Om demens og kognitiv svikt - ikke det samme som alderdomstegn

Marthe Kvello Alme er konstituert overlege på nevrologisk avdeling., og overlege ved psykiatrisk avdeling ved Levanger Sykehus. Hun er ekspert på demenssykdommer, og forklarer både det som skjer i hjernen, symptomer og prognoser på en forståelig måte. 

Arrangementet var et samarbeid mellom Rindal demensforening og Rindal Sanitetsforening. Initiativet kom etter at leder i demensforeningen var på et lignende foredrag i Surnadal for et år siden. Foredraget gir et godt innblikk i sykdomsforløpet. Aud Gunvor Helgetun, som er demenskoordinator i Rindal kommune, åpnet kvelden med å ønske alle velkommen. 

Hukommelse og læring

Alme forteller om kognisjon, som er alt vi bruker hjernen til som ikke er på instinkt. Det vil si at når vi rammes av kognitiv svikt, vil det ramme den vi er. Hovedfokuset i foredraget er på alzheimer, som rammer omlag to tredjedeler av de som får kognitiv svikt. Denne sykdommen er en progredierende sykdom, som forskerne har valgt å dele i tre faser. Den første fasen kjennetegnes ved at man glemmer småting, men husker dem igjen om man får en påminnelse. Man får gradvis vanskeligheter med å lære nye ting. I denne perioden er man nødvendigvis ikke klar over at man har sykdommen. Marthe Kvello Alme understreker at disses symptomene også kan være vanlige alderdomstegn. I den neste fasen er det vanlig å gjenta seg selv og få problemer med med å huske, selv ved påminning. Siste fase vil være at minnene forsvinner.

Desorientering

Videre vil vi bli desorientert når det gjelder tid og sted, også dette symptomet vil utvikle seg gradvis. Det starter ofte med at man roter litt med dag og dato, og blir utrygg på ukjente steder. Etterhvert mister man kontrollen man ikke tid eller årstall,  og kjenner på desorientering på kjente steder. Siste fasen vil være tidsforskyving, det vil si at man ikke klarer å orientere seg i forhold til når ting skjedd. En vanlig beskrivelse på dette fenomenet er at "de går tilbake til barndommen". 

Vansker med gjenkjenning er et tredje symptom på alzheimer. Hjernen er en komplisert mekanisme, hvor vi samler informasjon fra alle sanser. Vi kan sette dette sammen til noe logisk, noe som gir mening. Når denne evnen svekkes, gjør det ofte at vi ikke forstår hvordan vi skal bruke ting. Det kan starte med at vi ikke klarer å bruke kompliserte ting som for eksempel mobiltelefonen, og til slutt mister vi evnen til å forstå hvordan vi bruker enkle ting som bestikk, nøkler, og tannbørste osv. 

Gjennomføringsevne

Ved alzheimer mister vi også gradvis gjennomføringsevne. For å kunne gjennomføre noe trenger vi initiativ, motivasjon og engasjement, forteller Alme. Den som rammes av alzheimer blir ofte passiv ett til to år år før man blir syk, noe som kan være vanskelig å forstå for de rundt. Man kan ha problemet med å holde tempoet oppe, regulere tempoet, holde oppmerksomheten over tid, dele oppmerksomhet på flere ting og forstå hvordan det er lurt å planlegge rekkefølgen på gjøremål.

De som blir rammet får også vansker med å tolke sosiale signaler og stimuli, og det blir vanskelig å lese andres ansikt og behov. Flere får vansker med impulsregulering og kan endre temperament. Det kommer an på hvilken del av hjernen som blir rammet. Alle som får denne sykdommen vil dø av den, om man ikke dør av andre ting før dette, forteller Marthe Kvello Alme.

Arvelighet og forebygging

Hun forteller videre at hun ofte får spørsmål om kognitiv svikt er arvelig. Hun understreker at det er noen sårbarhetsgener, men man får ikke nødvendigvis sykdommen om man har disse genene.  Man kan også få sykdommen om man ikke har disse genene. 

Kognitiv svikt kan forebygges ved å ha en sunn livsstil. Det er økende risiko ved røyking, inaktivitet, diabetes, høyt blodtrykk og usunt kosthold. De samme tiltakene som forebygger kognitiv svikt, er også forebyggende for hjerte -og karsykdommer, blant annet. 

Foredraget var både informativt og på et lett forståelig språk, som fenget publikum.