Kvernhuset, dammen og saga  ved Langvassbekken

Under Kulturvøkku arrangerte Rindal Historielag ei kulturhistorisk vandring langs Langvassbekken fra Langvatnet, med start ved den restaurerte tømmerkistedammen. Underveis ble det orientert om Langvassbekkens betydning for tjærebrenneri, sagbruk og kvern. Edgar Kattem og Ola Storli Løseth var guider under turen. 

Kvernhuset og dammen

I gammeltida stod det et kvernhus ved bekken. Og for lenge siden stod det også en opptømra dam i vestenden av Langvatnet. Denne dammen og kverna gir oss et bilde av et komplett mølleanlegg. Dammen med luka kunne regulere vassføringen nedover bekken til  kverna. Det varme sleppingsvannet fra Langvatnet holdt vasstroa og kvernkallen fri for is, og kverna kunne være i drift også på vinters tid. 

Saga og "stuggu"

Senere, antageligvis på tidlig 1900-tall, ble det også bygd et sagbruk og ei "markastuggu". Drivkrafta til ei slik sag måtte selvsagt finnes i en foss i bekken. Denne saga som vart bygd, og som nå er borte, fikk plassen sin et fossestryk rett ned for "stuggu". Det måtte også bygges en dam nede ved saga for å få vatnet nedover renna ned til vasshjulet. 

Dammen ved Langvatnet har hatt ei lang tjenestetid. Med luka har han regulert vannføringa, ikke bare for kverna og saga i Snurruåsen. Rinnsaga og kverna der fekk og periodevis sleppingsvann fra Langvatnet. Dammen har vært restaurert flere ganger, og nå siste gangen som et større prosjekt. "Stuggu"  er nå restaurert.

Informasjonen om Kvernhuset, saga og dammen er et utdrag fra et manuskript skrevet av Ola Sæther. Fullstendig historisk beskrivelse av Kverna, dammen og stuggu blir å finne i neste utgave av Rindal Historielag sitt årsskrift.

Red. anm: Grunnen til at vannet i Langvatnet holder såpass høy temperatur er at det hovdsakelig er vann fra oppkomme.