Reisebrev:
Dag 2 – Tvillingbyene Minneapolis og Saint Paul
Her følger reisebrev fra Tor Ålbu fra andre dag under emigrantturen til Amerikas forente stater. Reisebrevet omhandler besøket i byene St. Paul og Minneapolis.
Vi startet dagen med en guidet tur gjennom byene på litt over 3 timer. Vi kjørte fra hotellet presis kl 9, og første stopp var på et utsiktspunkt over Fort Snelling, og der kunne vi også se på møtet mellom Mississippi River og Minnesota River. Mississippi er seilbar med elveprammer og andre båter hele veien nordover fra Mexico-gulfen og et lite stykke videre fra Fort Snelling, og dette er grunnen til at byene ligger akkurat her.
Videre kjørte vi til Minnehaha parken som har fått navn etter en liten elv/bekk som rinner gjennom Minneapolis ned i Misissippi-elva, og den kaster seg ned et stup med en fallhøyde på ca 20 meter, og er en berømt foss, og vi kunne se ned på fossen som president Johnson gjorde for en del år siden, det var markert i stien.
Deretter gikk turen over elva tilbake til St Paul på Ford Parkway til det gamle stedet for Ford-fabrikken, og brua var opprinnelig bygd for å lette veien for arbeiderne som bodde på andre siden av elva, å komme seg på jobb. Videre kom vi til Summit Avenyen der det lå store staselige hus på rad og rekke. Der de rike og velstående hadde sine hjem fra gammelt av. Skandinaviske hushjelper og barnepiker var populære her og det var mange kvinnelige emigranters første jobb i den nye verden. Langs veien kjørte vi fordi guvernørboligen der visepresidentkandidat Waltz nå har bruksretten, men den var under ombygging og han var ikke å se.
Videre kom vi ned i downtown St Paul etter å ha passert St Paul-katedralen, og endte opp ved Minnesota State Capitol. Begge de to personene som var hedret med statuer like utenfor, for utmerket innsats i styringen av delstaten Minnesota, var nordmenn, og ellers var nordmenn sentrale i byggingen av det meste av de monumentale byggene i St Paul – kunne vår utmerkede guide fortelle.
Deretter kjørte vi raskeste vei til downtown Minneapolis, og vi passerte Minnesotauniversitetet og en rekke store stadionanlegg for alle de mest populære sporter i Amerika. I Minneapolis var det noen få skyskrapere, men ellers var det en rekke store bygninger som hadde vært viktige arbeidsplasser, og som nå i stor grad var ombygd til andre formål. Mens St Paul var sentral i den politiske styringen var Minneapolis det økonomiske senteret i området. I den største parken i bykjernen var det en statue av Ole Bull. Vi gjorde en stopp ved Mindekirken, som ennå har ukentlige gudstjenester på norsk, av presten som var hentet fra Norge. Der fant vi et sentralt plassert prakteksemplar av en bibel utgitt av rindalingen Fredrik Larsen Trønsdal under den fine omvisningen vi fikk der. Vi gikk over en liten plass til Norway house og så litt på alt de hadde av samlinger av norske ting av alle slag.
Det var siste post før vi returnerte til hotellet. Da var alle så sultne at vi reiste til «Mall of America» - Minnesotas største turistattraksjon, for å kjøpe oss mat, og å gå gjennom en liten del av alle de butikker og andre attraksjoner som er å finne der
Jeg hadde avtalt med et 30-talls etterkommere av utvandrere fra Rindal at vi skulle møtes på hotellet utover fra kl 16. Nesten alle dukket opp, og praten gikk mellom de besøkende og representanter fra reisegruppa om familie, slekt, norske tradisjoner, og alt mellom himmel og jord. Det ble et første møte for mange som tidligere bare hadde kommunisert med hverandre på facebook-sida «Rindal: Living descendants in Norway and abroad» og på andre måter.
Praten gikk livlig til noen måtte dra hjemover, men mange bestilte seg mat i restauranten på hotellet, og vi ble sittende å prate til de siste for i 9-tida.