Gudsteneste, dåp og selskap hos Levi

Preika i Rindal kirke, søndag 6.august 2023.

Tekst: Lukas ev. 5, 27 – 32.

«Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.

Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en del tollere og andre var sammen med dem til bords. Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

Slik lyder det hellige evangelium.

Renhet var en essensiell del av fariseernes, og spesielt skriftlærdes, lære. De var dedikert til å forsvare jødisk liv og lære mot urenhet. I så måte er ikke protestene mot at Jesus og disiplene spiser med de urene, vanskelig å forstå.

Jesus er konsistent i argumentasjonen sin om at ingen er rettferdig overfor Gud og leverer også en programerklæring i v 31 – 32, og som anvendes gjennom tjenesten.

Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

Avsnittet før vår lesetekst omhandler den lamme mannen som vennene kom med til Jesus. Jesus var i Kapernaum, og huset var fullt av mennesker, - ja så fullt at det ikke var mulig å komme inn døra. Da tok de med seg den lamme på hans båre, bar han opp på taket og firte han ned foran Jesus. Ei sterk historie.

Kapernaum lå like ved den viktige handelsveien mellom Syria og Middelhavet. Romerne ansatte lokale tjenestemenn for å ta inn toll og avgifter. Jøder som tok slikt arbeide ble regnet som urene fordi de arbeidet for de hedenske makthaverne.

Evangelieteksten gir inntrykk av at Jesus går direkte fra huset hvor den lamme er blitt firt ned og helbredet, ut på gaten og rett bort til tollboden hvor Levi sitter.

Vi kan forestille oss at Levi har hørt ståket, lydene og begeistringen som må ha vært rundt dette huset hvor Jesus var.

Han var en betrakter på utsiden av det hele, han var utenfor i dobbel forstand, både som en ikke kunne gå inn i huset for å se hva som skjedde og i det at han var utenfor i sin upopulære rolle som toller.

Har ikke mange av oss kjent oss utenfor?

Har ikke også vi betraktet «de andre» og tenkt at det hadde vært fint å være en del av det?

Så kommer Jesus ut av huset, og så ser han Levi.

Jesus ser Levi!! Å få Jesu blikk på seg er noe utenom det vanlige. Skammen vi må anta at Levi kjente på, som en som tjente okkupasjonsmakten og dermed sviktet sitt eget folk, skammen over å bli regnet som uren, kunne fått Levi til å se bort og ikke våge å møte blikket til Jesus,

Skam er noe de fleste av oss er vel kjent med.

Skammen plager oss og sier at vi er feil, at det er noe galt med oss.

Hva skjer når et skamfullt menneske får andres øyne rettet mot seg? I første omgang er det naturlig å tenke at blikket senkes eller viker bort.

Bibelen har mange vitnesbyrd om mennesker som ikke kunne tåle å møte Guds ansikt til ansikt, lyset ble for sterkt.

Men Jesu blikk går det an å møte. I hans øyne er den voldsomme guddommelige kraften transformert ned til en spenning vi kan tåle.

Levi kan møte dette blikket på en annen måte enn han møter alle de foraktende øyne han er vant til å unnvike.

Skam behandles ikke først og fremst med tilgivelse. «Den skyldige trenger tilgivelse. Den skamfulle trenger det gode blikket som bygger ned skammen.»

Og når blikkene møtes, blir han ikke bare sett av Jesus. Han blir også kalt og utvalgt til disippel. Der og da begynner det nye livet.

Skam er noe annet enn skyld og synd; de destruktive kreftene som er end el av oss: Synden og skylden kan vi be om tilgivelse for, men hvem kan vi gå til med vår skam?

Jesu blikk ser!! Av alle Jesus kunne valgt som disipler, fikk han øye på og så Levi der han satt på utsiden bak tollboden sin.

Han kom ikke for å polere de rettferdiges selvbilde, men for å reise opp de som lå nede.

