å etablere to midtnorske, digitale kompetansesentre.

Lokale bedrifter som Pipelife Norge, El-Watch, Norsk Kvalitetsmat og KIAS var alle på plass i Kammerset i Surnadal kulturhus, og det samme var ordfører i Surnadal, Margrethe Svinvik (Sp).

Der fikk de blant annet høre Innveno-sjef Magne Løfaldli fortelle mer om prosjektet, som for alvor startet i februar i fjor.

– For oss utålmodige sjeler har det gått lang tid, men man må huske på at Rom heller ikke var bygget på én dag. Vi skal vel ikke akkurat bygge Roma på nytt her, men det er et relativt omfattende prosjekt.

De to kompetansesentrene, som skal opprettes og fasiliteres av Innveno og Proneo, skal samarbeide med nasjonale tungvektere innen automatisering og industriutvikling: Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre NCE (MTNC) Raufoss, Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad og Faggruppe for robotteknikk og automatisering ved NTNU Trondheim.

I tillegg skal Kunnskapstrening IT være med som samarbeidspartner for prosjektet «Digitale talenter».

Vil gi positive effekter for lokale bedrifter

– Midt-Norge skal bli best i Norge på innovasjon, vekst og utvikling, heter det i prosjektets visjon, og målet for prosjektet er klart:

De to regionsentrene skal nemlig tilby den mest komplette utviklingspakken for fremtidens industri og næringsliv, som en del av jobben for å øke automatiseringsgraden i norsk næringsliv. Statistikk fra MIL viser at Norge henger etter på dette punktet.

– I Norge hoppet man kanskje over et ledd. Sammenlignet med for eksempel Sverige, ble Sverige industrialisert mens Norge fortsatt var et jordbrukssamfunn, og så kom oljen, så da var kanskje ikke behovet for industrialiseringen like stort, man har det bra her likevel, sier Emma Østerbø, daglig leder for Manufacturing Technology på Raufoss.

Hun tror imidlertid at norsk industri nå er godt lagt til rette for automatisering.

– Det er mulig å gjøre en slik utvikling på en mye mer effektiv måte i Norge nå, enn i Sverige, der man hadde mellomsteget i industrialiseringen på en annen måte. Den norske befolkningen er så digital, at alt ligger til rette for videre utvikling, sier hun.

Løfaldli slår fast at prosjektet vil gi positive effekter for lokale bedrifter, og trekker fram blant annet bruk av ny og fremtidsrettet teknologi, mer rasjonell produksjon og bedre lønnsomhet.

Innveno i Surnadal skal altså drive det ene av de to sentrene, som skal bidra til å sikre bedrifter og næringsliv tilgang til ny kompetanse og rekruttering av digital kompetent arbeidskraft.

– Prosjektet startet i det lokale industrinettverket vårt, IN2innovation, der ønsket om et slikt kompetansesenter har vært diskutert lenge. Vi tok det videre opp i nettverket WoodWorks!, og fikk fart på prosjektet da vi kontaktet Per Anders Folladal i Proneo i Verdal, sier Løfaldli, og fortsetter:

– Vi samarbeider godt med Proneo, og til sammen representerer vi en stor del av fastlandsindustrien fra Nordmøre og opp til grensa mellom Trøndelag og Nordland.

Løfaldli viser til at Midt-Norge er en av Norges mest industrialiserte og eksportrettede regioner.

– Næringsparkene i Surnadal og Sunndal, for eksempel, har en årlig omsetning på pluss/minus 20 milliarder kroner. Ser man på aksen Smøla-Sunndal, viser tall fra 2017 at det er en årlig eksportverdi på 17 milliarder, og det er uten tallene fra Pipelifes fabrikk på Stathelle.

Han fortsetter resonnementet:

– Det gir en eksportverdi per sysselsatte på 1,5 millioner kroner. Snittet for Møre og Romsdal fylke er 0,31 millioner, og snittet på landsbasis er 0,15 millioner kroner.

– Dette liker ikke romsdalingene og sunnmøringene å høre, så jeg prøver å si det så ofte jeg kan, smiler Løfaldli.

Vil la helse og industri lære av hverandre

For Surnadals del vil det digitale kompetansesenteret bestå av fire hoveddeler: den digitale fabrikken, såkalte katapultnoder, helseinnovasjon og digitale talenter.

– Dette skal være et senter hvor framtida formes, og selv om satsinga i prinsippet er lik i Verdal og Surnadal, vil det bli lokale tilpasninger, sier Løfaldli, og peker blant annet på at det i Surnadal er naturlig å ta inn helseinnovasjon, og se nærmere på positive synergier mellom helse og teknologi.

