-Tida og helsa er det mest dyrebare vi har

Vi møter den avtroppende dyrlegen i stallen, og blir invitert med opp i varmestua for en kaffekopp. I andre etasje i stallbygget er det ei stor stue, med et digert langbord. Veggene er dekorert med premier og bilder av fjordhester, mange av dem gitt i gave som takk for innsatsen i sports- og avlsarbeid. Her forteller han om sin tid som dyrlege, og tanker om veien videre.  

Full uttelling

Anders Sæther Moen ble ferdig utdannet som veterinær i 1989. Den gangen gikk ferden til Kirkenes, som ansatt i næringsmiddelkontrollen i Sør-Varanger. Der ble han i fire år, og er glad for de erfaringene han fikk innen statlig forvaltning. 

- Og så kom jeg jo hjem med kone. Det ble full uttelling for de årene der, gliser han.

Og nordlendingen Hege var ikke vond å be med seg sørover da stillingen bød seg i Rindal kommune som distriktsveterinær. 

- Jeg har i grunnen alltid ønsket å jobbe her, og bo i Surnadal. Så jeg er glad hun ville være med på det.

Siden den gang har de bodd på Sande i Øvre Surnadal, og har bygget seg opp et lite hestesenter med ulike virksomheter.

 35 år i tjeneste

Anders Sæther Moen forteller at han har trivdes i alle disse årene som en landsens veterinær, som han selv kaller det. Her har han i all hovedsak arbeidet med produksjonsdyr og hest. Etter nærmere ti år i Rindal kommune, valgte han å gå inn i privat praksis. 

Siden den gang har han vært med i vaktordningen til veterinærene i Surnadal. 

- Jeg ble veterinær fordi jeg har interesse for faget, forteller Sæther Moen. 

På spørsmål om hva som har forandret seg i yrket siden han startet i praksis, svarer han at teknologien har utviklet seg mye.

- Vi hadde en forholdsvis bærbar koffert den gangen, mimrer han. 

- Da var det dine egne ferdigheter og kunnskap som var det avgjørende. Sammen med evnen til å ta gode beslutninger. 

Nå har mange veterinærer med seg røntgen og ultralyd i bilen, og mulighetene for mer presise diagnoser har økt. 

- Men det har alltid fascinert meg hva en kan gjøre med relativt enkle hjelpemidler, det er det som har gjort faget så interessant.

Han forteller at han har vært heldig med både yrke, samarbeidspartnere og arbeidssted her i bygda, og at han har trivdes godt. 

- Jeg har alltid vært obs på at jeg er kjempeheldig med det, sier han.

Gir seg på topp

 Avgjørelsen om å avslutte yrkeskarrieren har gradvis vokst frem. 

- Jeg hadde ennå ikke bestemt meg da vi begynte på dette året, husker han.

Men flere faktorer førte til at han tok valget, og sa opp sin stilling i Surnadal. Nå skal han bare ta noen private oppdrag med hester når det passer ham.

- Jeg har lagt bort det med vakta. Det er krevende å stå en slik ordning i over tid, mer enn folk tror, forteller den erfarne veterinæren om vaktordningen som kommunen er pliktig til å ha. 

For det er ikke bare det å skulle dra på jobb på natt, en må være klar for det en møter også. 

- Det skjer alltid uventet, og når som helst på døgnet. Da må man mobilisere, og være skjerpet nok til å ta forsvarlige og fornuftige avgjørelser. En må være klar for enhver situasjon, og det kan stå om mye, sier Sæther Moen. 

- Det er en av faktorene som gjør at jeg pensjonerer meg nå. Jeg sitter ikke igjen med nok, siden belastningen blir såpass stor. Tida mi er mye mer verdt, konkluderer han.

- Jeg ser det sånn at tida og helsa er det mest dyrebare vi har. 

Det er tydelig at han har reflektert mye rundt dette. Han tror at det er viktig å ha god nok helse om man skal greie å tilpasse seg pensjonisttilværelsen. 

