Blir ferdig neste år

Begge dammene har blitt litt høyere enn de var før, og samtidig litt tryggere å ferdes på. Tettesonen er hevet, slik at dammene skal kunne stå imot større påkjenninger, blant annet med tanke på klimaendringer, forklarer Carl Martin Klæth, som er prosjektleder for Statkraft på damprosjektet. 

Dammene skal tåle kraftigere flom og betydelig større nedbørsmengder enn før. Men vannivået, laveste regulerte vannstand (LRV) og høyeste regulerte vannstand (HRV), er det samme som før, understreker prosjektlederen.

Nesten normal drift

Drifta av kraftverkene er nå tilnærmet normal igjen etter rehabiliteringen. Klæth forklarer at det fortsatt er litt restriksjoner på vannstanden i magasinene, i og med at Follsjødammen ikke er helt komplett enda. Da må man ha en ekstra buffer for å kunne ta imot vann som kan komme, for å være på den sikre siden.

I tillegg til at dammene har blitt forsterket har det blitt gjennomført en del vedlikehold av anleggene, for å møte skjerpede krav om regulering av vannstand i magasinene.

Bedre kapasitet på flomavledning

Kapasiteten på flomavledning er økt i forhold til tidligere, sier Per Ivar Ingstad, som er kraftverksjef i Aura kraftverksgruppe. Kraftverksgruppen omfatter sju kraftverk i Møre og Romsdal, blant annet Trollheim kraftverk, og Gråsjø kraftverk i Folldalen.

Flomavledningen i Follsjøen er en stor kanal på oppstrøms side av dammen. Vannet ledes derfra inn i en tunnel som munner ut på nedstrøms side av dammen. I forbindelse med damprosjektet har systemet for flomavledning blitt utvida, slik at det fungerer bedre enn før. Større kapasitet gjør flomavledningen tryggere, forklarer prosjektlederen. Dette er ett av tiltakene som har blitt gjennomført for å gjøre dammene sikre, i henhold til flomberegninger for framtida.

Kraftverkssjefen forklarer at når en flom er varslet så kan flomtoppen reduseres ved å regulere tappingen fra Follsjøen. Hvis vannstrømmen i Surna passerer 400 kubikkmeter vann pr sekund så vil det tilsi skadeflom og store ødeleggelser. Hvis vannstanden i magasinene er høy i utgangspunktet så kan det være riktig å tappe ned en del i forkant av flommen, for å ha mulighet til å holde igjen mer når de store vannmassene kommer. Da kan man for eksempel kjøre 300 kubikkmeter vann pr sekund i to uker, i stedet for 600 kubikk i fem timer. En flom på den størrelsen vil nemlig medføre store skader, sier Ingstad. Ved å spre flommen mer ut i tid gjør man flomtoppen mindre. Dette har også være gjort ved tidligere flommer i Surna. 

Ingstad påpeker at de siste flommene i Surna kunne vært MYE verre hvis det ikke hadde vært regulert med dammene her oppe. Ved den siste flommen som passerte 400 kubikk så ble det magasinert 300 kubikk pr sekund i dammene. Det betyr at hvis dammene ikke hadde vært der så hadde det gått nærmere 700 kubikk nedover Surna i den flommen, forteller han.

Vannmengden som slippes i Surna, nedstrøms Trollheim kraftverk på Harangen, skal til vanlig være minimum 15 kubikkmeter pr sekund. Det betyr at selv om kraftverket ikke produserer strøm av alt vannet, så må det slippes så mye igjennom uansett.

Begrenset adkomst over Follsjødammen

Det pågår fortsatt arbeid på begge dammene. På Follsjødammen er sidene bygd opp, og nå legges store steiner på toppen for å låse hele konstruksjonen. Store steinblokker og grove masser gjør framkommeligheten over dammen veldig dårlig, så i denne perioden er det er begrenset mulighet for å kjøre over dammen. 

Siden det ikke jobbes på anlegget på søndager, så legger entreprenøren til rette for adkomst over dammen før arbeidet avsluttes på lørdagene. Da får de som har behov mulighet til å kjøre over dammen på søndager, i alle fall med SUV, traktor eller terrengkjøretøy. Slik vil det blir ut denne sesongen. 

Arbeidet avsluttes når vinteren kommer, og startes på igjen til våren. Prosjektlederen forteller at Follsjødammen var planlagt å skulle bli ferdigstilt til neste år, men nå ligger det an til at det meste av arbeidet på dammen blir ferdig allerede i år.

Kontinuerlig måling av vannstand og lekkasje

Toppen på Gråsjødammen er så å si ferdig. Over steinkontruksjonen på toppen er det bygget vei, som er adkomst til flomoverløpet. Midt på dammen bygges det nå et lite hus for instrumenter som skal måle vannstanden i magasinet. Målingen utføres etter boblerørprinsippet. Fra huset på dammen går det rør ned til en meter under laveste regulerte vannstand i magasinet. Måling av vannstanden skjer ved at luft sendes ned i røret. En sammenligning av tilført lufttrykk og mottrykk fra vannet gir da vannstanden i magasinet.

Vannstanden overvåkes kontinuerlig, og tallene sendes direkte til Statkraft sin driftssentral. Driftssentralen kjører kraftverket og regulerer magasinet på grunnlag av denne informasjonen.

Det er bygget et nytt lekkasjemålehus nedstrøms Gråsjødammen, nær Gråhaugen. Nede i bunnen nedstrøms dammen ligger enda et lekkasjemålehus, og det er et tilsvarende hus nede i bunnen nedstrøms Follsjødammen. 

