Det var et spenstig treningsmiljø 

Fredag kveld inviterte Rindal skimuseum til temakveld med treski som emne. Dette trakk til seg over 60 besøkende, noe som gjorde lokalene i kafeen på museet litt i trangeste laget. Det ble åpnet dører inn til utstillingen og båret inn stoler for å gjøre plass til langveisfarende. Det kom folk helt fra Selbu, Hølonda, Surnadal, Rennebu og Meldal, så da må det gjøres plass.

Sannhet, løgn og dårlig hukommelse...

Daglig leder ved Rindal skimuseum Bodil Børset åpner kvelden med å ønske velkommen og drar i gang en allsang om Treskifestival. Siden fåtallet har hørt sangen tidligere går dette noe trått, like trått som treski på våt snø.

President i Trøndersk skilaug Ola T Heggem leder an under den nesten to timer lange samtalen om skiproduksjon, overgangen mellom treski og glassfiberski, samt gode historier fra skiåret 1974. Han har med seg Johan Landsem, Bjørn Olsen, Ola Krangnes og Per Magne Siraas i samtale rundt bordet. Ifølge Ola T. Heggem vil denne kvelden bli “Mest sannhet, litt løgn og mye dårlig hukommelse”.

Fra tre til glassfiber

Johan Landsem er en ivrig skientusiast og junior Norgesmester i langrenn to ganger, både som 16- og som 17-åring.  På temakvelden var han invitert for å fortelle om Landsem skifabrikk sitt arbeid med å endre produksjon fra treski til glassfiberski. I oppstarten av produksjon av glassfiberski fikk de god hjelp av et firma i Østerrike som produserte slalåmski. Sommeren 1974 var Johan i Østerrike og testet nye utgaver av glassfiberski. Og i løpet av ett år solgte de 3-4000 par ski.

Per Magne Siraas har deltatt i flere NM og har blant annet bronse fra NM i stafett på Røros i 1977, 12. plass fra NM i Sørreisa fra 1974 og 20. plass fra Rindal i 1979.

Sovnet IKKE i dusjen!

Bjørn Olsen gikk for Sunndal IL og kom blant annet på tiendeplass i Holmenkollen i 1973, og han var landslagsløper. Bjørn forteller at han var med i Holmenkollen i 1974, hvor han angivelig skal ha blitt funnet sovende i dusjen etter rennet. Han benekter i kveld at han sov, men innrømmer at han ikke hadde krefter igjen til å gå ut av dusjen. Han ble derfor båret ut. Det er dette man kaller å ta seg helt ut.

Ola Krangnes gikk for Rindal IL og synes han har kommet langt ned på kjendislista, når han må presentere seg når han kommer til Rindal. Han kan også skilte med gode resultater i NM. Ola forteller at han ble ansatt av Johan Landsem på Landsem skifabrikk i 1974. I arbeidsavtalen stod det følgende: “du kan trene så mye du vil og jobbe så mye du vil, så får du betalt for det du jobber,” Dette ble en motivasjon for Krangnes, da han i denne perioden hadde begynt å trene seg opp igjen etter en tids sykdom. Slike arbeidsavtaler ble mer vanlig på midten av 70-tallet, som en slags sponsoravtaler.

Beste lag på treski

Ola Krangnes forteller om NM stafetten i Sørreisa i 1974, hvor han stilte på lag med to rindalinger, Jon Bolme og Olav Langli. De stilte da med treski og kom på sjuendeplass, som beste laget på treski. Føret den dagen var vått og trått. Holdningene til laget var at det det ikke kunne gjøre noe med, måtte de bare la være å bry seg med. Ola hadde siste etappe og hadde gått inn tre andre, en bra prestasjon for en som hadde “en bra formtopp på lite grunnlag,” den gangen, ifølge seg selv.

Olav Langli var en lovende skiløper fra Rindal som døde i en bilulykke natt til 17. mai i 1975, bare 19 år gammel. Etter ett minutts stillet til ære for han, fortelles det gode historier om hans gode humør og lune humor. Det fortelles om en tur de hadde med Olav sin Folkevogn fra Folldal til Dombås, hvor de mistet lysene på bilen. Dette så ikke Olav noe mørkt på, da han hadde lommelykt i bilen. Det ble til at de kjørte denne distansen med lommelykt som eneste lys.

Bare pulver igjen

Det fortelles også om kvaliteten på de første glassfiberskiene, som knakk hele tiden. Det ble beskrevet fra salen at ved en krapp sving før målområdet var det bare pulver igjen av skiene. Da var det bare en ting å gjøre, ta av skiene og gå over målstreken til fots.

Minner fra hoppmiljøet

Kvelden avsluttes med historier fra hoppmiljøet på 1970-tallet, slik det erindres av Hans Olav Sørensen fra Selbu. Han deltok i OL i 1964, VM i Oslo og den tysk-østeriske hoppuka i 1963/64 og 65/66. Hopperne likte å gå ut på byen den gangen, og Sørensen forteller mange fornøyelige historier. 

Han forteller om en tur på byen med Edvin Landsem og Odd Almli. Sistnevnte hadde så sterk en krok at de på turen nedover utfordret folk til å trekke krok for å tjene litt penger. “Det var ingen som slo Odd med finger’n”, forteller Sørensen. En annen måte de tjente litt penger på, var å konkurrer om ulike ting. En dag ble Hans Olav utfordret på å ta et svalestup i kanalen (3-4 meter høyt) for 20 kr. Dette gjorde han uten å tenke over hvordan han skulle komme seg opp, som gjorde at han måtte svømme til Skansen. Da han kom opp sa utfordreren at han fikk bare 10 kr, for det kostet 10 kr i startkontingent. 

Videre forteller han om oppveksten i Selbu, hvor hele klassen måtte gå en mil på ski til skolen, deretter en mil hjem igjen. De ble derfor gode både på langrenn og i hopp. Sørensen formidler historiene på en god og humoristisk måte.

Per Magne Siraas og Hans Olav Sørensen er gamle kjente og Sørensen snakker til Siraas under en historie; “er det noe du vil tilføre”, da han sitter klar til å ta ordet. Siraas svarer da: “nei, men jeg forbereder meg i tilfelle jeg får mikrofonen, da du Hans Olav er så uforutsigbar.”

En underlig gjeng?

Magne Lundemo uttalte en gang at “skihopperne var en underlig gjeng” og etter alle historiene i kveld, sier Trollheimsportens reporter seg enige i den uttalelsen. Sørensen avslutter med å fortelle at det ikke er alle av de gamle løperne som helt friske lengre, men; “når vi snakker om gamle dager, så kvikner vi til alle sammen.” De som representerer denne gjengen i kveld, er uten tvil kvikke og kjappe i replikken.

I kveld fikk vi også en pekepinn på når det er på tide å legge opp en sportskarrierer. Det er når du kommer hjem fra et sportsarrangement og sønnen din spør: “Mamma, hva gjør den mannen der i senga vår.”

Til slutt får de som har deltatt med historisk informasjon og humoristiske fortellinger Rindalsvotter som takk for bidraget fra Rindal skimuseum. Kvelden avsluttes med treskisangen som allsang og prat rundt bordet.