Høy gåsehudfaktor

Korets leder Kjersti Bolme åpnet  med å fortelle om veien til dagens konsert. Den skulle egentlig være på april, men slik ble det ikke. Det hele startet på februar med at Tormod inviterte bredt for å få med flere til å synge sammen med dem, Kjersti kaller dette et prosjektkor. De gikk ut med store ambisjoner om å lære 10-12 sanger og en av disse var en medley på 25 sider, men er ikke riktig i mål med dette i dag. Imidlertid hadde de med seg en rekke andre sanger som de fremførte for det oppmøtte publikum. 

Konserten på Granheim gikk for fulle hus og det var god stemning i salen. Før koret med omlag 30 sangere kommer inn, går praten lett  i salen. 

Kjersti forteller at hun var usikker på om de hadde dirigenten med seg på søndag, da han hadde annonsert på facebook at han hadde tenkt seg til å se 71 grader nord i kveld. Imidlertid kom han helt fra Molde for å delta. Han får ros for jobben han gjør med koret og "han er så flink at vi gjør alt han ber oss om omtrent."

Koret åpnet med sangen "Det umulige E mulig" etterfulgt av "Engler i Sneen,  akkompagnert av Bjørn Vevang på piano. Det kan tilsynelatende virke krevende å dirigere et kor samtidig som man spiller piano, men dette klarer han godt. De hadde heller ikke valgt enkle arrangement på sangene, hvor melodistemmene veksler mellom de ulike stemmene.  Det er sterke stemmer som bærer godt og fint å høre på. Det er imidlertid ikke bare koret som skal synge. Det inviteres til allsang med Halvdan Sivertsens "Venner for livet". Før pausen, med åresalg og kaffekos, slår de til med "Min første kjærlighet" av Jahn Teigen, som er et barndomsminne for flere av oss. Etter pausen fremfører de andre norske slagere, deriblant "Når jeg er 67" av Ivar Medaas.

Samme konsert avholdes i foajeen i Surnadal kulturhus mandag kveld.