– Helseinnovasjonssenteret er med i prosjektet, og jeg er overbevist om at industri og helse har mye å lære av hverandre, sier Innveno-sjefen, som også er glad for å ha med Pipelife Norge på laget:

– Det at Pipelife er med gir en utrolig stor gevinst i dette prosjektet, sier han.

Gjennom bruk av samarbeid med industri og næringsliv, NTNU, Helseinnovasjonssenteret og katapultsentrene MIL i Grimstad og MTNC på Raufoss, skal kompetansesentrene til Innveno og Proneo hjelpe bedrifter med å utvikle seg.

I tillegg til kompetanseutvikling, vil de to nye sentrene også ha en del fysisk utstyr, som næringslivet kan dra nytte av, ifølge Løfaldli.

– Det blir rett og slett veldig spennende å jobbe videre med dette, sier han.

Viktig ressurs for rekruttering

Løfaldli legger til at han tror at dette vil ha en åpenbar betydning for lokale ungdommers utdanningsvalg:

– Ja, dette vil påvirke hva både Surnadal vidaregåande skole og Campus Kristiansund bør satse på, og hvilken utdanning folk lokalt bør ta.

En av onsdagens foredragsholdere, Emma Østerbø, støtter Løfaldli i viktigheten av å utdanne folk med digital kompetanse.

Hun er daglig leder ved det nasjonale katapultsenteret på Raufoss, som jobber med å gjøre veien fra konseptstadiet til markedsintroduksjon enklere for norsk industri.

Katapultordningen er etablert for å styrke innovasjonsevnen for små og mellomstore bedrifter over hele landet, og Norges bedrifter kan leie seg inn i katapulten for å bruke utsyr og kompetanse til en lav pris sammenlignet med å investere selv.

– Hvis man ikke har kompetanse til å utnytte utstyret er man jo like langt, så vi har satset på å være en arena for kompetanse og utvikling av industrien, sier Østerbø, som legger vekt på at både katapultsentrene og kompetansesentrene i Surnadal og Verdal spiller en viktig rolle som møteplass for elever, studenter, forskere og industriens medarbeidere.

– Det er krevende for industribedrifter å få tak i arbeidstakerne de trenger. Et problem i industri og produksjon er at vi ikke får en naturlig rekruttering på basis av ungdommers hobby, slik mange bransjer gjør. Industrien er ikke på hobbykartet, sier Østerbø.

Både Kjell Larsen fra Pipelife Norge og daglig leder Tore Beverfjord fra Sito Mek på Tingvoll understreket i diskusjonsdelen av workshopen viktigheten av å jobbe med rekruttering.

– Bedriftene er ikke bedre enn mannskapet sitt, så vi er helt avhengige av å få tak i arbeidskraft med den kompetansen vi trenger, sier Larsen, mens Beverfjord repliserer:

– Jeg er fullstendig enig: tilgang til kompetent arbeidskraft, som vil bli værende, er den aller største utfordringa lokalt.

– Ja, og med dette senteret kan vi bidra til at både ungdommer og folk ute i bedrifter kan få økt kompetanse, svarer Magne Løfaldli.

Ordføreren spent på ringvirkningene

De lokale deltakerne satte stor pris på foredragene fra katapultsentrene på Raufoss og i Grimstad.

– Dette er et veldig interessant tema, sier Ivar Næss fra Norsk Kvalitetsmat, og får støtte av Grim Røen fra Kvanne Industrier AS:

– Ja, det er interessant å høre mer om, for med tanke på befolkningsutviklingen i Norge er vi helt nødt til å utvikle industrien.

Også ordfører Margrethe Svinvik syntes prosjektet er spennende.

– Det er et interessant tema, og det skal bli spennende å se hva vi kan få til rundt dette, hvilke ringvirkninger et slikt kompetansesenter vil ha, sier Svinvik, som ser for seg at det kan bli en drivkraft for industrien i kommunen.

Svinvik roser både lokalt næringsliv og Innveno.

– Vi har mye kompetanse innen industrien i Surnadal, og i tillegg er vi heldige som har Innveno, som bidrar til å utvikle den enda mer. De tenker litt annerledes, og ser mulighetene i mellomrommet mellom bedrifter og fagmiljøene. Vi trenger noen som har denne rollen, sier hun.

Ordføreren forteller at hun også liker at det i prosjektet er tenkt både på det offentlige og det private, på helse og industri.

– Det er viktig med innovasjon og utvikling innen helsesektoren, i tillegg til at det er et stort marked for det samme i næringslivet. Mye av den samme teknologien er relevant og nyttig begge steder, sier Svinvik.