Fjøsprat med Berit og Kristen Mogstad

I forbindelse med årets jordbruksoppgjør, har Trollheimsporten laget en serie med Fjøsprat. De siste ukene har dere fått hilse på flere av våre lokale bønder og hørt om stort og smått, drømmer og politikk. Nå er oppgjøret avklart for i år, og våronna nærmer seg slutten mange steder. Hva tenker bøndene nå?

Denne fjøspraten ble gjort 15. mai, men ble forsinket "på trykk" som følge av skribent med influensa.

Dagens bønder er Berit og Kristen Mogstad, Honnstad

Kristen Mogstad har drevet gården Heimistua Honnstad siden 2001 og datteren Berit vurderer å ta over innen få år. Trollheimsporten møter dem for å høre litt om hva de tenker om løsdriftskravet som nærmer seg og overtakelse sett i lys av dagens politikk.

Hva produserer dere på gården?

- Vi har ei basiskvote på 140 tonn melk, i år er den vel på 133 tonn. Vi dyrker gras og beiter på 230 mål, da har vi mer enn nok fôr til eget bruk. Vi har 21 årskyr, samt kviger og kalver. Fjøset er et båsfjøs fra 1970. Det har båsplass til 28 melkekyr, så vi kunne egentlig ha økt litt, forteller Kristen Mogstad. - Men i år har det kommet nye krav, så vi må gjøre om noen båser til sykebinger. I tillegg er vi med i elveeigarlaget og har litt inntekter på laksefisking, samt noe skogsdrift.

Hva gjør dere i dag?

- I dag har vi ryddet nedpå mela, fjernet kvist og ordnet gjerdene så de store kvigene kan få komme ut. Vi har alltid tidlig utslepp, det er best når graset får vokse inn i munnen på dem, mener Kristen.- Hadde ikke Trollheimsporten kommet på besøk, hadde vi rukket å slippe dem ut, spøker han.

Hva er dere mest fornøyd med ved egen drift?

- Det må være at det går godt, vi har friske dyr og god melkekvalitet. Vi har hatt elitemelk "allvæg", forteller Kristen. - Det er tyngre å drive hvis man må sloss med celletall og jurbetennelser. Sånt får direkte utslag på inntektene også, så det sier forhåpentligvis noe om at vi driver godt da.

- Og så er jeg veldig fornøyd med å være bonde! Det passer meg veldig godt å ha fleksitid og styre dagene mine selv, til tross for at det er mye jobb. Jeg har prøvd annet arbeid, men jeg har landet på at jeg setter pris på å være gårdbruker. Her kan jeg dra meg en laks i mellom fjøsstellene, eller gå meg en tur på jakt oppi lia. En er bunden, men samtidig fri til å gjøre ting en trives med. Så lenge en er frisk og rask, så er det givende arbeid. Vi produserer ren mat til folket, det er ikke dårlig! Men nå er kroppen i ferd med å bli utslitt, så jeg er glad for at Berit viser interesse.

Berit bor hjemme på Honnstad, men er periodevis i Trondheim, hvor hun satser aktivt som langrennsløper. Men hun er hjemme og hjelper til så snart hun har anledning. Hun har idrettsfaglig utdanning, og har tatt voksenagronomen på Skjetlein for å være forberedt for en overtakelse.

- Det er litt kontrast fra bylivet, hva får deg til å ville satse på jordbruk?

- En får litt andre verdier når en blir voksen, da setter en mer pris på det en er vokst opp med, kan Berit fortelle. - På gård får en styre sin egen hverdag, og en får betalt etter innsats. Akkurat det liker jeg, og det ligner på det jeg gjør nå også: Det skal lønne seg å gjøre godt arbeid. Det er ikke så god timebetaling på ski heller, så den overgangen blir ikke så stor, fleiper hun. - Men akkurat nå satser jeg på ski, så gårdsdrift ligger noen år frem.

- Ellers driver vi nok litt gammeldags i manges øyne. Tidligere lå Heimistua midt i mellom de andre to gårdene på Honnstad, men den flyttet ned hit den ligger i dag i 1970. Da satte far min opp nytt fjøs, plansilo og bolighus. Vi har skiftet gulv og innredning, samt vassopplegget. Ellers fungerer det kjøle godt fremdeles, forteller Kristen. - Vi fôrer 4 ganger for dag, og har friske og fine dyr.

- Det tar litt tid, men vi er såpass små at vi klarer oss uten å måtte leie inn folk. Kårkallen er fortsatt med i drifta hver dag, det har hjulpet mye. Nå er han 84 år og han tar fortsatt kalvestell og bidrar med sitt. Han holdt egentlig på å sage ned noen gamle trær nå, men gikk i dekning da det kom folk fra avisa, gliser han.

- Her har vi nesten bare gammelt utstyr, men er flinke på vedlikehold. Vi fôrhøster og legger det meste av graset i plansilo. Det krever litt mer folk i onna, men det blir mye bedre fôrkvalitet av det. Vi produserer litt rundball også, når siloen blir full. Men de fôrer vi opp på høsten, og så snart vi åpner siloen går melka opp i både mengde og kvalitet. Trendene svinger, du skal bare se at alle vil ha silo igjen om noen år, smiler Kristen.

- Tidligere hadde vi korn på 50-60 mål, men da var vi avhengige av å leie trøske. Da gikk det ikke så bra økonomisk. Nå bruker vi heller det arealet til skiftebeiting, og det fungerer utmerket! Kyrne vil knapt ha kraftfôr når de går ute hele dagen på ferskt gress, så vi tjener mer på å levere god sommermelk.

Hva bekymrer dere?

- Det må være den manglende forståelsen for en bondes hverdag og økonomiske situasjon. Det gjelder både fra myndigheter og fra folk som bor i nærheten. Folk har mistet kontakten med jordbruket, og aner lite om situasjonen vi står i. Et land uten jordbruk er ikke noe turister vil se, mener Kristen.

- Det er kjøle synd om det ikke går an å leve av jordbruk. Det må gå an å drive i fremtida, men det er skummelt om forståelsen ikke er der, bekrefter Berit. - Mange legger ned nå, det er en negativ trend for hele landet. Det er nesten umulig å restarte det som blir nedlagt. Jeg skjønner nesten ikke at det kan skje, når det er så tydelig at verdenssituasjonen er skjør og vi skal møte klimaforandringene. Det er ikke bra å være for avhengig av andre, sier Berit.

- Det er mye pessimisme rundt omkring. Særlig i møte med løsdriftskravet som kommer. Jeg vil prøve å ta over og drive som det er, før vi eventuelt satser, forteller Berit. - Det er tross alt 12 år igjen, og forhåpentligvis kan det skje noe med forståelsen hos myndighetene innen den tid. Da rekker jeg å prøve meg først.

- Hvis Berit vil drive, så må hun gjøre noe, skyter far inn. - Men hun skal ikke oppleve noe press fra oss, og hun har god tid på å ta valg. Jeg skal drive ut min tid uansett. Hun har noen år på seg til å finne ut om hun liker det, og det er ingen skam å legge ned, understreker han. -I så fall forstår jeg det godt. Det er en veldig risiko å bli så bundet av lån, og dette er knapt et middels stort bruk i dagens målestokk. Da jeg var guttunge var det en storgård, sukker Kristen. - Men vi er begge enige om at det må gå an å drive på gårdens ressursgrunnlag, uten å drive mer jord eller øke kvote. Vi trives med den størrelsen vi har nå, og vil ikke tvinges til å utvide mer enn vi selv vil.

- Men det må vi si, vi har vært på 3 åpninger av nyfjøs nå i år, og det har vært veldig positive opplevelser! Der treffer vi folk som har trua, og som ser med optimisme på framtida, forteller Berit. - Det er flotte fjøs, men de koster mye. Likevel har det gitt mye faglig påfyll og tro på at det går an. Det gjelder å omgi seg med positive folk, tror hun.

Hva drømmer dere om?

- Det må være å bli satt pris på! Jordbruket og bønder bør bli hegnet om og vernet. Politikerne må få opplæring og få øynene opp for verdien av det vi driver med, mener Kristen bestemt.

