Thor Gotaas skriver bok om Sigurd Røen

Avdelingsleder Kari-Elin Bolme Løfaldli er glad for å kunne fortelle at skimuseet får låne hele premiesamlingen til Sigurd Røen, som også inkluderer Hitlers ærespris. Utstillingen åpner ved sesongåpningen 19. juni. Da skal også boka om Sigurd Røen lanseres. Forfatteren Thor Gotaas var i Rindal i helga for å samle stoff til boka.

En av de største skiløperne fra Rindal

Sigurd Røen (1909-1992) var den største skiløperen fra Rindal før krigen, og en av de største skiløperne fra Nordmøre gjennom historien.

Under den tyske vintersportsuka i Garmisch i 1937 ble Sigurd Røen hyllet av Adolf Hitler. Han mottok Hitlers ærespris etter å ha blitt bestemann i kombinert, før turen gikk videre til VM i Chamonix.

Det man mener å vite om Hitlers ærespris er at det ble laget fem utmerkelser, fire ble utdelt, og to av disse gikk til skiløpere fra Romundstadbygda i Rindal. Sigurd Røen i 1937, og Torvald Heggem i 1938. Dette må sies å være meget spesielt, og det sier litt om hvor mye rindalingene utmerket seg i skisporten på den tida.

I VM i 1937 vant Sigurd Røen gull i kombinert, og han gikk på det norske laget som vant gull på 4 x 10 km stafett.

I Rindal sentrum står en statue av Sigurd Røen. Da statuen ble avduket i 1991 var han selv til stede, sammen med skikongene Harald Grønningen og Magne Myrmo.

Et hefte var ikke nok

Nå vil Rindal skimuseum gi ut ei bok om Sigurd Røen, og det var naturlig å spørre Thor Gotaas om han kunne ta jobben. Gotaas har skrevet mange bøker om skisportens historie, og han blir oppfattet som et levende leksikon på området. Det kan virke som han har det meste av årstall, konkurranser plasseringer og navn i hodet, og også mye utfyllende kunnskap om hver enkelt av utøverne. Han har gått i dybden og hentet fram det meste som er å finne av informasjon om ulike tema i forbindelse med tidligere bokutgivelser.

Gotaas har vært i Rindal flere ganger før, både for å samle stoff til tidligere bøker og for å holde foredrag. Han synes derfor han kan si at han allerede vet en god del om skihistorien her, men nå er han klar til å få vite enda mye mer.

Han forteller at han først ble spurt om å skrive et hefte om Sigurd Røen, men det ville han ikke.

– Dette må bli ei bok, sier han.

Kari-Elin Bolme Løfaldli skyter inn at de var beskjedne da de først spurte han om dette oppdraget, men at de selvsagt setter stor pris på at det blir ei bok i stedet for et hefte.

– Dette sa jeg ja til med en gang, sier Gotaas, og fortsetter:

– Jeg har litt greie på historien, og jeg har prata med en god del folk som kjente Sigurd Røen, for jeg har prata med gamle skiløpere i mange år. 30-tallet er en interessant periode, så dette er interessant stoff, og det er artig å få det fram.

Hadde ikke tid til å jobbe som lærer mer

Thor Gotaas er forfatter og folkeminnegransker. Han har skrevet flere bøker om norsk historie, og særlig om skihistorie. Han forteller at han begynte som forfatter i 1995. Han har jobbet som lektor i tillegg, men etter hvert ble det så mye arbeid med å skrive bøker at han ble forfatter på heltid.

Han har skrevet en lang rekke bøker, ifølge han selv er det 42 bøker, om til dels smale tema, som "På loffen : Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier", "I motgang og medgang : Fotballen i Brumunddal gjennom et århundre" og "Norske utdoer", for å nevne noen titler. Det har også blitt mange bøker om norsk skisport gjennom tidene, som "Først i løypa : Historien om langrenn i Norge", "Skimakerne : Historien om norske ski " og "Oddvar Brå. Et skiløperliv". Dette er bare noen få eksempler.

Setter pris på at folk lytter til podcaster

Thor Gotaas har vært gjest i flere podcaster, blant annet hos Kristoffer Schau. Ett av temaene der er arbeidet med boka om Oddvar Brå, en interessant fortelling som ikke bare handler om langrenn, men også historie generelt. I sommer var Gotaas med i en 24-timers podcast med Wolfgang Wee. Der tar de for seg en for en av Gotaas sine bøker. Det er både lærerikt og underholdene å lytte til.

Gotaas forteller at han setter stor pris på alle tilbakemeldingene han har fått om at folk hører på podcastene. Det er særlig unge folk som hører på, og det er spesielt nyttig for dem som ikke leser så mye selv å kunne lære om historie på denne måten, påpeker han.

Selv synes han det er interessant å prøve å forstå hvordan livet var i tidligere tider, og å få mulighet til å formidle det videre.

Bedre orden enn i Riksarkivet

Denne helga kom han til Rindal for å samle mest mulig informasjon om Sigurd Røen. Mandag var familien og andre informanter samlet til "workshop" på Rindal skimuseum, for å dele det de vet. Særlig interessant var Maria Røens systematiske samling av gamle bilder og avisutklipp. Her var det mye informasjon og mange gamle minner, og mye som kan brukes i boka.

Thor Gotaas forteller at Sigurd Røen kom før mange av de andre kjente skiløperne fra Rindal, og før Landsem-historien, som starta i 1946. Boka om Landsem-ski har nylig kommet ut, og boka om Sigurd Røen kan fylle ut tida før det, med lokal historie fra før krigen, stort sett, sier han. Men boka skal nok rundes av med litt moderne historie også.

