– Vil du være lykkelig resten av ditt liv, så få deg en hage!

Rønnaug Skjermo, leder i Surnadal Hagelag, ønsket tirsdag kveld velkommen til en fullsatt sal, og da mener jeg fullsatt sal, med ivrige hageentusiaster i lokalene til Olav Thon Gruppen på Landbrukshuset på Skei. Ikke mye vår og sommer i lufta ennå nei. 17,5 minusgrader, men hagefolk bryr seg ikke om det, fordi oppmøtet av folk var over all forventning. 

Rønnaug ønsket foredragsholderne Anders Røyneberg og Erik Schjerven fra Hadeland velkommen til Surnadal. Anders er agronom, forfatter av plantebøker og foredragsholder. Også kjent som @articgardener på Instagram. Med seg hadde Anders også foredragsholder Erik, sin samboer.

Livsnyterhagen 

I den nye boka Livsnyterhagen - som dette hageshowet baserte seg på - blir vi med inn i Anders Røyneberg og Erik Schjerven sin frodige, unike og vakre hage på Hadeland. 

Etter sine presentasjoner starter Anders foredraget med å sitere et kinesisk ordtak, som sier; Vil du være lykkelig en dag, så drikk deg full. Vil du være lykkelig et år, så gift deg. Vil du være lykkelig resten av ditt liv, så få deg en hage. 

Senk blodtrykket

Ved å pusle i hagen, så kan du senke blodtrykket, finne roen, nyte farger og finne inspirasjon til oppgaver ellers i hverdagen din. Du kan begynne i det små, og så øke på, etter hvert som du finner din egen stil på hagen.

Del gjerne inn hagen i soner

Man kan dele hagen inn i soner, der hver sone har sitt tema. Det være seg urtehagen, frukthagen, middelhavshagen, krukkesoner, vannspeilsoner, bærhagen, utkanthagen, staudehagen, liljehagen, rosehagen, det hele innflettet av busker, hvor man kan bygge i høyden, og ikke minst bygge eller mikse sonene og plantene inn i hverandre.

Ta vare på utkantene, og slipp insektene til

Dette kan man gjøre eksempelvis ved å plante blomstereng i utkantene, eller på soner på plenen. Solsikker, som er Ukrainas nasjonalblomst og som tituleres som smilets plante, tiltrekker seg insekter. Kjenner man noen som er birøktere, kan man be om å sette ut noen bikuber i utkanten av hagen.

Krukker kan settes på balkonger

Har man fine balkonger, så kan disse benyttes til å sette blomster i krukker og plassere ut. Her kan man variere mellom hengende blomster i ampler fra tak, blomster i høyden og bakkenivå.

Druer kan benyttes til å skjerme murer

Har man sjenerende murer kan man plante spisedruer mot disse, også i Surnadal. Dette fordi steiner akkumulerer varme i fine sommerdager, og gir fine vekstforhold på grunn av dette. Man kan i dag kjøpe druer som tåler kulde helt ned til 30 minusgrader. Ta kontakt med undertegnede, få en stikling, og så kan jeg også videreformidle hvor disse kan kjøpes. 

Klimasoner

Norge er delt inn i åtte klimasoner, med tilhørende herdighetstall H1 til H8. Surnadal ligger i H4 i lavlandet og i H5 i høyden. Derfor er det viktig å velge riktige planter ved innkjøp. Dette gjelder spesielt roser, som ellers også må passes godt på. Spesielt om vinter og vår, da det er tørr jord, og hvor det ofte lønner seg å vanne godt. 

Jordsmonn har stor betydning for trivsel

Det er særdeles viktig at man har god plantejord, det vil si fin porøs jord, kanskje ispedt sand og humus. Man kan ta vare på brennesler og ha disse i et vannbad og benytte vannet til å vann-gjødsle plantene. Har man høns, eller kjenner noen som har, så kan man spørre om å få hønsemøkk, som er helt enestående gjødsel.

Bli medlem i Surnadal hagelag!

Trollheimsportens utsendte anbefaler på det varmeste å ta turen til Surnadal hagelag sine møter. Her møter man hyggelige folk i alle aldre. Her kan man få tips om hagestell. Her kan man knytte kontakter om bytte av planter. Her får man treffe folk med mye lærdom om planter. Her får man tilbud om arrangementer i nærområdene. Her kan man få inspirasjon i form av kurs og nyhetsbrev. 

Allerede 20. mars og 24. mars er det arrangement som man kan lese mer om på Surnadal hagelag sin nettside.

Mitt bestefarstips

Min bestefar, som jeg påstår i sin tid hadde en av Surnadals fineste georginehager, brukte å sette en balje med «sautalle» under «ufsdråpen» fra taket. Dette ble et brunt gjødslingsvann til bruk på georginene og de andre staudene i hagen, og som var et vidundermiddel til å få plantene frodige og til å vokse og trives. Senhøstes var hagen et fargesprakende skue som folk kom og betraktet for sin skjønnhet. Den stod i fullt flor som regel bare i noen uker før frosten kom og la alt i grus, dessverre. Det var en sorgens dag både for bestefar og meg. 

Hemmeligheten med å bevare knollene var at han brukte trekasser med sand, og la knollene i kjelleren og sanden over vinteren. Om våren tok han opp knollene og spirte dem som poteter før de ble plantet ut. Det jeg husker aller mest var alle de rike fargekombinasjonene som han hadde på georginene sine.

ANNONSE: