Reisebrev fra USA
Dag 10 – Fargo – Moorhead - Richland County – Fargo
Vi startet dagen med å kjøre fra Fargo til Moorhead til Hjemkomstmuseet, som åpnet kl 09.00. Vi ble vist rundt av en guide til en film om Herr Asp som startet å bygge en kopi av Gokstad-skipet i Moorhead, med mål om å kunne seile båten til Norge. Han ble dødssyk av leukemi, men fortsatte å jobbe med prosjektet så lenge han kunne, og barna hans tok over etter at han døde. Båten ble sjøsatt i Duluth, og kom over de store sjøene og kom gjennom kanalsystemet ned til New York. De klarte å krysse Atlanterhavet og kom fram til Norge.
Etter filmen gikk vi til en replika av Hoppestad stavkirke. Den er bygd så lik som mulig den originale kirken i Norge. Etterpå kunne vi studere skipet, Hjemkomst, som seilte til Norge, og se på en rekke utstillinger som forteller historien til indianerne som var i denne delen av Amerika. Det var også en stor utstilling av tepper.
Flere av etterkommerne av Bolme-familiene i Richland kom for å slå følge på vår tur. En av de var Joni Burns som skulle guide oss denne dagen. Vi satte kursen mot Abercrombie med Fort Abercrombie. En av de ansatte/frivillige på fortet holdt et foredrag om historien og utviklingen av samfunnet rundt fortet. Det ble også bladd i en bok om de som var settlere i Richland, og vi kunne finne historien til flere av de vi kjente til at hadde vært her.
Lunsj var bestilt på et spisested like ved, og maten var god.
Gode og mette satte vi kursen mot det lokale museet, som hadde en imponerende samling av ulike gjenstander av alle slag som var utstilt. Det var også samlet en rekke bilder tatt i området, og vi kunne finne kjente navn imellom dem. Det var en egen tavle over alle som hadde kommet hit fra Rennebu, og de var tallrike i dette området.
Vi kjørte deretter til St. John’s Lutheran Church, som flere rennbygg var med å bygge i 1879. Det er den eldste kirken som fortsatt står på den originale grunnmuren. Jeg kunne ikke finne at det var rindalinger gravlagt her på kirkegården ved kirka.
Så gikk ferden til farmen til Peder Nilson Bolme og Gurå Evensdatter f. Børset. Nå var det fjerde generasjon som drev farmen sammen med sin sønn, de heter Jeff og Ryan Bolme. De produserte kun mais og soyabønner, og det var store likheter mellom denne farmen og Moe-farmen vi besøkte i går. De hadde begge et stort tørkeanlegg for maisen. Maskinparken var nesten mer imponerende her, med en rekke store kjøretøyer og redskaper.
Siste stopp var på Richland kirke og gravplass. Her var det vi fant nesten alle de familiene som har tilknytning til Rindal og Surnadal. Vi fant etternavnene Borseth, Bolme, Tiset, Hatlie, Sletmoe, Mauseth, Moen, Almberg, Landsem, Berseth og Bavre. Det kom også noen som kunne åpne kirka slik at vi kunne få se på lokalitetene. Det var store endringer og utvidelser siden jeg besøkte denne kirka i 1988.
Da gikk ferden tilbake til hotellet i Fargo, og i morgen starter vi på hjemturen. Vi har gjort unna alle planlagte besøk hos etterkommere fra Rindal. Vi skal ikke besøke flere kirker og gravplasser der vi kan forvente å finne folk fra vårt distrikt. Det er ikke lenge før vi er tilbake på norsk jord, og den siste rapporten blir skrevet etter at jeg er kommet hjem til Rindal.