En bølge av krav

Tirsdag 26. april arrangerte Innveno fjerde og siste del av sin kursrekke kalt Smart Produksjon. Dagens tema var «Strategi og planlegging i en urolig og ustabil verden!». Industriutvikler i Innveno, Magne Løfaldli, holdt også denne gangen åpningsinnlegget, der han presenterte dagens tema og bakgrunnen for dette.

– Det er de store tingene som påvirker oss i hverdagen, sa han. Noen ting går forhåpentligvis over, men de går ikke over så fort som vi hadde håpet, sa han og trakk naturlig nok pandemi og krig frem som store påvirkningsfaktorer. For eksempel fører krigen til økt etterspørsel på metall, sa Løfaldli.

En annen sterk faktor er EUs taksonomi, som nå er på vei inn i landet med en bølge av krav.
– Taksonomien har vi bare sett starten på. Norge ligger langt etter de andre nordiske landene på dette området. At en bedrift nå oppfyller offentlige standarder er blitt et minstekrav. Nå må man kunne dokumentere bærekraft og grønn omstilling, sa Løfaldli og presenterte dagens første taler.

Emma Østerbø er daglig leder for MTNC, SINTEF Manufacturing AS. Hun snakket om hvordan bedrifter kan bruke ny teknologi for å bli mer bærekraftig.
– Bærekraft handler om hvordan vi tilpasser oss de nye kravene som nå skyller inn over oss som en bølge, og hvordan vi kan profittere og skape konkurransefortrinn i dette systemet.

– La oss ikke berike eksterne aktører
Østerbø sendte ordet videre til Matias Irgens fra SINTEF Manufacturing, som holdt en introduksjon i EUs taksonomi.
– Taksonomien er et klassifiseringssystem som sier noe om hva som er bærekraftig, og hva som ikke er det. Den stiller krav til virksomheters rapportering av miljø- og klimavurderinger, og så handler det om å oppnå endring i økonomisk adferd og bidra til økt investering i bærekraftige prosjekter.

Det er med andre ord voldsomme endringer på trappene for bedrifter rundt om, både store og små. Olav Reitan er daglig leder i Bergmoen Snekkerverksted. Han er glad for at Innveno klarer å samle det lokale næringslivet til slike kurs.
– Dette er veldig interessant. Små bedrifter klarer ikke henge med på denne utviklingen, og vi har mer enn nok med den daglige driften. Vi tar den hjelpen vi kan få, sa Reitan.

Reitans poeng er ikke tapt for hverken arrangør eller kursholdere. Elmer Talgø, fra Talgø Møre-Tre, stilte spørsmål om hvordan mindre bedrifter kan møte kravene i taksonomien uten å bruke (mye) penger på konsulenter.

– Vi ser at konsulentvirksomheten vokser, erkjente Matias Irgens, og fortalte at store aktører som Hydro har satset internt på kompetanseheving innenfor taksonomien. Men de fleste aktører er ikke Norsk Hydro. Emma Østerbø benyttet derfor anledningen til å komme med en oppfordring:

– La oss ikke gå i fella og berike eksterne aktører. Vi må heller dele kompetansen på tvers, sa hun.

Taksonomien påvirker alle ledd
Neste innlegg var ved Helene Lindberg som snakket om bærekraftig utvikling og sirkulær økonomi.
– Sirkulær økonomi er bare en liten del av det store bildet som heter bærekraft. Det handler om å bryte forbindelsen mellom økonomisk vekst og negativ miljøpåvirkning. Jeg ønsker meg et nettverk der små bedrifter kan møtes og gå sammen og utveksle kompetanse på bærekraft og sirkulære strategier, sa Lindberg.

En viktig instans i en sirkulær økonomi er gjerne den som bidrar med finansiering. Eller bankene, for å være mer presis. Denne tirsdagen var Espen Lund og Mari Bøe møtt opp vegne av Sparebank 1 Nordmøre.

– Kravene i taksonomien starter gjerne hos bankene. Vi deltar her for å ha kontakt med det lokale næringslivet. Vi skal forhåpentligvis være med på prosjektene til dem som er her, sa Lund, som påpekte at bankene må forholde seg til bærekraft selv.

– Banken må kontrollere bærekraften til dem som søker midler. Vi har derfor ansatt en egen bærekraftsrådgiver for å følge opp dette.

Tore Næss er Controller i Norsk Kvalitetsmat, som nylig fikk Sparebank1 Nordmøres utviklingspris.
– Dette kurset er et kjempebra tiltak som tar opp en problemstilling vi kjenner oss godt igjen i. Vi jobber med bærekraft hver dag, med krav fra både kunder og kontrollorgan, så vel som interne, sa Næss.

Næss møtte Trollheimsportens utsendte også på kursets del 3, og han skryter av samlingene.
– Det er artig å møte næringslivet i bygda, og det er mange gode tips og løsningsforslag å plukke opp.

– Vanskelig å vite når toget går
En annen lokal aktør som har deltatt på flere av samlingene er Kvanne Industrier. Daglig leder Trond Skogseth er også fornøyd med samlingene.
– Det er fint med et lokalt tilbud som vi som liten bedrift kan forholde oss til, og det er alltid flott med påfyll av kompetanse, sa Skogseth.

Samtidig kjenner også han på utfordringene de nye og omfangsrike kravene.
– Det er en jungel av krav med mye å forholde seg til. Vi må møte de akutte kundebehovene, og da blir det vanskelig å vite når «toget» går, sa Skogseth og refererte til hvilke krav man må møte til hvilken tid.

Det kan dermed se ut som lokalt samarbeid er iallfall én av veiene å gå i tiden som kommer. Innveno har samlet mange små og mellomstore bedrifter til sine samlinger, og felles for de fleste synes å være enighet om at for å møte de enorme kravene som bl.a. taksonomien stiller, så må kompetanse utveksles på tvers av fagmiljøene i lokalsamfunnene. Dette behovet er ikke tapt for utviklingsselskapet:

En lokal kompetanseleverandør
Håkon Fredriksen, daglig leder i Innveno, oppsummerer kursrekken slik:
– Vi er veldig godt fornøyde med oppmøte på samlingene og det betyr at vi har truffet godt på innholdet. Med et oppmøte på mellom 30-40 stk. hver eneste samling er det veldig bra, og det er jo tilbakemeldingene fra bl.a. SIVA sin katapult - Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre som er med på slike lignende samlinger andre steder i landet.

– Selv om samlingene nå er ferdige så vil vi fortsette arbeidet. Vi har fått vist fram hvor interessant og offensiv industri vi har lokalt til utviklingsmiljøene i bl.a. Grimstad og på Raufoss, og de ønsker et tett og godt samarbeid framover.

– Det er naturlig å fokusere på hva bedriftene trenger framover, og relevante tema er bl.a. lean, sirkulær økonomi og taksonomien som vi har vært tema på disse samlingene, avsluttet Fredriksen.

Bedriftene som møtte opp på fjerde og siste del var: Betten Maskinstasjon, Sollid Mek Verksted, Sparebanken1 Nordmøre, Bergmoen Snekkerverksted AS, Pipelife Norge AS, Talgø MøreTre AS, Storvik AS, Kvanne Industrier AS – KIAS, Norsk Kvalitetsmat, Trollheim AS, Helseinnovasjonssenteret. Møre og Romsdal Fylkeskommune, Trollheimsporten, Innveno AS,

Foredragsholdere: MIL – Mechatronics Innovation Lab AS, SINTEF

HER kan du lese om kursets del 1
HER kan du lese om kursets del 3