Rindal skimuseums venner

Rindal skimuseums venner er en aktiv gjeng, og de ønsker et miljø hvor det er høyt under taket og lave dørstokker. Det pleier å være det motsatte i gamle hus. Men hvem er disse vennene? Er de mange? Kan jeg bli venn med dem? 

Spørsmålene er mange, og Trollheimsporten tar en prat med Ann Elin Hess Brønstad, som er leder i venneforeningen, "slavedriver", og kontaktleddet inn mot både Rindal kommune og daglig leder ved Rindal skimuseum, Bodil Børset. De er et eksempel på at dugnadsånden fortsatt lever i Rindal, og de gjør oppgavene med mye latter og gode samtaler.

De er en sammensatt gruppe med en felles interesse for et levende museum. Noen er interessert i bøker, bilder, gamle ting, skrifter osv. De som er medlemmer er snekkere, lærere, bondekjerringer, skreddere, alle slags yrkesgrupper. Det gjør at de har mye livserfaring til sammen, og mange interesser og kunnskap de kan øse av. Når de blir spurt om å delta på dugnader og oppgaver svarer de alltid: «jeg stiller opp om jeg lever».

Det er rom for alle, og alle kan bidra med det de kan

De har litt over 100 medlemmer i dag, hvor ca 20 stk er den harde kjerne som deltar på mange av tirsdagstreffene. De aller fleste medlemmene er innom på en aktivitet eller bidrar med noe i løpet av året. De har ingen opptakskrav for å være medlem, og heller ingen medlemsavgift. Ann Elin ønsker ikke at folk skal tro at der er så gode på alt de gjør, men tenker at det er rom for alle. De kan bidra med det de klare og har lyst til. De som tør å bli med, de synes det stort sett er greit og slutter aldri.

Ønske om å skape et aktivt museum

Ann Elin har vært leder Venneforeningen siden det ble etablert et styre rundt år 2010. Da hadde de drevet uten styre en periode. Men dette året fikk de inn 273 kr, og måtte ordne med både kasserer og vedtak. Venneforeningen kom i gang etter at Kari Elin Bolme Løfaldli, som var daglig leder ved muset den gangen, spurte om noen kunne være med delta i en venneforening og bidra med å lage tradisjonsmat.

Hun spøker med at det er en livstidsdom å være leder, og at alle styreverv kun avsluttes ved naturlig avgang. De som er medlemmer i foreningen er trofaste og trives godt her, så nesten ingen har sluttet. Mange bruker mye tid på museet. De som er aktive holder seg spreke lengre. «Vi spiser kjøle mykkju» sammen, sier Ann Elin. Det reduserer ensomhet og betyr mye for mange.

Ann Elin bruker så mye tid på foreningen at hun kaller det sitt andre hjem. Hun gjør dette fordi at hun er museumsinteressert og vil være med på å skape et levende museum og ta vare på både mattradisjoner og håndverk. Foreningen bistår ved arrangement og hjelper til der det trengs. Alt arbeidet de gjør er frivillig.

Det er et trygt og godt nettverk

Venneforeningen møtes hver tirsdag gjennom hele året, med unntak av to perioder. De har både juleferie og sommerferie, men den harde kjerne møter som regel på museet uten at det er organisert på sommeren. Det sosiale er viktig. Det er en gau gjeng som møtes og de er godt kjente med hverandre. 

Ann Elin beskriver dette som et trygt og godt nettverk, hvor de kan møte opp også om de har tunge dager. Hun forteller om at hun mistet sønnen Kristian for noen år siden. Da hentet hun mye trøst og støtte i sine venner på museet. Det var godt å komme dit å prate med noen som har opplevd noe lignede. Flere av medlemmene har sagt at det er godt å komme dit om de står i vanskelige situasjoner. De tar var på hverandre. «Dette er det mye helsebot i,» sier Ann Elin.

Innhold i året for skimuseets venner 

Sommersesongen 2023 ble åpnet med en mannekengoppvisning på tunet, hvor de viste frem de om lag 30 OL- og VM-gensere som venneforeningen har strikket. Dette skal være samtlige mønster som er laget til disse idrettsarrangementene. Det tok dem om lag 2 mnd å strikke genserne, noe som er imponerende raskt.

Rindal skimuseum sine venner strikker mye. De har relansert Rindalskofta på nytt, men forenklet oppskrift og garn, som er lett tilgjengelig. Mønsteret er det samme. De har laget mønster til rindalsvotter og strikker nå Landsem-luer for salg. Mønster har de måtte finne ut av selv, men det er ikke noe problem for Ann Elin. Det er bare å prøve seg frem, så blir det til slutt, forteller hun.

Tidligere hadde de også systøggu på museet. Da sydde de klær til barn, slik at de kunne kle seg ut når de var der.

Rindal skimuseums venner serverer grøt til flere anledninger gjennom året. I februar er det fet-tirsdag, og da serveres rømmegrøt til alle. Sist år beregnet de grøt til 60 personer, men det var 90 som kom. 

