-Det er så lite som skal til for å gjøre en forskjell

- Om noen lurere på hvorfor folk går med de turkise luene, så kommer de altså fra oss, ler Elinor Bolme. Hun forteller om årets premie i Romjulsmarsjen i Todalen. De har gått bort fra medaljene som bare blir hengende noen år før de blir kastet, forteller hun. Folk kan like gjerne få noe nyttig. Luene har påskriften "På tur i Todalen".

Elinor tar imot oss på kjøkkenet hjemme på Bekkerbakkan i Todalen. Hun er leder i trimgruppa i Todalen IL, og kommer nesten rett fra romjulsmarsjen som idrettslaget arrangerer.

Hun har rukket å sette over middagen før vi kommer. Både egne barn og kamerater er ventet til middag, forstår vi. Det er kokk Elinor egentlig er, hun jobbet på Kløverstua fram til 2009, da driften ble lagt ned, og kafèen overtatt av Mohamed og Tarek Rashed fra Egypt.

- Det siste jeg gjorde var å lære egypterne å lage sildball, smiler Elinor.

I dag har hun byttet ut kokkehatten med kontor-PC.

Stor bekjentskapskrets

Elinor går av som fylkesleder i Norske Kvinners Sanitetsforening på årsmøtet 1. april. Da har hun sittet i åtte år, og mener det er på tide at noen andre får ta over. En av de mange fordelene med å engasjere seg i frivillig arbeid, er å bli kjent med folk, mener hun. Som fylkesleder har hun også vært involvert i arbeidet på nasjonalt nivå, og har fått mange venner både på fylkes- og landsplan. Elinor innrømmer at hun kommer til å savne fellesskapet med de andre fylkeslederne og andre hun er blitt kjent med gjennom arbeidet i Sanitetsforeningen. Elinor er utadvendt, og blir i det hele att lett kjent med folk.

- Kjenner du alle, du? Har det hendt at ungene har spurt etter en tur på butikken sammen med meg. Jeg har en veldig stor bekjentskapskrets, smiler Elinor.

Sitt daglige virke har hun som gavekortansvarlig i Amfi Drift. Hun stortrives i jobben, og har flotte kolleger, sier hun. Også gjennom jobben har Elinor bygd seg opp et stort kontaktnettverk. Hun jobber opp mot mellom 40 og 50 kjøpesentre i Olav Thon Gruppen, da blir en kjent med mange senterledere. Nå har det vært høysesong for gavekort, og mye overtid.

- Som du ser er det ikke overpyntet til jul hos oss, ler hun.

Førjulstida er travel for en som har gavekort som jobb.

Allsidig forening

- Jeg er ikke født sanitetskvinne nei, ler Elinor og forteller sitt første møte med saniteten. Todalen Sanitetsforening var utrydningstruet, det var bare noen få damer igjen, og de så seg ikke mål på å drive foreningen slik de gjerne ville.

Så de satte i gang en vervekampanje. De gikk rundt på dørene med flyvebladet og inviterte alle kvinner i Todalen til møte.

På den tiden var det Jorun Ness som var leder.

- Jorun var naboen min, og vi kjente hverandre godt. Hun hadde lenge tenkt å spørre meg om jeg ville bli med, hun trodde dette kunne passe for meg. Etter det møtet var vi 6-7 damer som slengte oss med, og det ble oppblomstring i sanitetsforeningen i Todalen. I dag er det en aktiv forening som teller 85 medlemmer.

De drøyt 600 lokalforeningene i landet har til sammen over 40 000 medlemmer. De har de samme vedtekter å forholde seg til, men arbeidet som drives er likevel ulikt fra lokallag til lokallag. Det kommer av på hvor de holder til, by eller land, hvilke behov som finnes det de er og sammensetningen av medlemmene.

- I Todalen sanitetsforening er det en ganske voksen medlemsmasse, så de jobber mye mot eldre. Det er grunnen til at jeg etter hvert byttet over til Surnadal. Om jeg skal engasjere meg, må det være noe som interesserer meg, og jeg følte at i Surnadal var mer engasjerende for meg. Der jobber det blant annet en del mot flyktninger og barn og unge, forteller Elinor.

-Gir mye tilbake

Surnadal sanitetsforening har samarbeidet med både voksenopplæringa, Nav og kommunen. Før jul fikk de henvendelse fra Nav om de ville stille med førjulsgaver med mat til de som trenger litt ekstra i jula. Og det kunne de sjølsagt.

Damene kjøpte inn pinnekjøtt og andre godsaker som de pakket i pakker og leverte til Nav. Slik er det artig å kunne gjøre, mener Elinor.

Det kunne de også gjøre med god samvittighet, for de hadde fått ekstra penger til jul. De Svorka-ansatte får tusen kroner hver som de kan gi til et veldedig formål. Fire av dem valgte å gi sin skjerv til Surnadal Sanitetsforening.

- Det er gøy når det vi gjør blir lagt merke til og satt pris på.

Et annet tiltak Elinor er stolt av, er jobben de har gjort i forbindelse med vaksineringen i kommunen. Der har de tatt imot de som skulle vaksineres og hjelpe dem på rett plass. Elinor sjøl var på arbeid, men hun fikk mulighet til å delta en gang. Det synes hun var veldig artig.

- Der avlastet vi kommunen betydelig, mener hun. Det tror jeg de satte pris på.

Surnadal Sanitetsforening har ikke egne lokaler. I dag holder de til i lokalene til Frivilligsentralen når de har arrangement.