- For det er en tilværelse det og. Jeg føler jeg har god helse, og nå vil jeg bruke den på meg selv. Det tror jeg er avgjørende for å få kvalitet inn i neste fase, at en ikke har brukt opp helsa på forpliktelser i yrkeslivet først.

Og han legger tankefullt til:

- En vet aldri hvor mye tid en har igjen heller. Når en er frisk og rask, kan det kjennes ut som det skal være evig. Men jeg har opplevd at livet kan være skjørt. En skal være takknemlig så lenge en greier å nyte det. 

Mange hobbyer

 Veterinæren har alltid hatt mange jern i ilden, og har mange interesser for både hest og friluftsliv. Han har for øvrig ingen målsetting om se flere programmer på TV. 

- Nå ønsker jeg mer tid til det jeg interesserer meg for, det er en del av planen min, smiler den ferske pensjonisten. I følge ham selv har han så mange planer, at han har noe å holde på med i all overskuelig framtid. 

Han forteller at han ønsker mer tid til hest og friluftsliv, og gjerne i kombinasjon.

- Jeg har alltid prioritert det, men det har blitt mange sene kveldstimer. 

Nå gleder han seg til å slippe å vente på at finværet skal inntreffe samtidig med at han har fri fra arbeid.

- Nå kan jeg dra på tur akkurat når jeg vil, og det gleder meg!

Han forteller at han har vært interessert i hest helt siden han var guttunge. Den gang var det en dugelig hestekar som drev et lokalt sagbruk på Folda, og Anders fulgte med og lærte så mye han kunne. 

- Det er i grunnen det samme som i veterinærfaget, det dreier seg i stor grad om kunnskap og ferdighet her også. Det gir meg stor motivasjon, sier Sæther Moen. 

I tillegg skor han hestene selv, produserer og reparerer seletøy og finner smarte løsninger for stallen. 

- Jeg er i grunnen selvhjulpen med mye av det jeg trenger for å drive med dette, og det er tilfredsstillende. 

På loftet over stallen har han eget salmakerverksted. Her henger utstyret sirlig langs veggene, og ei restaurert arbeidssele henger fremme. Den har han sydd til svogeren sin på bestilling.

- Jeg er en entusiast

Fjordhesten ligger Anders hjerte nærmest, sammen med de andre norske rasene. 

- Det er rasens egnethet som har gjort at det har blitt fjordhest for min del. Den tar seg godt frem i naturen her, og den er samtidig egnet for sporten.

Det har blitt mange hester gjennom årene, og flere skal det bli. For Anders og Hege er aktivt med i både avl og sport av fjordhest, blant annet gjennom engasjementet i Indre Nordmøre Fjordhestlag.

- Hestene har alltid vært en del av næringsvirksomheten min, og det skal jeg fortsette med, forteller han. 

- Akkurat nå har jeg en hingst inne for temming, på oppdrag for Norsk Fjordhestsenter, sier han og peker på en grå fjordhest som går i en innhegning like ved stallen.

Paret har også fire årsgamle fjordhester som skal temmes og kjøres inn når tiden er moden. Da går det med mange treningstimer, i tillegg til stell og daglige gjøremål. Det blir også en del utstillinger og reising gjennom året.

- Jeg er vel det en kan kalle en entusiast, smiler han. 

Det beste ligger foran

Anders henter ei stor hoppe og henter frem ei hjemmelaget arbeidssele. Foldas Sildre er i full trening for å delta i konkurranser innad i kjøresporten. Hesten er han oppdretter av, og de har gjort det godt på konkurransebanen. Nå vurderer han å konkurrere i utlandet, der de har flere store kjørestevner.

- Jeg har ikke sånne gamle sort-hvitt foto av den gangen jeg var ung idrettsutøver, ler han. 

- De beste idrettsprestasjonene ligger foran!