Hytta er livet!

Det er påske og i hyttefeltene koser påsketuristene seg, både i strålende påskevær, men også om det skulle være gråvær noen dager. Noen av hytte-eierne er tidligere utflytta rindalinger, og vi har snakket med en av dem som tilbringer påska i Rindalen. 

For de som ikke husker eller kjenner Kjartan Bergslid, må vi ta et kort historisk tilbakeblikk på tiden i Rindal. 
Sogneprest Magne Jostein og Kjellrun Bergslid flytta til Rindal med familien i 1974, og bosatte seg i presteboligen ved kirka. Kjartan bodde i Rindal frem til han begynte på Fredly Folkehøgskole i Børsa i 1982 på linja for natur, forming og friluftsliv.  Samtidig flytta resten av familien til Namsos. 

Fra 1982 var ingen i Bergslid-familien bosatt i Rindal, så videre historikk er kanskje lite kjent for de fleste. For Kjartan gikk turen videre til Kristen Videregående skole i Trøndelag, KVT, og naturfaglinja der. Han var nemlig fast bestemt på å bli "ingeniør, lege eller noe i den dur..."

- Det var tre års sammenhengende ekstase, sier Kjartan. 

- Dette var greia

Mens han gikk på KVT ble han imidlertid rekruttert til å være konfimasjonsassistent ved Heimdal og Tiller menighet. 

- Det var her jeg begynte å kjenne at dette er noe jeg har talent for, sier han videre. 

- Og jeg begynte å tenke på å bli prest. 

Etter KVT valgte han derfor å ta ett år som praktikant ved Heimdal og Tiller menighet. 

- Det var da jeg virkelig kjente at "dette var greia", sier Kjartan.

Så, etter KVT og ett år som praktikant,  gikk ferden videre til Oslo og syv og et halvt år med teologistudier ved Menighetsfakultetet. Våren 1994, mellom muntlig og skriftlig eksamen, traff han Martha. 

- Vi måtte finne ut om dette var alvor, sier han.
Noe det tydeligvis var, Kjartan og Martha giftet seg sommeren 1995.

Kjartan Bergslid ble ordinert til prest i Nidarosdomen 18.desember 1994. Etter ordineringen, starta en reise nord for polarsirkelen. Kjartan avtjente først førstegangstjenesten som garnisons kapellan i Heggelia i Indre Troms. 

- Martha hadde ikke vært nord for Trondheim før vi flytta til Heggelia, sier Kjartan. 

- Så hun var litt spent på hvordan hun ville trives med mørketid. Men hun trivdes godt, så vi vi endte opp med å ta ett år til i Heggelia.

Verdens nordligste kapellan

Etter ett og at halvt år i Heggelia (Martha i ett år), og giftermål, fortsatte turen videre nordover. 60 mil for å være nøyaktig, og til jobb som verdens nordligste kapellan  - på  Nordkapp. Etter noen år som kapellan, ble han Sogneprest i Nordkapp i 2000. 

Så ble det barn, Karen ble født i 1998 og Johannes i 2001. Familien trivdes godt på Nordkapp, og i Honningsvåg hvor de bodde. 

- Vi har hele tiden vært opptatt av at barna skulle slippe å flytte mens de gikk i grunnskolen, fortsetter Kjartan. 

Derfor flytta de sørover til Levanger i 2004. Der bodde de i 14 år, til Karen var ferdig med videregående skole og Johannes var ferdig med ungdomsskolen. 

Kjartan er imidlertid typen som trenger nye utfordringer. Sjefen hans så dette, og tilbød han å være leder for utviklingsprosjektet  - Regionalt Pilgrimssenter Stiklestad. 

- Så da tok jeg permisjon fra prestejobben for å bli prosjektleder, forteller Kjartan. 

Pilgrimsleden

Jobben bestod i å etablere en fast struktur for pilgrimssenteret på Stiklestad, samt å få pilgrimsleden (St Olavs) fra Selånger i Sverige,  - tvers igjennom Sverige til Stiklestad og videre til Trondheim, opp å gå. 

- På den måten kom jeg i kontakt med pilgrimsbevegelsen, sier Kjartan videre. 

- Noe som var utrolig artig. Og jeg ledet hvert år en gruppevandring fra Stiklestad til Trondheim. 

- Fellesskapet som oppstår i en slik gruppe er helt spesielt, fortsetter han. 

Kjartan fikk pilgrimssenteret opp å gå og gikk tilbake til stillingen som sogneprest i Levanger og fortsatte der frem til 2018. Han ble fortsatt sittende som styreleder i pilgrimssenteret. Deretter gikk ferden videre sørover til Trondheim, de kjøpte hus på Byåsen og Kjartan begynte som Sogneprest i Nidelven (tidligere Hoeggen) menighet.

I denne perioden ble han invitert til "Kulturvukku" i Rindal, av Johan Helgetun,  for å holde foredrag om Olav den Hellige og pilgrimsvandringen langs St.Olavsleden. 

- Johan Helgetun var et av mine store forbilder, sier Kjartan. Han har prega livet mitt fundamentalt, og var den som fikk vekka interessen for friluftsliv. 

- Jeg husker pappa sa. " Det er håpløst å komme på et tema som Johan ikke kan snakke om", sier han.

Hytta ved Langvassbekken

Som tidligere nevnt bygde familien hytte ved Langvatnet i 1976. Hytta ved Langvassbekken var en av de første hyttene som ble bygd der. Kjartan og familien overtok hytta i 2011. For at hytta skulle bli deres hytte, måtte de gjøre noen grep, hvilket de gjorde, og bygde den noe ut i forhold til den opprinnelige hytta. Siden da har Martha vært like glad i hytta som Kjartan selv. De tilbragte mye tid der mens de bodde i Trondheim, nå er det noe sjeldnere, men lengre besøk.

- Perioden hvor ungene nekta å bli med på hytta er over, så nå er de på hytta alle fire, og barna har med seg sine kjærester også, sier Kjartan.

- Dette er mitt sted i verden, hit har jeg vendt tilbake hele livet. 

Kjartan sier videre at Trollheimen er like fin uansett årstid. Det blir mye turgåing, fisking på sommeren og bær- og sopp-plukking på høsten. 

Nå nærmer vi oss nåtiden, og etter en tid som sogneprest i Nidelven menighet følte Kjartan at han trengte nye utfordringer, og søkte prostestilling i Nidaros bispedømme. 

- Når ikke muligheten åpna seg i Nidaros, søkte jeg stilling som prost i Østre Borgsyssel prosti, og begynte der 1. april 2023, forteller han. 

- Det er en lederstilling med arbeidsgiveransvar for 18 prester i 6 kommuner inn mot svenskegrensen øst for Oslo. 

Der flytta familien inn i en eldgammel prestebolig fra 1858, og Martha fikk seg etter hvert jobb som diakon i Fredrikstad. 

Men uansett hvor de har bodd, sier Kjartan:

- Hytta er livet!

Og hvis noen skulle lure. Kjartan er fremdeles ihuga Liverpool-supporter!