- Der er det veldig fine lokaler. Jeg sitter forresten i styret der òg, smiler Elinor.

Sjølsagt gjør hun det.

Lærerikt

Elinor sier hun har lært mye gjennom saniteten, ikke minst organisasjonsarbeid. Mye av dette har hun tatt med seg inn i arbeidslivet. Sanitetsforeningen er organisert på en veldig bra måte, mener hun. Det er veldig strukturert og skikkelig. Det er gode kvaliteter å ta med seg inn i arbeidslivet. Jobben går mye lettere når en har struktur på det en holder på med.

Hun bruker stort sett litt tid på vervet som fylkesleder hver dag, og innrømmer at det ble en time denne dagen òg. Det går en del tid på frivillig arbeid.

Elinor er også en lidenskapelig strikker, men det er som regel ikke så veldig lange stunder hun sitter i ro med strikkingen om gangen. Det blir ikke noen storproduksjon, men et par-tre gensere blir det i løpet av året. Det vokser sakte, men sikkert.

- Det ble et par omganger i dag og. Jeg strikker meg ofte gjennom sportssendingene som mannen vil se på Tv.

I ti år var Elinor også med i redaktørgruppa i todalen.no, så hun har også erfaring som journalist. Da hun gikk over i lederstilling på jobben, valgte hun imidlertid å avslutte engasjementet i nettportalen.

Lufte hodet

Elinor innrømmer at hun har vanskelig for å si nei, og er en slik som ender opp i styre og stell. Et av vervene er som leder i trimgruppa i Todalen IL. Et av hjertesakene hennes har vært Toåa tursti, som går langs elva i Todalen.

- Det er den eneste universelt utformede turstien i kommunen, sier Elinor. Her kan en komme fram, både med rullestol, barnevogn og sykkel. På turen er det lagt inn ulike stopp, blant annet en fiskeplass utformet for rullestolbrukere.

Elinor forteller om grunneiere som var velvillig innstilt til prosjektet. Den idylliske turen har populær langt flere enn bare de som bor i Todalen. Det er gøy å se at den blir brukt, sier hun.

Hun er glad i å trimme, men trenger ikke å gå på de store toppene, og tar sjelden ut med bil for å finne turmål. Sammen med hunden Gismo frekventerer hun turmål i nærområdet.

- Jeg må lufte hodet med jevne mellomrom, og Gizmo må ut han også.

Elinor viser fra appen Turpoeng, der trimgruppa har lagt inn turmål i Todalen. Hun har tatt på seg jobben med å lage turbeskrivelser og veianvisning. Til sammen kan en finne 25 todalsturer i appen. Alle turene gir ett poeng, uansett lengde og vanskegrad. Her skal alle kunne samle poeng, uansett hvilket nivå de er på. Alle turer er like verdifulle, mener Elinor. (Skitrimmen i Rindal er forresten også med i trimpoeng-appen.)

-Det skal så lite til

Det går fint an å være med på frivillig arbeid om en har unger, mener Elinor. Det spørs hvordan en prioriterer. Hun opplever at frivillig arbeid gir så mye tilbake. Selv har hun blitt kjent med bygda og folk i bygda på en helt annen måte enn hun ellers ville gjort. En ser mer av personens kvaliteter, og setter enda mer pris på folk enn det en ellers ville gjort når en møtes i slike sammenhenger, mener ildsjelen. Hun undrer seg på hvorfor ikke flere engasjerer seg i frivillig arbeid.

- Folk er ofte redde for å si ja, og ta på seg ansvar. Det er ikke så farlig som folk tror.

Med tre unger, en mann som kjørte langtransport og full jobb har Elinor likevel funnet tid til frivillig arbeid opp gjennom årene. Hun mener det handler om prioritering.

Du er en energibunt?

- Ja, det kan en si. Jeg liker å få ting til å skje. Jeg tenker gjerne litt utom boksen, og finner på noe «tollje», som kanskje viser seg å ikke være så dumt likevel, ler hun. Så lenge jeg er engasjert, kan jeg holde på. Trikset er å ikke sette seg ned etter middagen, da er jeg solgt, ler hun. Det er én ting det har gått ut over, og det er min egen fritid, så lenge det er bare meg det går ut over, er det greit.

I dag har mannen Ivar parkert lastebilen, og arbeider på fabrikken i Todalen. Det ble et anna liv etter det, forteller Elinor. Da hun var alene hele uka, men full jobb og full fritid, var det visse ting som måtte til for at det skulle fungere. De tre sønnene har måtte være med og hjelpe til i hverdagen fra de var små, uten å kunne forvente betaling for hver ting de har gjort. Det har de ikke tatt skade av, snarere tvert imot: Resultatet er robuste og selvstendig unger.

- Min filosofi er at å hjelpe til med enkle gjøremål ikke behøver å honoreres med penger, det er en selvfølge.

Elinor har lagt seg til en travel livsstil, men trives med det. Trivsel er et stikkord. Frivilligheten gir henne mye, dessuten jobber hun på en fantastisk arbeidsplass, forteller hun.

- Det e gøytt både på arbeid og på fritida med meg, sjø, smiler Elinor Bolme

Det er flere grunner til at Elinor driver med frivillig arbeid. En ting er at det er lærerikt, og sosialt. Vel så viktig er det å se at hun er med på å glede andre.

- Det er så lite som skal til for å gjøre en forskjell.