Inn i bunadssømmens mysterier

Det er stille inne på syrommet på Husflidslagets hus på Nymoen. Når ti damer er samlet, er det sjelden så stille, men her er det snakk om stor konsentrasjon. Bare et og annet ordet et og annen latter, og et og annet «kom hit litt» høres.

Og den som skal «komme hit litt» er kursholder Mary Moen, som i høst har inviterte til broderikurs i tellesøm og labbesøm i Husflidslagets regi. Tellesøm handler mest om geometriske mønstre, mens i labbesøm lages det ofte blomsterranker.

Kaffe, formkake og twist står framme, men her er det ikke snakk om å ta pause.

-Jeg koker kaffe hver gang, men de har nesten ikke tid til å drikke den, smiler Mary Moen.

Bare en og annen svelg blir det tid til mellom stingene.

Mary har forklaringen på hvorfor. Sjøl gikk hun kurs med Ragnhild Ansnes på 80-tallet, og sier at da fikk hun sansen for denne måten å kvile på.

-Når en først får et sting inn i hånden er det em god følelse, da blir en i sin egen verden. Når jeg sitter og syr, hører jeg ikke en gang at at kalln` ser på fotball, jeg er helt borte fra alt annet, smiler hun.

-Det er vanedannende, sier Tora Waag.

Flere er enige. Både husarbeid og annet må vike plassen for bunadssøm, forstår vi. Mary forteller at om hun 20 minutter til overs om morgenen før hun må dra på jobb, setter hun seg gjerne til og syr litt.

-Da hadde jeg aldri kommet meg på arbeid, mumler Tora Waag nede i sytøyet.

Ny skjorte

Både alderssprang og erfaring er spredt. Yngst er 21 år gamle Jorunn Fiske, som er på kurs sammen med bestemor Jorunn Heggset. Jorunn Heggset har langt fartstid som syerske, og har produsert mange en bunad gjennom årene. Men denne typen sting er nytt for henne. Å sy har vært en interesse helt fra ungdomsårene.

-Da jeg var ung var det mange som stusset over at jeg ikke gikk på Husmorskolen, jeg som var fra Halsa. Det skulle liksom alle gjøre. I stedet dro jeg til Kristiansund og tok fagbrev som skredder, smiler Jorunn.

Barnebarnet Jorunn er en habil strikker, og bestemor tenkte det kanskje gikk an å lære seg å sy litt også, dermed havnet de to på kurs.

Line Nordvik har planer om å lage seg ny bunadsskjorte.

-Da jeg konfirmerte meg, fikk jeg mammas bunad som hun hadde sydd selv. Da dattera mi skulle konfirmeres fikk hun valget mellom å få mammas gamle eller nye bunad. Da valgte hun den bestemor hadde sydd, og jeg måtte kjøpe meg ny, men skjorta begynner å bli slitt, så vi trenger en ny. Om den blir til den ene eller andre bunaden, får vi se om den i det hele tatt blir ferdig først, smiler Line.

Medvandrer

Astrid Mogstad Gulla og Rønnaug Skjermo har plassert seg strategisk på hver sin side av labbesømekspert Torill Isvik. Slik har de en helt egen læremester. Astrid syr et labbesøm-mønster som har vært i familien lenge, på mønsterarket står det 1929.

Rønnaug hadde liten erfaring som brodererske før hun startet på kurs.

-Hun hadde sydd litt korssting før, sier Mary Moen, og nå syr hun som til bunasdsskjorte. Det er et kvantesprang, mener kursholderen.

-Det var vel ikke helt gjennomtenkt, mumler Rønnaug, men kursholder Mary forsikrer om at det går veldig bra.

- Det skal ofte ikke så mye til for å komme seg videre, sier Mary. Jeg vedder på at det er mange rundt om som har uferdige sømprosjekt liggende i en skuff. Man møter motstand, og gir opp. Ofte skal det så lite til for å komme videre, en liten veiledning kan få deg på rett spor igjen.

-Mary har alltid trua på oss, sier Eva Sæterbø. Sjøl om vi ikke alltid har trua på oss sjøl. Det er en god egenskap for en lærer. I tillegg er hun tålmodig og engasjert mentor.

- Jeg vet ikke om jeg skal kalle meg mentor, smiler Mary, jeg er mer en medvandrer i bunassømmens mysterier.