Siste åpningsdagen i sommersesongen er det grøtdag, hvor mange tar turen opp på museet for å spise grøt. Tidligere ha det vært servert ulike typer grøt. Det er veldig populært i bygda. 

I desember serverer de julegrøt til hele Rindal skole. 150 barn og lærere 13. desember - en motytelse for lån av skolekjøkken til lefsebaking. Det dekkes da opp i Rindalshuset til hele skolen. Venneforeningen har et godt samarbeid med skolen. Hvert år tar de med klasser på aktiviteter på museet, noe som gjør at de får et eierforhold til stedet. Det har ikke forekommet noen grad av hærverk eller ødeleggelser der, til tross for at det er lett tilgjengelig. Ann Elin tror dette kommer av at de har et forhold til plassen og mange minner derfra.

På vinterhalvåret er det mindre aktivitet enn på sommerhalvåret. På vinteren driver de ellers med vintersysler som strikking og bildesamling, de lager museumskalenderen og bistår museet på temakvelder og andre arrangement. I desember har de et samarbeid med skolen og barnehagene, hvor de deltar som blant annet som nissekjerringer på nissefest på museumstunet.

Når våren kommer til museumstunet er det mye å gjøre for museets venner. De har dugnader på uteområdet, de ordner istand kjøkkenhage, setter poteter sammen med 5. klassingene ved Rindal skole, og de planter blomster og urter. 

Tidligere et år laget de et «stærskjyl», og har man et stærskjyl må man utpå sommeren hæsje.

Hvert år arrangeres det busstur, der de besøker andre museum og steder av interesse. De pleier å ha ca 30 påmeldte på disse turene. Medlemmer i venneforeningen får turen gratis. Andre kan også delta, men de må koste turen selv. Ellers i året tar de litt mindre turer, og da kjører de privatbiler.

På sommeren må venneforeningen være andre steder enn i hovedhuset på museet, da det er åpen kafe og butikk der. Da har venneforeningen fått husmannsplassen Stokke til disposisjon. På den lille plassen spiser de lunsjen og prater sammen. De jobber mest ute denne perioden. Karene har mer arbeid på sommeren enn på vinteren. Mennene som er med er aldrende, men de har mye kunnskap de gjerne vil dele med yngre medlemmer. Planter og gress vokser vilt på museet, så det er mye å vedlikeholde. De må slå kanter, kutte busker mm. Det er mye de gjør, så Ann Elin tror det ville vistes godt om de hadde sluttet å bidra.

Når høsten kommer er det tid for innhøsting og ordning til vinteren. De samme elevene som satte potet i vår, er nå med å ta dem opp igjen. Det er både urter, bær og epler på tunet som skal høstes inn. De liker ikke å kaste mat og legger sin ære i å bruke mest mulig av det de høster. På oktober serveres potet, som «potetnattvore». Dette samler mange av bygdas innbyggere. De spiser da potet med salt og smør på.

Til jul vil alle ha lefser til lutefisken, og dette er noe venneforeningen bidrar med. De har da om lag 30 personer i sving for å bake 1000 lefser. Disse blir forhåndsbestilt, og det er ikke kapasitet til flere. De er en voksen gjeng med damer som pleier å være med på bakingen, og alle bidrar etter evne. Dette er tungt arbeid, men de har det så gøttj sammen at de glemmer at det er drygt. Ofte høres en ruvende latter gjennom lokalene. Alle kan bidra litt, og for mange betyr det mye å få delta på lefsebaking.

Venneforeningen får ofte forespørsler om oppdrag fra daglig leder Bodil Børset. Ann Elin fordeler oppgavene, så gjør de det de har lyst til. Hvis det er noe de ikke har lyst til å gjøre så holder de opp. Børset sier til Trollheimsporten at Rindal skimuseum sin venneforening er flinke, de kan mye, sier ja til alt og er veldig engasjert. I tillegg er de lett å samarbeide med. De får ting gjort.

Afterlems som avslutning på året

Trollheimsporten ble invitert til Afterlems og julegrøt den 13. desember, sammen med en gjeng som har bidratt med smått og stort gjennom året. Det er god stemning, praten går lett, og de ler mye. Ann Elin forteller at dette er en måte å takke dem for hjelpen på, og vise at det settes pris på jobben de gjør for å holde Rindal skimuseum som et levende museum med rom for alle. Her er det høyt under taket og lave dørstokker. De Trollheimsporten deler bord med roper ikke ut hva de har bidratt med. De fleste sier beskjedent :"Jeg har ikke vært her så mye", " Vi bidrar nå med det vi får til".

Donerer fortjenesten til Skimuseet

Venneforeningen har donert mange penger til ulike investeringer til museet. Pengene settes i fond som forvaltes av Rindal kommune, Rindal skimuseum og Rindal skimuseums venner. Noe av det som er kjøpt inn er utebelysning, utemøbler, interiør og utstillingsmonter. Pengene tjener de på salg av varer de lager selv, kaffesalg og arrangement.