I høst kommer boka om Landsem skifabrikk

«Det at jeg skal komme til Rindal å fortelle dere om Landsem ski, er litt som om at jeg skulle reist til Kautokeino å fortelle dem om reindrift». Slik åpnet Terje Bye foredraget om historien til Landsem skifabrikk, i et Attanova fylt av skiinteresserte rindalinger.

Ola T. Heggem fortalte at ideén om en bok om Landem ski ble til da en gjeng gamle skientusiaster samlet seg og kom over et facebook-forum om hvilke ski ulike skiløpere hadde gått på i sin tid. I forumet viste det seg å være en del feil, og derfor ønsket de å få fram fakta om Landsem-skiene og hvem som gikk på dem.

«Det har vært gøy å se ideén om et hefte om ski og medaljer bli til en bok om industrieventyret i Rindal» fortalte Heggem.

Utvalgt til å skrive boka om Landsem-ski er Terje Bye. Han er Åfjording bosatt i Melhus og har alltid vært interessert i idrettshistorie og statistikk, da spesielt når det kommer til skisporet. Han viste frem det som kommer til å bli omslaget til boken som er ferdig i midten av september. På omslaget er det blant annet et bilde av et skispor som krysser Snausvatnet.

I boka finner du blant annet nøyaktig statistikk av resultatene fra rennene hvor det er gått på Landsem-ski, som i en periode var det mest foretrukne skimerket i Norges skitopp. I tillegg til historien om fabrikkens utvikling finner du mange bilder som er lånt fra Even Landsems familie. Mange av disse ble vist under foredraget, og de frammøtte bidro med å navngi de som var avbildet.

Even Landsem, som forfatter By hadde skjønt ble lokalt omtalt som «Evinj Holt», ble født i 1911 og var allerede i ung alder kjent for å være svært hendt. By fortalte blant annet om den gangen Even satte motor på kjøttkverna for å få fortgang på arbeidet. I 1943 giftet han seg med Inga og satte opp hus på Rindalsholten (Holt). Der begynte han å produsere ski i kjelleren. 1946 er året som markerer starten på Landsem skifabrikk.

Rindal hadde et sterkt skimiljø, og kunne på 1950-tallet kalles skibygda i Norge. Mange av de unge skiløperne som hevdet seg i norgestoppen var rindalinger, og de gikk på Landsem-ski. Men det var ikke bare rindalinger som gikk på Landsem-ski, det gjorde skiløpere fra hele landet.

I 1967 ble det bygd ny fabrikk, som i dag er en del av Rindal Næringspark. Etter at skifabrikken hadde lansert balsaski økte forespørselen etter Landsem-ski, og den gamle fabrikken med åtte mann ansatt på Holt hadde ikke stor nok kapasitet. 70-tallet var en gullalder for skiproduksjon i Rindal, både for Landsem og Troll. På slutten av 70-tallet hadde de to skifabrikkene til sammen hundre ansatte.

VM i Falun i 1974 var glassfiberskienes gjennombrudd. Magne Myrmo ble i det mesterskapet den siste verdensmesteren på treski. Da skipoolen som sa at norske utøvere måtte gå på norske ski ble opphevet, ble det problematisk å få overskudd i norsk skiproduksjon. Skifabrikkene i Norge slet. I 1987 ble Landsem ski oppkjøpt av Madshus, og i 1989 ble den siste skien produsert i Rindal. Even Landsem gikk bort i 1988.

Som representant fra Trøndersk skilaug fortalte Ola T. Heggem om deres rolle i bokprosjektet. Trøndersk skilaug ble stiftet høsten 1998 etter NM på Berkåk, og hadde tyngde i Rindal med blant annet Harald Solvik som generalsekretær. Skilaugets formål er som skrevet på deres egne hjemmeside: – med utgangspunkt i Trøndelags tyngdepunkt i norsk skisport – gjennom drøftinger, erfaringsutveksling og sosialt fellesskap å yte bidrag til en positiv ivaretagelse, videreutvikling og vitalisering av skisporten i sin alminnelighet og i særdeleshet til fremme av trøndersk skisport.

Skilauget består i dag av 400 medlemmer, hvorav 100 av disse er æresmedlemmer som har blitt invitert inn i skilauget. De har siden 2010 delt ut et utviklingsstipend til unge utøvere. Blant dem som har mottatt stipendet er Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo, så Ola T. mente de hadde en tendens til å «treffe ganske godt».

Kulturleder Morten Møller avsluttet foredraget ved å takke både Heggem og By, og sa at han ønsker å få arrangert en lansering av boken når den er ferdig i høst.