– Det er nå jeg endelig føler jeg har flyttet hjem

Det som skulle bli et rutinemessig besøk til en av Trollheimsportens samarbeidspartnere i anledning nyansettelse, endte opp med å bli en fascinerende fortelling om et tilfeldig, spennende og levd arbeidsliv. Møt Innvenos nye prosjektleder, Birger Johnsen.

Birger er opprinnelig surnadaling, med lokal mor og finnmarking til far. At veien til prosjektledelse innenfor næringsutvikling kan spores tilbake til brevkurs i fransk i 8. klasse skulle man kanskje ikke tro, men for Birger, som beskriver seg selv som filolog, så begynner historien med introduksjonen for det franske språk.

Dostojevskij og kinesisk grammatikk

Den videregående skolen ble avlagt på Sunndalsøra, og etter det gikk turen til Dragvoll i Trondheim for mellomfag i fransk og deretter et år med informatikk.
– Da bestemte jeg meg for å lære meg et vanskeligere språk. Valget sto mellom russisk og kinesisk. Så jeg leste to bøker: en bok om kinesisk grammatikk og Dostojevskij. Da falt avgjørelsen på det russiske språk.

Deretter bars det til Bergen for to år med russisk-studier. Året er 1989. – Jeg husker det var 55 stykk som møtte opp den første dagen, i et ganske lite rom. Foreleseren sa at han var sikker på at ikke alle her kom til å gå opp til eksamen. Han fikk rett. Til slutt var vi 13 som gikk opp til eksamen. Ti sto.

– Etter to år i Bergen ble jeg invitert til privatkurs i russisk i Moskva. På den tiden var samfunnet i oppløsning og jeg husker det var matblokade. Familien jeg bodde hos led ingen nød, men det var en alvorlig situasjon, forteller Johnsen.

Interessen og gleden for det russiske vokste åpenbart hos Johnsen, som høsten 1991 ble tatt inn på Statsuniversitetet i Moskva på språk- og kulturstudier. Etter året der, så fikk Birger jobb som oversetter i Moskva Radio i noen måneder.

– Der jobbet vi nordmennene sammen med svensker og dansker, så vi ble nesten en liten redaksjon. Det var forferdelig dårlig betalt – månedslønna tilsvarte vel 75 kroner, men det var en utrolig fin og lærerik praksis.

– Jeg jobbet som oversetter, så da nyhetene kom inn var det bare å kaste seg over skrivemaskinen. Så leste jeg den oversatte versjonen inn på tape, og denne ble så vurdert av en KGB-agent som overvåket radiosendingene.

Fra lærer til relasjonsbygger

Etter erfaringen i Moskva Radio, gikk turen hjemover en kort periode. Fra desember 92 til august 93 jobbet Birger som vikarlærer på Øye skole i den brede bygd. Men Birger ønsket seg nærmere Russland igjen.

– Jeg søkte lærerjobb i Pasvik, ved Svanvik folkehøgskole på deres internasjonale linje. Denne var besatt, men jeg fikk i stedet tilbud om stillingen som medielærer, som jeg takket ja til. Etter en stund ble jeg bedt om å holde kurs i russisk for kommunefolk i Sør-Varanger, som førte til at jeg fikk tilbud om å jobbe som tolk og oversetter for Østhandelssenteret, et bedriftsrådgiverfirma med tilknytning til SIVA.

Det neste året jobbet Birger i Kirkenes, der han hjalp flere norske bedrifter inn i Russland. Blant dem var store aktører som Telenor, Orkla og Barlindhaug. Det er her parallellene til Birgers nåværende stilling i Innveno kan begynne å trekkes.

– Det neste prosjektet var å starte opp et samarbeid i St. Petersburg mellom Nordland fylkeskommune og Leningrad fylke. Det første oppdraget mitt der var å arrangere en næringslivskonferanse der. Dette var i 1995.

– St. Petersburg var meget interessant og lærerikt. Jeg var skeptisk til byen fordi det var mange historier om kriminalitet. Men det var stort sett intern kriminalitet i et relativt lukket miljø.

– Følte meg alltid trygg i Russland

Hvorvidt kriminaliteten i St. Petersburg hadde spredd seg rundt om i byen får bli ren spekulasjon. Men selv om møtet aldri fant sted, hadde Birger på ett tidspunkt en avtale med viseborgermesteren i St. Petersburg på den tiden – en person som i likhet med Birger er dagsaktuell, om enn i en litt annen skala og sammenheng…

– Partneren min på den tiden jobbet i en stor bank og han hjalp meg med nettverksbyggingen. Han hjalp meg med å sette opp et møte med viseborgermesteren, som på det tidspunkt het Vladimir Putin. Møtet skulle være med Putin eller hans medarbeider, den fremtidige Gazprom-sjefen Aleksej Miller. Men møtet ble altså aldri noe av.

