Ligger den eldste steinalderplassen i Surnadal?

Maja Frønes, avdelingsleder ved museet, ønsket velkommen og overlot ordet til kollega Jarle Stavik. Han er arkeolog og konservator for Nordmørsmusea i Sunndal, og jobber mye med formidling. 

De første nordmøringene

Stavik startet med å fortelle at i historisk perspektiv er Surnadal preget av at det er så flatt, at elva flyter frem og tilbake i dalføret og tar med seg alt som er gammelt. I tillegg så var Surnadalen en fjord som strakk seg helt opp til Rindal den gangen de første nordmøringene kom padlende innover fjorden. Dette er grunnen til at det har vært lite funn fra steinaldertiden i Surnadal. Han fortalte at inne i Surnadal ble de sannsynligvis møtt med isbjørn og isflak. 

Reinen hadde tilholdssted i høyfjellet og områdene rundt som var fruktbare.  Mest trolig var det reinen som gjorde at folkene flyttet nordover etter hvert som isen trakk seg tilbake. De levde for det meste av jakt og fiske.  Stavik fortalte også om reinsdyrene som ble brukt til mange ulike ting. Reinen gav mat og klær. I tillegg brukte de skinn til telt, laget synåler, fiskesnøre, fiskekrok/benkrok, øks, sytråd, knivskaft, harpunpiler, pilspisser og annet av dyret. Det ble utnyttet til det fulle.

De første nordmøringene kom fra de kaldeste stedene i Spania. De var mørkere i huden på den tiden, var korte (ca 1,60 m) en dagens gjennomsnitt, hadde blå øyne og høye kinnben. De første som kom, kom sannsynligvis via Danmark. Etter hvert kom det også andre innvandrere, men denne gangen fra nordøst. Genetisk sett kom også disse fra Spania, men de hadde kommet via Asia og vestover til Norge. Disse hadde allerede mutert og blitt lysere i huden for å tilpasse seg klimaet her. Lysere hud tar bedre opp D-vitamin og holder oss friskere.

Den første flintsteinen

Anders Nummedal fant det som regnes som den første flintsteinen på Nordmøre ved Voldvatnet i Kristiansund i 1909. Denne flintsteinen antas å være ca 10 000 år gammel. Nummedal var ikke arkeolog, og ble derfor ikke tatt alvorlig til å begynne med, men etter hvert som han fant flere boplasser ble han mer anerkjent. Stavik fortalte at hvis du finner mange gjenstander på et funnsted, er dette mest sannsynlig en gammel bosetting.

Stavik forteller at en av de ti eldste boplassene i Norge er ved Reinsvatnet i Sunndal, og er datert for ca 10 800 år siden. Det er gjort flere store funn på Nordmøre, og de fleste er gjort i forbindelse med utbygging, som f.eks. Tjeldbergodden og flyplassen i Kristiansund. Biologiske spor etter boplasser finnes det veldig lite av, men det er gjort mange funn av jern og flint. 

Boplass i Torvik

Det er gjort få arkeologiske undersøkelser i Halsa, Surnadal og Tingvoll. I Surnadal er det gjort en del funn, blant annet i Torvik. Her er det funnet en boplass som trolig er datert 11 000 år tilbake. Hvis det stemmer, så vil dette være den første kjente bosettingen på Nordmøre. Her er det ikke konkludert med noe, men det hadde vært interessant å få undersøkt dette nærmere. 

Blant publikum satt Nils Magnar Torvik, tidligere bonde og ordfører i Surnadal. Han er oppvokst i Torvik, og forteller at han allerede som liten gutt var interessert i historie og fant flintsteiner hjemme på gården. Hele livet har han plukket flintsteiner på hjemgården, både når han har vært ute til fots og med traktor. Torvik hadde med seg en kasse med ulike steiner, og fortalte om disse til publikum. Han fortalte at han ikke anser samlingen som sin eiendom, men at han har tatt vare på den over mange år. 

– Jeg har tråkket stille på denne jorda, av respekt for de som har bodd har før, sier han. 

Han fortalte at han tidligere har levert inn minst like mange steiner som han har med i dag. Disse er oppbevart i Trondheim. 

Trollheimsportens utsendte syntes at innlegget til Stavik gjerne kunne ha vart lenger, da det var interessant for en hobbyhistoriker å høre om lokalhistorie.  Det var få ledige stoler i fjøset på Åsen. Publikum viste stort engasjement for bevaring av lokalhistorie, mange stilte spørsmål og noen fortalte om egne funn.