Lokalbåtrute på Nordmøre

Maja Frønes er avdelingsleder på museene i Surnadal og onsdag kveld inviterte hun lokale historieinteresserte til Åsen bygdemuseum for å høre mer om lokalbåtruten. Hun hadde fått med seg kollega Jon Eikrem fra Tingvoll, for å fortelle om båtruten som gikk fra Glærum og ut til Kristiansund, frem til det ble gode veiforbindelser i 1964-68.

Denne kvelden møter Trollheimsporten Maja Førnes ute på tunet, da hun koker kaffe og steller til vafler til gjestene skal komme. Hun viser vei inn i fjøset, der kveldens arrangement skal være. 15 tilhørere var møtt frem for å høre om lokal båthistorie. Det er satt opp bord rundt det gamle forbrettet. Det er lys på bordene og god atmosfære. 

Frønes åpner med å ønske velkommen, og presenterer kollega Eikrem. Jon Eikrem starter med å fortelle om årbøkene til Nordmørsmusea, både tidligere utgitt og den som skal komme i år. Nordmørsmusea har en 100 år gammel tradisjon med årbokhistorie.

Straumsnesposten vekker interessen for lokal historie

Eikrem sin interesser for lokal båthistorie startet allerede da han i 6. klasse ved Straumsneset skole skulle være med å skrive artikler til Straumsnesposten. De ble fraktet rundt i bygda for å intervjue folk, og ble da kjent med familien Mørkedal. Det var Johannes Mørkedal som så et behov for transport med båt fra yttersiden av Straumsneset til Kristiansund i 1937.  Gården han kom fra, i likhet med mange andre, var den gang uten veiforbindelse. Det var et stort fremskritt for beboerne på de veiløse gårdene når det i 1938 ble mulig å reise til og fra Kristiansund på samme dag. Fylkesbåtene, også kalt Dampen, gikk samme strekning, men hadde færre anløp, og for å komme seg hjem igjen måtte de overnatte.  

Mørkedal pleide å overnatte på Årnes de dagene han skulle kjøre rutebåten, slik at de kunne komme i gang tidlig. De pleide da å kjøre innom på hjemgården på tur til Kristiansund for å få med seg et måltid mat, som de varmet opp ombord på båten. Vi har hørt om fiskebonden, hvor mannen var ute på fiske og kona drev gården. Johannes Mørkedal vil nok heller passe under tittelen båtbonde, med kona hjemme på gården mens han jobber ute i båten. 

Viktig for de veiløse gårdene.

For å få frem viktigheten med båtruten som ble satt inn, forteller Eikrem om en gang kommunestyret på Straumsneset var på befaring med buss og måtte gå rundt ytterneset. Dette var en forholdsvis lang tur på fire timer til fots. Ved slike avstander vil befaring ta lang tid. Historien forteller at i dette kommunestyret var en kvinnelig deltaker, og at det stod i avisa etterpå: "Det stod respekt til denne kvinnen som hadde deltatt på hele turen uten å klage." 

Flere gårder både i Surnadalsfjorden, Skålvikfjorden og andre lignende fjorder var uten vei, så all transport måtte gjøres til fots eller med båt.  Så når rutebåtene kom, kunne de sende varer som skulle fra gårdene med den. Eksempler på rutetabeller lagt inn under artikkelen.

Johannes Mørkedal var i årene han kjørte rutebåt utsatt for flere uhell, blant annet i 1949 da båten ble totalvrak i en storm. Den gang gikk befolkningen sammen for å hjelpe Mørkedal, slik at han kunne få tak i en ny båt. Denne ble bestilt fra Skålvikfjorden. Han rodde da over til fjorden og til Skålvik for å følge med på båtbyggingen. I 1955 ble den nye båten påkjørt av en annen båt og fikk store skader. Det er etter dette båten blir slik vi kjenner den i dag. 

Båten hadde fått nytt styrhus, ny dekksalong og ny nedgang til salongen under dekk. Den hadde en lasteevne på 16 tonn og plass til 50 passasjerer innaskjærs og 36 utaskjærs. Båten gikk i rutetrafikk frem til 1968.

Årsundfjord samarbeidet tett med Møre og Romsdals fylkesbåter, og kunne bli innleid til å ta andre ruter. Enkelte dager gikk den blant annet til Grip, mens den lå til kai i Kristiansund og ventet på returen. Båten ble også leid inn til transport av gods, flyttelass og lignede. Etter at båten ble tatt ut av rutetrafikk, ble den brukt til ferie og fritid, samt turisme. Mange hytteeiere tok båten til hyttene sine i mange år etter at ruten ble nedlagt. Båten er i dag i privat eie.

Hørt ombord på Årsundfjord

Ombord i båten ble det rom for både diskusjoner og gode historier. Det blir blant annet fortalt om en diskusjon om hvor det var sterkest landvind, og det stedet de hadde sterkest landvind var ifølge en av tilskuerne: "Det stedet der de kun hadde kyr med horn, slik at de kunne sette fast hornene i bakken slik at de ikke blåste vekk."

Etter innlegget fra Eikrem gikk praten lett rundt enkelte bord, da det viste seg at flere hadde noe erfaring med turer ombord. Bondelaget hadde brukt den til tur, fotballlag hadde leid den inn, og andre hendelser.

Da veiene kom til veiløse gårdsbrukene rundt kysten, trodde alle at det var bussene som skulle ta over for båttransporten. Slik ble det imidlertid ikke, da personbilene gjorde sitt inntog for fullt på 60-tallet.

For en mer omfattende og detaljert beskrivelse, kan du lese årboken.