Yrkesfagelever blir gründere, bedriftsledere og en stor gjeng med nytenkende hoder 

Har rappet overskrifta fra et innlegg i Aftenposten skrevet av yrkesfagelev Ida Kristine Haug Kaarmo.

 Mange 10.klassinger har nå begynt å tenke på hva de skal velge av videregående utdanning. Det er mye å sette seg inn i, og veldig mye å velge mellom. Vi er mange som ønsker påvirke dem til å velge akkurat den kompetansen vi trenger, så vi deltar på informasjonsmøter, karrieredager og alle tenkelige fora for å nå ungdommen.

Elevene som søker videregående skole har to studieretninger å velge mellom, studiespesialisering og yrkesfag. Deretter åpner det seg et hav av nye muligheter og enda flere valg. Utdanningssystemet blir stadig mer fleksibelt og du låser deg ikke om du famler litt med å velge riktig vei.

Som opplæringskontor er en av oppgavene å jobbe med rekruttering til våre medlemsbedrifter. I den forbindelse møter jeg litt for ofte en oppfatning av at yrkesfag er bra, men da for dem som har dårlige karakterer, er skolelei og ønsker en mer praktisk skolehverdag. Det er frustrerende å høre, når man vet hvilke muligheter som finnes og hva næringslivet har behov for av kompetanse.

Når det gjelder yrkesfag, er hovedmodellen 2 år i skole og 2 år opplæring ute i en godkjent lærebedrift. Noen fag har 2,5 års læretid. I Norge har vi nesten 200 ulik fagbrev å velge mellom og stadig flere velger å ta flere for å ha et bredt kompetansegrunnlag. Mange lærebedrifter tilbyr dette, da med fagbrev nr 2 og 3 med full lønn.

Kanskje velger noen ungdommer bort førsteønsket sitt fordi de da må reise ut og bo på hybel, og tar heller et videregående studietilbud der de kan bo hjemme. Kravet til en lærekontrakt er i utgangspunktet bestått fellesfag. Har du et annet vg2 enn hva som kreves, kan det kompenseres med lengre læretid. Vi har rørleggerlærlinger som har gått vg2 tømrer, bilmekanikere som har gått vg2 industriteknologi , lærlinger i ambulansefaget som har gått vg2 helse mm. Mulighetene er mange, det krever bare at du finner en bedrift som vil satse på deg.

Lærlingeordningen er kjent for de fleste. Man lærer et fag ved å jobbe sammen med en instruktør som veileder deg i opplæringen, man får lønn under utdanning, avslutter opplæringen med en fagprøve, får fagbrevet og gode muligheter for fast jobb. I tillegg opparbeider man seg arbeidserfaring, får et nyttig kontaktnett og referanser man kan bruke i en jobbsøknad.

Det er vanskelig for en 16-åring å vite hva man vil jobbe med om 10-20 år. Fordelen med det gode utdanningssystemet vi har, er som sagt at det er fleksibelt og man kan velge nye retninger senere i livet. Med et fagbrev, har man fullført en ettertraktet utdanning, så hvorfor ikke bruke den til å jobbe noen år mens man bestemmer seg for hva man vil bli.

Vi vil ha ingeniører med en praktisk utdanning - altså et fagbrev - i bunnen

Dette er tilbakemeldingen fra næringslivet.

Med fagbrev kan du også gå direkte til høyere utdanning. Vi har mange spennende fagskoletilbud å velge mellom. Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning, der du kan spesialisere deg innen deler av faget ditt, innen ledelse mm I tillegg har vi y-veien som er en vei til høyere utdanning for deg med relevant fagbrev. Den mest vanlige er ingeniørutdanningen. Deretter kan man fortsette til studier på masternivå om man ønsker det.

Det er lenge til 01.mars da fristen for å velge går ut. Men uansett om dere velger yrkesfag eller studiespesialisering, så håper jeg dere bruker litt tid på valget. Sett dere inn i hvilke muligheter som finnes innenfor det feltet som interesserer dere.

Lykke til