Noen av oss tenker at vi kanskje skulle gå til legen selv om vi føler oss friske, bare for å få bekreftet at alt er i orden. Leger er vant til denne type besøk. En slik lege var ikke Jesus.

Jesus avskjærer seg fra slike visitter og konsultasjoner, for han er ikke kommet for å gi bekreftelse til de som tenker at alt står vel til med dem. Jesus gjør andre ting. Han går på festen til Levi og hans likesinnede, han møter de spedalske, han velsigner barna og han gir verdighet til de prostituerte. Han tilgir synder når det er det som trengs og velsigner med sitt blikk når det er det som trengs.

Der og da begynner Levis reise. Første stoppested på den reisen er en stor fest, satt i regi av Levi selv og med en gjesteliste som ikke ville appellere til et eneste anstendig menneske. Bortsett fra Jesus.

Det er disse han vil være sammen med, for det er disse som trenger ham.

For Jesus møter alle de urene. Hans renhet tåler vår urenhet, - våre onde tanker, våre onde ord, våre onde gjerninger.

Og her sitter da Levi på trappa til tollboden når Jesus kommer forbi. Jesus ser Levi og sier: Følg meg!!

Og Levi reiste seg opp og fulgte Jesus. Han ble Jesu disippel fra da av.

Og det som da skjer, er jo at Levi inviterer Jesus og de andre disiplene til selskap, hvor både tollere og andre fikk være sammen med dem til bords. Da reagerer de skriftlærde og fariseerne.de murret for dette passet seg ikke og de sa til disiplene: Hvorfor spiser og drikkere dere sammen med tollere og syndere?

Men Jesus svarte det dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

Jesu holdning var klar: Han var og er inkluderende, han er tilgivende, han reiser opp, han ser alle og ønsker å gi oss alle tilgivelse, styrke, kraft og nåde i våre liv.

Hvilken rikdom som vi får når vi åpner opp for Jesus.

Jesus levde godhet, kjærlighet, omsorg og tilgivelse. Og slik ønsker Jesus at også vi skal leve.

Spørsmålet rettes da mot oss alle, - mot meg som prest og mot oss alle i dag: Hva er vår holdning i møte med dem som er utenfor?

Hvem er det vi anser som uanstendige, på samfunnets skyggeside, mennesker som sliter med ulike laster, gjerne bak en blankpolert fasade eller de som lever det ut og som kanskje roper om hjelp fra oss?

Jesus trivdes godt i selskap med dem som andre forsøkte å unngå.

Jesus parerer fariseernes og de skriftlærdes kritikk med det som kan minne om et ordtak: «Det er ikke de friske som trenger lege, med de syke!», og det er dette som er Jesu programerklæring.

Jesu grensesprengende kjærlighet og omsorg overfor de som er utenfor, de som ble regnet som urene, tiltaler og overbeviser oss, samtidig som det også utfordrer oss kolossalt. Etterfølgelse av Jesus kaller oss til å ha det samme kjærlige blikket og inviterende holdningen.

Dybden i det Jesus sier møter oss i dag.

- Vi trenger til lege – livets lege Jesus.

- Vi trenger hans kjærlige blikk

- Vi trenger hans blikk som kan fortrenge den skadelige skammen og som reiser oss opp

- Samtidig trenger vi å bryte opp og vende om, for å følge han som kan lege våre sår og tilgi all vår skyld.

Levi stod opp og fulgte Jesus. Vi blir i dag utfordret på samme måte til å følge Jesus, - både i tro mot han og mot min neste.

Nådige Gud,
du kaller oss til omvendelse.
Vi ber deg:
Ta bort vår skyld, og lær oss å tilgi hverandre.
Fri oss fra ubarmhjertighet og hardhet,
så vi daglig åpner oss for din kjærlighet i Jesus Kristus, vår Herre,
som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.

Amen

Dagens friske postludium.

.

.