Det vil alltid være en viss lekkasje gjennom en slik dam. Inne i dammene er det bygget sperremurer av betong. Murene samler opp alt vannet som lekker gjennom dammen, og leder det til lekkasjemålehuset. Lekkasjen overvåkes kontinuerlig, og så lenge den er stabil så er alt i orden, forklarer kraftverksjefen. Her er det egne varslingsrutiner som slår inn hvis det oppdages avvik, og dette passes veldig godt på, forsikrer han. 

Store forbedringer ved Gråhaugen

Ellers jobbes det nå på begge sidene av Gråsjødammen. På østsida skal det bygges en påkjøringsrampe. Ved Gråhaugen, på vestsida av Gråsjødammen, er det stor aktivitet nå. Her skal det bli nytt båtutsett, oppstillingsplass for båter og utvidet parkeringsplass. Statkraft vil også legge til rette for etablering av et nytt toalettanlegg. Ifølge prosjektlederen er det ennå ikke bestemt hvem som skal ta ansvar for å bygge og drive et slik anlegg, men det ordner seg nok. 

Tilbakeføring til naturlig terreng

Det meste av rehabiliteringsarbeidet på dammene blir altså ferdig nå i høst, og planen er at oppryddingarbeidet starter for fullt til våren. Det blir opprydding av riggplasser og revegetering av de områdene som har blitt brukt. De berørte områdene skal tilbakeføres slik at de med tida blir mest mulig lik det opprinnelige landskapet.

På flere plasser, blant annet ved steinbruddet, ble vegetasjon, torv, jord og grovere masser skrapt av overflata da damprosjektet startet. Massene har blitt lagret i hauger gjennom anleggsperioden, og skal legges tilbake når anleggsarbeidet er ferdig. Med tida vil vegetasjonen vokse opp, og etter noen år skal landskapet vil se naturlig ut igjen. 

Oppe i steinbruddet ved Gråsjødammen er det tatt ut så mye fjell at det ikke er mulig å tilbakeføre landskapet til det det en gang var. Men de massene som har blitt sprengt ut som ikke har vært egnet til å bruke i dammene, samt restene av stein og grove masser, vil bli brukt til å bygge opp igjen et mest mulig naturlig terreng. Dette vil bli dekket av jord og torv, slik at det får gro til.

Opprydding og tilbakeføring av landskapet er også en stor og viktig jobb. Statkraft legger stor vekt på at dette blir utført på best mulig måte, understreker prosjektlederen.

Mindre trafikkregulering neste sommer

Selv om arbeidet går over i en ny fase neste sommer, så må man fortsatt regne med noe trafikkregulering på veien. I forbindelse med oppryddingsarbeidet vil det fortsatt bli transport av masser. Men det vil bli mindre anleggstrafikk enn før, og antakelig mer periodebasert, sier prosjektlederen.

Ikke helt slutt på anleggsvirksomheten

Kraftverksjef Per Ivar Ingstad forteller at selv om damprosjektet avsluttes neste sommer, så betyr ikke det at det blir helt stopp på anleggsvirksomheten i Folldalen. I etterkant skal det blant annet bygges et nytt inntak til Trollheim kraftverk i Solliråa, i tillegg til det inntaket som allerede er der.

Etter vilkårsrevisjon er Statkraft pålagt å ta inn vann litt høyere opp i magasinet når det er mulig, for å gi en bedre temperatur på vannet som går ned i Surna, forklarer Ingstad. Det vil si at det nye inntaket skal brukes når vannstanden i Follsjøen er høy nok til det. Dette gir en ørliten temperaturøkning i elva, som skal gi bedre oppvekstvilkår for fiskeyngel. 

Arbeidet med det nye inntaket starter etter at damprosjektet er ferdig. Det blir ikke anleggsvirksomhet i samme skala som det har vært på damprosjektet, men noe trafikk vil det bli, sier kraftverksjefen.

Et annet prosjekt som står for tur er rehabilitering av bunnlukene helt nederst i dammen. Dette kan bli påbegynt allerede neste år, og vil også føre med seg litt anleggsvirksomhet og -trafikk. 

I tillegg har Statkraft et mål om å komme i gang med rehabilitering av Gråsjø kraftverk. Det starter etter at damprosjektet er avsluttet. Alle disse forbedringene vil forenkle driften og vedlikeholdet av anleggene, sier kraftverksjefen.

Ny skjøtselsplan for hele Surna

Som kjent kom en stor mengde slam ut i Folda og Surna i forbindelse med nedtapping av magasinet i Follsjøen i 2022. Denne hendelsen var veldig uheldig med tanke på gyteforhold, rogn og fiskeyngel i elva. Ingstad forteller at Statkraft jobber kontinuerlig med å rette opp de negative konsekvensene av slamutslippet, så godt det lar seg gjøre. I mai i år samarbeidet Statkraft med Surnadal kommune og Surna elveeierlag om å fjerne slam på fire forskjellige steder i Surna. 

Ingstad forteller at Statkraft hele tida følger med på forholdene i elva, gjennom fiskeundersøkelser, bunndyrundersøkelser osv. Det er fortsatt en del usikkerhet om virkningene av slamutslippet, men det ikke er noe som tyder på at det trengs flere fysiske inngrep i elva, sier han. Graving og flytting av masser i elva kan gjøre mer skade enn gavn, så det må avveies nøye. Med tida vil elva gjøre jobben sjøl. Nå må det få gå litt tid, mens man følger nøye med på uviklinga på livet i elva.

Ingstad forteller at Statkraft nå har satt i gang arbeidet med en ny skjøtselsplan for hele Surna, fra den øverste enden av vassdraget og helt ned til fjorden. Da vil man se på alt som kan gjøres for å bedre forholdene og bøte på de negative virkningene av kraftutbygging i vassdraget.