– Så jeg har en plan, og jeg har begynt å skrive. Jeg skrev fire sider i dag tidlig. Innholdet i boka blir lokal historie, familiehistorie, og både nasjonal og litt internasjonal skihistorie, sier han.

Han understreker at han har fått god hjelp av alle informantene han har møtte her i Rindal, og mer stoff enn han hadde regnet med, både muntlig og skriftlig. Han roser Maria Røens private arkiv, og sier at det er bedre orden der enn på riksarkivet.

Her har han blant annet funnet dokumentasjon på at Sigurd Røens far hadde aksjer i en appelsinfarm i Afrika. Det synes han er spesielt. Brev fra Afrika var på engelsk, så noen må ha kunnet tyde det. Familien i dag vet lite om denne historien. Molly Kristine, Sigmund og Randi Synnøve har ikke blitt fortalt så mye, i alle fall ikke av faren selv. Han var ikke den typen som ville framheve seg selv, så han skrøt ikke av sine bragder i skiløypa og i hoppbakken. Men familien har tatt vare på avisutklipp og mye informasjon helt fra 30-tallet, og ikke minst premiesamlingen.

Var borte i flere uker for å delta i renn

Tor Gotaas forteller at han tidligere har skrevet bok om Annar Ryen fra Dalsbygda. Annar Ryen var med på stafettlaget i Chamonix i 1937 sammen med Sigrid Røen, da de ble verdensmestre. I den boka står det blant annet om VM-stafetten i Chamonix.

I dag er det vanskelig å forestille seg hvor vanskelig det måtte være å dra på skirenn i den tida. Skiløperne fra Rindal måtte selv bære med seg all bagasjen de trengte på reisa, som noen ganger også inkluderte et par hoppski, for de som skulle delta i kombinert. De gikk på ski i 3-4 mil til Svorkmo, hvor de kunne ta toget videre. Fra Orkanger gikk reisen videre med båt. Når de deltok i internasjonale renn var de borte i flere uker.

Det første skirennet der Sigurd Røen var registrert var i 1924, forteller Gotaas. Det var et lokalt hopprenn, for som 15-åring fikk han enda ikke delta i langrenn. I resultatlistene fra det samme rennet står det at den eldre broren John vant langrennskonkurransen.

Sigurd Røen var både kombinert- og langrennsløper. Han gikk sitt siste skirenn i 1954. Da var han 45 år gammel. Han var turløper de siste åra.

Gotaas forteller at en stor del av gamle aviser blitt digitalisert og gjort søkbare hos Nasjonalbiblioteket. Han har allerede funnet gamle resultatlister og annet stoff om Sigurd Røen der.

Fint å bevare historien

Familien synes at det er fint at historien nå blir bevart for ettertida. De synes det er interessant å få samle trådene, slik de har gjort i disse to dagene sammen med andre som vet en del om historien.

Molly Kristine, som er den eldste i søskenflokken, husker at faren kom hjem fra skirenn med premier. Men det var aldri noe oppstyr rundt det den gangen, forteller hun.

Det ble etter hvert mange pokaler og skjeer i premieskapet, og alt var i ekte sølv.

Tar gjerne imot mer stoff til boka

Kari-Elin Bolme Løfaldli håper å få fram mest mulig aktuelt stoff til boka og til den kommende museumssesongen. Så dersom det er flere som har noe de vil dele, så er hun veldig glad for det. Da er det bare å ta kontakt med henne på skimuseet.

Ny museumspedagog

Skimuseet legger også opp til formidlingsaktivitet og skoleformidling i 2022, der Sigurd Røen blir tema. Da vil skoleelevene få vite hvorfor det står ei statue av han i Rindal sentrum, og mye mer rundt dette.

Ansvarlig for formidlingen er Berit Kvam, som begynte i stillingen som museumspedagog for Orkla Industrimuseum på Løkken og Rindal skimuseum 1. august i år.

Berit Kvam er oppvokst i Meldal, og har flyttet tilbake dit etter mange år i Danmark. Hun er utdannet lærer med en master i Materiell Kultur Didaktikk fra Aarhus Universitet i Danmark, og har jobbet både som lærer og som museumspedagog i København.

Gleder seg til et nytt år uten korona-restriksjoner

Kari-Elin Bolme Løfaldli forteller at museene jobber etter fire F-er. Det er Forskning, Forvaltning, Formidling og Fornying. For den kommende sesongen blir forskningen arbeidet med boka om Sigurd Røen. Forvaltning blir å ta seg av alle gjenstandene som er knytta til skihistorien, og spesielt Sigurd Røen. Formidling blir å lage opplegg for alt fra barnehage og skole til voksne, med Sigurd Røen som tema gjennom året. Fornying blir utstillinga som skal åpne 19. juni. Da kommer Thor Gotaas tilbake for å holde foredrag og lansere den nye boka.

– Vi gleder oss veldig til et nytt år uten korona-begrensninger, selv om skimuseet har vært godt besøkt også i korona-tida. Nå er det åpnet opp, det er flere bussbesøk, venneforeninga vår kommet tilbake, potetene er tatt opp og staurskjulet holder på å bli ferdig, sier Kari-Elin Bolme Løfaldli.

Før jul blir det tradisjonell nissedag på skimuseet, og det blir juleverksted med åpen julebutikk, slik at det blir mulighet for å kjøpe julegaver, som for eksempel Rindals-sølv, votter og bøker. Det blir åpen julebutikk noen dager i desember.

Og helt til slutt:

Her kan du høre podcasten "Trollheimspodden" med Magne Løset, der han forteller om Romundstadbygda, og flere av de historiske skiløperne er nevnt.