Birger blir ny leder for Innveno – flere utskiftninger på kort tid

Håkon Fredriksen gikk 1. mai av som daglig leder hos bedriftsutvikleren for å bli prosjektleder for bygdevekst i Rindal kommune. Hans etterfølger blir altså Birger Johnsen. Det er også utskiftninger på styrerommet, der Kjetil Løften overtar som styreleder etter Gunnar Nisja.

– Jeg har for så vidt ingen ledererfaring fra Norge, men jeg har en del fra Russland, sier Johnsen.

«En del» kan vi nok kalle nordmørsk ydmykhet. Birger Johnsen har massevis av erfaring fra et særdeles innholdsrikt arbeidsliv.
HER kan du lese Trollheimsportens interessante sak om Birgers spennende historie derfra.

Men selv om Birger overtar driften av et selskap som har hatt flere utskiftninger, er det ikke mangel på kontinuitet hos Innveno. Selskapets grunnlegger Magne Løfaldli blir med videre; en forutsetning for at Johnsen takket ja, ifølge ham selv.

– Nå skal ikke jeg bli den nye Olav Thon, men jeg har sagt ja til å bli med videre en stund til, smiler Løfaldli.

– Som eier og styremedlem er jeg veldig glad for at både Birger takket ja til å ta over som daglig leder, og for at Mette blir med oss på laget. Det er to som ser muligheter og løsninger, fortsetter han.

For det ble tidligere på mai kjent at Mette Sæter Ormset bytter jobb fra Sunndal Næringsselskap til Innveno. Det meldte Driva den 1. mai.

– Vi er svært glade for at Mette blir med oss på laget. Hun har lang og bred erfaring innen næringsutvikling, og vil bli et viktig tilskudd for Innveno, sier Johnsen.

Ny styreleder

Det har også vært utskifting på styrerommet. Som nevnt overtar rindalingen Kjetil Løften etter sunndalingen Gunnar Nisja.

– Vi takker av en god og solid styreleder i Gunnar. Han skal ha sin del av æren for at vi er der vi er. Og så får vi inn Kjetil, som har en bred erfaring innen industri, salg og bygg/anlegg. Kjetil var faktisk med å stifte daværende SIV Industri-Inkubator i 2010, og har sittet i styret siden den gang, forteller Magne Løfaldli.

– Gunnar har gjort en kjempejobb, og det var jo ønske om at han skulle fortsette, sier Kjetil Løften selv.

– Jeg tar på styreledervervet fordi det handler om at Innveno er en viktig aktør i regionen, som gjør en fantastisk god jobb. Jeg synes Innveno har fått et ufortjent dårlig rykte i noen kretser, men de har bevist gang på gang hva Innveno har vært med å skape, fortsetter Løften.

Hjelper bedrifter med omstilling

Som alle andre merker også Innveno effektene av krig og ufred ute i verden.

– Det vi driver med er å hjelpe bedrifter som har behov for omstilling. Vi merker at verdikjedene ikke fungerer, og samtidig har reisen mot Det grønne skiftet kommet godt i gang. Det krever industriell omstilling og etterlevelse av EU-taksonomien. Dette krever rask omstilling, sier Magne Løfaldli.

EU-taksonomien, ekstremt kort forklart, er et klassifiseringsverktøy som skal definere bærekraftig aktivitet. Taksonomien er norsk lov fra 1. januar i år, og stiller krav om rapportering av bærekraft fra større bedrifter (kilde: NHO).

– Og selv om de små og mellomstore bedriftene som vi bistår ikke er lovpålagt å rapportere bærekraft, så er de gjerne underleverandører for de store som må det, og da stiller de store gjerne krav til de små. Så dette angår alle, sier Mette Ormset.

– Og så er digitalisering en sentral nøkkelfaktor i denne omstillingen. Det er mannskapsmangel overalt, også her i Surnadal og resten av landet. Da blir konsepter som digitalisering og automatisering helt nødvendig for å opprettholde produksjonsnivåene, sier Birger Johnsen.

– I den sammenheng er det lurt å tenke oppgradering av eksisterende arbeidsstokk. Det er både billigere og enklere enn å rekruttere, særlig nå, skyter Ormset inn.

Tanker om fremtiden

Innveno har helt siden starten bidratt til at næringslivet på Indre Nordmøre har fått tilført store midler til utvikling. Det er de veldig klare for å fortsette med.

– Vi skal fortsette å trygge og styrke eksisterende næringsliv. Og så ønsker et fortsatt tett regionalt samarbeid, blant annet for å motvirke en kalkulert befolkningsnedgang på 17 % innen 2050. Man må skape bolyst, og for å gjøre det må man være «frammi skoa». Man må være original for å tiltrekke seg folk, sier Johnsen.

– Det er mange kommuner som har mye, så man må finne på noe spesielt. Så der tenker jeg at vi kan skryte av å ha både Europas reneste luft og reneste vann – to attraktive ressurser allerede. Det må gå an å bruke det i markedsføringen.

– Ellers er jeg så imponert over hvor langt mange lokale bedrifter har kommet. Det er så mange unge, dyktige arbeidere rundt om, og de er virkelig langt framme og løsningsorienterte, smiler Johnsen.

– Vi som bor her tar nok mye av det vi har for gitt. Men for å si det sånn: Det er bedre med en sluddbyge enn tørke, konkluderer Ormset.