Fra venstre: Reidar Olav Rudolfsen, Hans Christian Hårstad, Rune Kirkholt og Tor Arne Moen.

Ber folk tenke brannsikkerhet på hytta: – En sjekk kan berge livet ditt

I disse dager nyter mange det flotte vinterværet på hytta, og enda flere blir det - med påskeferien rett rundt hjørnet. Nå ber brannvesenene i Rindal og Surnadal hyttebrukere ta brannsikkerhet på alvor, og gå gjennom punktene i sjekklista de har laget.

Publisert Sist oppdatert

– Det er snart hyttesesong, og vi merker godt at folk er mer bekymra etter hyttebrannen oppe i nord. Derfor tror vi det er lurt å minne folk på hva man bør gjøre for å ivareta brannsikkerheten på en best mulig måte.

Det sier Hans Christian Hårstad i Surnadal brannvesen, mens kollega Rune Kirkholt i Rindal brannvesen nikker.

Brannen Hårstad viser til, skjedde i Risøyhamn på Andøya i midten av januar, og kostet fem personer livet.

Brannsjef i Rindal og Surnadal, Tor Arne Moen, forteller at folk med små, relativt enkle grep, kan sørge for at det går an å nyte hytteturen, vel vitende om at brannsikkerheten er som den skal.

Disse grepene har brannvesenene nå sammenfattet til en sjekkliste for hyttebrukere. Den kan du lese i faktaboksen lenger nede i saken.

– Man bør tenke nøye gjennom hva som ville skjedd hvis man fikk brann på hytta. Hva gjør man når man står ute i underbuksa midt på natta, med flere kilometer til nærmeste nabo? Kanskje ligger både bil- og skuternøkler inne i hytta, som brenner. Slike ting tenker folk kanskje ikke på, sier Moen, og legger til:

– Det kan være lurt å ordne det slik at man har både ekstra nøkler og godt med klær, både til seg selv og eventuelle barn, i uthuset. Sjekk også hvor langt du må for å få dekning på mobilen.

Klare råd

Av punktene på sjekklista trekker Hårstad, Kirkholt, Moen og Reidar Olav Rudolfsen blant annet fram viktigheten av å montere nok røykvarslere, samt gassvarsler.

– Man tror kanskje ikke man trenger gassvarsler fordi gassflaska står ute, men kjøleskapet den er kobla på står jo inne, sier Kirkholt, mens Hårstad fortsetter:

– Ja, og gass-slanger skal byttes senest hvert tredje år. Man må tenke på disse tingene før man drar på hytta, for hvis folk drar på hytta og oppdager at de ikke har batteri i røykvarslerne, drar de sjelden ned igjen for å kjøpe. Det er viktig at man sikrer at man har nok røykvarslere og at disse har batteri som virker.

– Man må sjekke røykvarslerne hver gang man kommer til hytta, og man må ha dem på mange plasser, på anneks, hemser og så videre. Skal man våkne av den må man ha den i nærheten, sier Tor Arne Moen, og legger til:

– Å ha rømningsveier man faktisk kan bruke, er også viktig. Kommer du deg ut av vinduet på hemsen? Gjør du ikke det, skal du ikke ligge der - da er det en dødsfelle.

Han peker også på gass, talglys og propan som store risikofaktorer på hytter.

– Det er en virkelig farlig kombinasjon med talglys og parafinlamper, samtidig som folk skal drikke ei flaske brennevin attåt.

Brannsjefen slår et slag for å bytte ut denne typen belysning med batteridrevne varianter akkurat på hytta.

– Nå finnes det så fine batterilys, som jeg i hvert fall ikke klarer å skille fra vanlig lys, så det kan nok være lurt å heller bruke noe sånt, sier han, og ber samtidig folk være påpasselige i bruken av bålpanner:

– Det er ikke lenge siden det var en hyttebrann i nærområdet vårt, som ble forårsaket av bruk av bålpanne. Det kan være både at de står for nære vegger, eller at glør spretter under verandaer, for eksempel. Så også her må man være ytterst forsiktig, for det er mye uvettig bruk av bålpanner og griller.

Sjekkliste fra Surnadal brannvesen og Rindal brannvesen:

Snart er det vinterferie og påske med utfart til hytter og fritidsboliger.

Norge fikk en tragisk start på det nye året der 5 personer omkom i en hyttebrann i Nord-Norge. I den forbindelse er det en del som bekymrer seg for vedfyring og bruk av gass på sine hytter.

Vi har laget en liten sjekkliste som det kan være lurt å lese om en skal på hytta:

  • Ha med nye batterier til røykvarslere. Monter også røykvarslere på soverom, anneks osv. Sjekk at røykvarslerne virker HVER gang du kommer på hytta.
  • Vær ekstra forsiktig ved bruk av gass. Monter gassvarsler.
  • Sjekk gasslangene. Gasslanger er datostemplet og har en levetid på maks 3 år.
  • Monter kullos-varsler (CO-varsler)
  • Sørg for rikelig tilgang på slokkeutstyr. På hytter anbefaler vi pulverapparat, ettersom vanlige slukapparat vil fryse ved kuldegrader. Ha brannteppe tilgjengelig til å ta små branntilløp. Sjekk slokkeapparatet HVER gang du kommer til hytta.
  • Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ.
  • Bruk ubrennbar beholder med lokk til aske. Ikke plasser asken nær hytta.
  • Vær varsom ved bruk av levende lys. Gå aldri fra levende lys.
  • Om hytta har innlagt strøm må du sjekke at el-anlegget er i orden. Begrens bruk av skjøteledninger og forgrenere til et minimum. Vi anbefaler også at du monterer komfyrvakt på hytter med strøm.
  • Lag nødplakat til å ha på hytta. Plasser en ved utgangsdøra og en i bod/uthus/anneks. Oppsett til nødplakat finner du på nettsiden til Norsk Luftambulanse https://norskluftambulanse.no/nodplakat/
  • Ha et ekstra sett med varme klær og sko i bod/uthus/anneks i tilfelle du må rømme bygningen.
  • Måke frem vinduer i tilfelle rømning.
  • Prat om brannsikkerhet, rømning og samlingsplass med alle som bruker hytta.
  • Pass på at parafinlamper ikke oser og produserer kullos (Co)
  • Gjør en risikovurdering på hva dere trenger om dere får brann i hytta:

Hvordan får vi tak i hjelp uten mobiltelefon

Har vi reservenøkler til bil eller snøscooter i uthus/ bod?

Har vi nok klær / utstyr til å kunne gå til hjelp ved alle årstider?

Kan alle varsle om hjelp?

Vet alle hvordan vi leser nødplakaten?

Kan alle skifte batteri i varslerne?

Kan alle sjekke gasslangene

Kan alle fyre riktig med parafinlamper?

Kjenner alle brukere til rutinene for sikker bruk av hytta? (Ved f.eks utlån)

Sjekkpunkt når en ankommer hytta:

  • Røykvarslere virker
  • Gassvarslere virker
  • Kullos-varslere virker (Co-varsler)
  • Slokkeapparat (Manometeret står på grønt)
  • Brannteppe
  • Datomerking på gasslanger
  • Pipa er ikke nedsnødd
  • Alle rømningsveier er frie
  • Alle vinduer og dører som er rømningsveier kan åpnes fritt.

Sjekkliste kan også lastes ned på brannvernforeningens sider:

https://brannvernforeningen.no/siteassets/pdf/hyttekampanjen/hytteregler-brannvern_2-2020.pdf

Sot i pipa sjelden et problem på hytter

Hårstad peker på at folk har et annet reisemønster enn før, og mer fritid. Det fører gjerne til at flere bruker hytta, og at folk bruker den mer.

– Ja, og nå i koronapandemien får ikkje folk drevet med handball, langrenn eller andre fritidsaktiviteter, skyter Kirkholt inn.

– Det er sant, jeg regner mat at folk bruker hyttene mer i den situasjonen vi er i nå, sier Hårstad.

Tor Arne Moen peker på et annet poeng:

– Pandemien gjør nok også at det er flere som nå bruker hytter, som ikke er like vante med å være på hytta – som kanskje leier eller låner seg en hytte. Da er det lettere å gå i en brannfelle, hvis man ikke vet hva man bør være klar over og hva man bør sjekke.

– Ja, og sjekk alltid alt, selv om du leier eller låner hytte. Ikke gå ut fra at alt er i orden, sier Hårstad.

Han og Rune Kirkholt var ute på en stor runde med hyttetilsyn i fjor høst. Der var feilen som stort sett gikk igjen at røykvarslerne og brannslukningsapparatene var for gamle.

– Hvis det var noe å påpeke, så var det det. Vi vil derfor oppfordre folk til å sjekke datomerkingen, for både røykvarslere og pulverapparat skal byttes ut etter ti år. Er det skumapparat er det også lurt å ta en sjekk, for de kan fryse, sier Hårstad.

Kirkholt og Hårstad peker også på at det i en del tilfeller er for kort avstand fra ovn til brennbar vegg, særlig på eldre hytter.

– Og på badstuer fant vi vel feil på hver eneste én, både i Rindal og Surnadal, sier Kirkholt.

En ting man derimot ikke trenger å være veldig bekymret for, er om det er lenge siden det har vært feier på hytta.

– Det er så godt som aldri mye sot i pipene på hytter, sier Kirkholt, og får støtte fra Hårstad:

– Mange ottes og ringer oss på grunn av det, men når vi er på tilsyn er ikke det noe vi ser på som et problem. Det er mye viktigere å være obs på alt det andre, sier Hårstad.

Reidar Olav Rudolfsen, Hans Christian Hårstad, Rune Kirkholt og Tor Arne Moen.

Anbefaler bruk av sjekklista

Brannsjef Tor Arne Moen oppfordrer alle med hytte i Rindal eller Surnadal til å gå gjennom sjekklista brannvesenene i de to kommunene har utarbeidet.

– En sjekk kan berge livet ditt, sier han, og fortsetter:

– Jeg tror folk generelt sett er opptatte av brannsikkerhet, men jeg tror ikke folk flest tenker langt nok.

Moen understreker at det på ingen måte er brannvesenets intensjon å ta vekk kosen med hyttelivet.

– Men vi har sett hytter der bare grunnmuren står igjen etter en brann - og det er ikke så mye kos igjen da heller.

Moen, Hårstad, Kirkholt og Rudolfsen anbefaler publikum å laste ned en app ved navn Hjelp 113.

– Da har redningsmannskapene posisjonen din automatisk. Så hvis ulykken er ute, slipper du å stå og forklare dem at du er ved hytta med torvtak – samtidig som de fra helikopteret ser 80 hytter med torvtak. Hvis helikopteret lander én gang på feil sted, og det står om minutter, så har man kanskje sløst bort sjansen sin. Så at redningsmannskapene har eksakt posisjon kan være helt avgjørende, sier Moen.

Powered by Labrador CMS