- Og så må det gå an å drive med det en har. At vi som "bare" har 21 melkekyr skal være gode nok for framtidens matproduksjon. Vi vil gjerne bygge nytt, men bare hvis vi kan investere og fornye oss med det volumet vi allerede har. Gården har ressurser nok til å utvide litt, men vi ønsker i utgangspunktet ikke å bli så mye større. Her er far og datter skjønt enige.

- Fremtiden er vanskelig å spå, og det er en risiko med å bygge ut. Men Norge trenger mat, det sa de da jeg gikk på yrkesskolen også. Og så må en drive med noe fordi en trives med det, tror Kristen.

Hva er deres hilsen til de som forhandler frem landbrukspolitikken?

- Denne utviklingen går i feil retning. Jeg har ikke tro på et "dekk- og diesel-landbruk". En skal kunne drive den gården man har. Listhaug innførte en feilslått politikk, det er det liten tvil om, sier Kristen. - Jeg har i grunnen aldri hatt så store forhåpninger til jordbruksoppgjør. Men mer i år kanskje, det var tross alt lovet et "tidenes landbruksoppgjør". Det ble det ikke noe av. Vi ble knapt tilbudt halvparten av det vi trengte.

- Men det berører ikke oss så mye, ikke så lenge vi ikke er bundet til store lån. Nå ser det ut til at gjødsel- og dieselprisene er på vei ned igjen. Vi skal klare oss vi. Men vi får aldri fornyet driftsapparatet, så vi får bare fortsette å lappe og bøte på det gamle utstyret. Vi trenger en romsligere økonomi om vi skal satse videre.

Berit tror en må ha mest fokus på det en kan gjøre selv. - Men den politiske forståelsen legger jo føringer for fremtiden vår. Det er så mye negativt å lese, men vi nekter å gå med på at alt er negativt. Jeg velger i hvert fall å se lyst på det. Og det har virkelig vært inspirerende å være på de fjøsdagene. Det hjelper å oppsøke et positivt miljø.

Hva er deres hilsen til kolleger i Rindal og Surnadal?

- Jeg ønsker alle en god vår og sommer! Det ser veldig bra ut så langt, det er lite overvintringsskader og isbrann. Vi satser på et topp grasår, hilser Kristen.

- Håper det er flere unge der ute som vil ta over gård, sier Berit. - Det skulle vært lettere for flere å komme seg inn i bondenæringa. Jeg vet av dem som gjerne vil drive, men som ikke har tilgang på gård. Det kan jo være noe å tenke på for dem som vurderer å legge ned.

Trollheimsporten takker for fjøspraten og maten!

Har du tips eller ønsker?

Dette var siste reportasje i serien Fjøsprat for denne gang. Men send oss gjerne tips på hvem vi bør besøke på neste års runde! Og vi vil ikke slutte å skrive om landbruk, så kom gjerne med ønsker til tema eller tips om ting som skjer fremover. Sendes til vakt@trollheimsporten.no eller maria@trollheimsporten.no.

Takk for all god respons på Fjøspratserien!

De andre Fjøspratene finner du her:

Jon Landsem: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-politikk/fjosprat-med-jon-landsem/233131

Jan Henrik Moen: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-rindalsnytt/fjosprat-med-jan-henrik-moen/232602

Eirik Fiske: https://www.trollheimsporten.no/fjosprat-med-eirik-fiske/233332

Ole Kristian Sæterbø: https://www.trollheimsporten.no/landbruk-rindalsnytt-surnadalsnytt/fjosprat-med-ole-kristian-saeterbo/234209

Per Åke Jakobsson: https://www.trollheimsporten.no/kvanne-landbruk-politikk/fjosprat-med-per-ake-jakobsson/234614

Elisabeth Mathisen Asphaug: https://www.trollheimsporten.no/landbruk-politikk-sau/fjosprat-med-elisabeth-mathisen-asphaug/235123

Torleif Staknes: https://www.trollheimsporten.no/bofjorden-landbruk-politikk/fjosprat-med-torleif-staknes/235652

Monica Moen Kvendset: https://www.trollheimsporten.no/landbruk-lia-gard-politikk/fjosprat-med-monica-moen-kvendset/236481