– Det var et ekstremt interessant år jobbmessig, og jeg følte meg alltid trygg i Russland. Det var verre å skulle krysse Egertorget en lørdagskveld, fortsetter Johnsen.

I juni 1996 flyttet Birger imidlertid tilbake til Norge, nærmere bestemt Oslo.
– Det var for å komme nærmere virkemiddelapparatet og kundene. Etter hvert dabbet den norske interessen i Russland av, men selv ønsket jeg å fortsette med det.

Dermed var Birger på flyttefot igjen, og nok en gang fant han seg i en næring han ikke hadde tidligere erfaring med. Denne gangen med fisk. Han fikk seg jobb i Ålesund der han jobbet med eksport av sild og makrell til Russland og Polen.

Gitar som isbryter

– Ved en ny tilfeldighet endte jeg opp med den største russiske silde-importøren som kunde. Han var kjent som en svært krevende fyr, og ingen hadde noe særlig hell med å komme på godsida hans, men fordi han var så stor så måtte folk bare forholde seg til ham. Men i en biltur så jeg at han satt og bladde i bladet «Guitar Player», så da spurte jeg ham om interessen for gitarer.

Birger er selv musikkentusiast, og på fritiden har han bygd flere gitarer på egenhånd.
– Det var veien inn i varmen hos ham, det sier noe om tilfeldighetene som spiller inn i relasjonsbygging.

Birger jobbet med sild i tre år, før han fikk et nytt jobbtilbud innenfor lakseeksport i Trondheim. Etter det fikk Birger et jobbtilbud fra en Bergens-basert eksportbedrift. Da ble pendlerlivet et faktum, for Birger hadde base i Trondheim hele tiden, og man kan godt si at radiusen fra Surnadal ble mindre og mindre.

I 2007 kom det en forespørsel i Birgers retning fra Amfi i Surnadal. De lurte på om han ville være med på et eiendomsprosjekt i Murmansk.
– Jeg fikk jobbtilbudet halv 12 seint en kveld. Svarfristen var åtte neste morgen. Så da måtte jeg bare si ja, smiler Johnsen.

Nærmere og nærmere

Birger flyttet dermed til Murmansk. Han jobbet der to uker i gangen, og en uke hjemme i Trondheim.
– Den uka jeg jobbet i Trondheim delte jeg faktisk kontor med sønnen til Magne Løfaldli.

– Det var stor vekst i Murmansk på den tiden, men så kom finanskrisen og satte en effektiv stopper for prosjektet. Jeg søkte andre prosjekter i Murmansk i årene etterpå, noe som resulterte i et samarbeid med en nordnorsk bedrift i Arkhangelsk. Men så tikket det inn et nytt jobbtilbud fra en tidligere kollega i fiskebransjen, denne gangen med torsk og hvitfisk.
– Og det har jeg jobbet med frem til nå!

I 2016 overtok Birger og kona Jelena huset på Sætergarden i Surnadal. Jelena startet blomsterbutikk i Miljøgata på Skei, mens Birger ukependlet til Trondheim.

– Inn mot 2020 begynte jeg å bli mektig lei av pendlingen, så da etablerte jeg et eget selskap, som fiskemegler. Da meglet jeg kontakten mellom importør og eksportør av hvitfisk og litt laks rundt i hele Europa og noen deler av Asia. Og så kom pandemien.

– Jeg kunne ikke besøke noen kjøpere eller leverandører, så det bli en litt trasig tilværelse. Jeg så en ledig stilling hos Innveno i fjor, men det passet ikke akkurat da. Det ble Roald som tok den. Men så kom det en ny stilling nå, som lignet en del på det jeg gjorde på 90-tallet. Så da søkte jeg og fikk stillingen!

– Eksport er psykologi

Selv om Birger nå er ansatt på heltid hos Innveno, har han ikke lagt bort fisken helt. Enkeltpersonsforetaket hans, Johnsen CO, består, men er lagt på is, selv om han har et større prosjekt som han fortsatt ønsker å holde tøylene i. I rollen som fiskemegler har Birger også bistått Norsk Kvalitetsmat i tre år. Men nå er det altså porteføljen til Innveno han skal lære seg å kjenne.

– Det er nå jeg endelig føler jeg har flyttet hjem igjen. Nå har jeg lyst til å være med å utvikle lokalt og regionalt næringsliv. Jeg stortrives i Surnadal, og så kjenner jeg jo en del folk rundt om i bedriftene som jeg voks opp med, smiler Johnsen.

– Birgers bakgrunn og erfaringer er veldig interessante for oss, forteller Johnsens nye sjef, Håkon Fredriksen. Både hans erfaring innen eksport og som selvstendig næringsdrivende er svært nyttig for oss, så vi er svært glade for å ha han med på laget.

– Eksport er psykologi, skyter Johnsen inn. For mange, i alle fall mindre aktører, oppleves eksport som for vanskelig. Så da stopper det opp for mange. Her kan jeg bidra.