Kultur- og kunnskap i 135 år

-Å spre kultur og folkeopplysning er mandatet til Folkeakademiet, sier Else Brandvoll Andresen, mangeårig leder i lokalavdelingen i Surnadal. Vi heter Folkeakademiet, men vi er ikke så veldig akademiske, mer folkelig, smiler hun.

Folkeakademiet ble stiftet i Christiania i 1885. Da het det Arbeiderakademiet. I begynnelsen var målsettingen både politisk, økonomisk og moralsk. De skulle tjene som avledning for sosialismens trussel om revolusjon, men opplysningen skulle også føre til at det enkelte menneske bedre fylte sin plass i samfunnet, noe som ville føre til materiell framgang og forebygging av fattigdom og nød. Tanken var at kunnskap ville utvikle egenskaper som sparsomhet, flid og dyktighet.

- Det var stor mangel på kunnskap på den tida, sier Brandvoll Andresen, særlig på landsbygda. Det var store forskjeller på hvor opplyste folk var, avhengig av både geografi og klassetilhørighet.

Krigen og etterkrigstida

Utover 1900-tallet var samfunnet i raske endring, både sosialt, politisk og teknologisk. Folkeakadamiet hadde ulike roller og grad av påvirkning gjennom hundreåret.

Under andre verdenskrig så nazistene Folkeakademiene som mulige redskaper i kampen for å vinne det norske folk. Akademiene valgte ulike måter å takle forholdet til okkupasjonsmakten og deres norske forbundsfeller på. Noen la ned virksomheten, andre fortsatte. Men ingen ble noe forkynnelsesredskap for naziideologien

Med freden kom nye tanker om organisering og støtte til kulturlivet. Statsstøtten til Folkeakademiet ble gjeninnført alt i frigjøringsåret. I løpet av 5 år steg antallet folkeakademier til 255.

1950-årene var en veksttid for folkeakademiene. Distriktssammenslutningene drev aktiv turnévirksomhet. Særlig populært var reise- og naturskildringer. Nøytralitet var et viktig stikkord. Folkeakademiene skulle være for alle. Temaene skulle være allmenngyldige og ikke religiøse, politiske eller kontroversielle. Derfor var debatt etter foredragene ikke tillatt.

Utbredelsen av fjernsynet førte i første omgang til nedgang. En omlegging og utvidelse av tilbudene, ikke minst av konserter og utstillinger, måtte til. Virksomheten økte betraktelig og tilslutningen ble større enn før fjernsynet kom. Da Kirke- og undervisningsdepartementet sa opp ordningen med sekretariat i departementet, opprettet Folkeakademienes Landsforbund egen administrasjon i 1963.

Selv om ulik kulturaktivitet i større grad kom til å prege programvirksomheten i årene fra 1960 og til midt på 1970-tallet, dominerte foredraget. I 1962/63 utgjorde foredrag 87% av virksomheten, i 1972 64%, mens dagens 35% er like mye som kategorien sang og musikk. Andre programkategorier er teater, litteratur og poesi, underholdning, debatter og utstillinger.

Mot et nytt årtusen

I 1992 ble handlingsplanen «Mot år 2000» vedtatt. Planen setter Folkeakademiene inn i samfunnet ved både å peke på en rekke sentrale arbeidsfelt og å oppfordre folkeakademiene til å gripe fatt i samfunnsaktuelle temaer og problemstillinger.

Gjennom kultur- og folkeopplysning skulle folkeakademiene bli viktige redskaper i arbeidet med å skape bedre levekår og bomiljø for alle. Å nå barn og unge ble nå også et prioritert arbeidsfelt.

På 2000-tallet ville organisasjonen engasjere seg i saker som kunne komme til å få konsekvenser for folk flest. Dette kan være lokale saker, men det er også viktig å skue ut over landegrensene. Den globale urettferdigheten, de elendige levekårene som rammer en stor prosent av jordas befolkning og klimaendringene, er slike eksempler. I dag er to av satningsområdene Se verden i øynene og Demokrati og folkeopplysning.

I 2005 feiret Folkeakademienes Landsforbund 100 årsdag.

Folkeakademienes høyeste myndighet er landsmøtet, som samles annethvert år. Mellom landsmøtene ledes forbundet av et landsstyre med representasjon fra distriktslagene.

Kultur gjort tilgjengelig

I dag er det lokallag på både små og store steder i landet, og ett av de 119 lokallagene finner en altså i Surnadal.

Sentraltenheten i Oslo, kommer med en liste med turneer som de kan velge fra, og lederen mener de er heldige som får aktuelle arrangementre servert. Her er det tilbud om sang, dans, musikk, og folkeopplysning.

"Kultur der du bor", er ett av slagordene, og Den kulturelle spaserstokken er et av oppleggende, som går ut på å formidle kultur til seniorer.

Et annet satsningsområde er Syng for livet, der målsetningen er å spre sangglede. Dette gjøres for eksempel gjennom å arrangere konserter og allsangkvelder.

Neste planlagte konsert er på mars med sangeren Jenny Jensen.

- Det er en konsert som passer bra å ha på sjukeheimen, sier Brandvoll Andresen. Vi legger en del av arrangementene våre dit. For mange eldre er det vanskelig å komme seg ut, så vi oppsøker dem der de bor.

Det er vanskelig å arrangere noe for tiden, på grunn av korona. Men vi satser også på besøk av Sylfest Lomheim på mars. Han vil holde kåseri på biblioteket.

Folkeakademiet jobber også for fremtiden for de unge, men det er vanskelig å arrangere noe for ungdom, forteller Else Brandvoll Andresen. De unge har mange fritidsaktiviteter å velge mellom i dag.

Hvert år markeres også FN- dagen i samarbeid med Mo sokneråd. Da er det gudstjeneste i Mo kyrkje, med etterfølgende kaffelag på Mo skule etterpå.

-I år var det ikke mulig å leie lokaler i skolen på grunn an koronarestriksjoner, så gudstjenesten ble i Øye kyrkje med påfølgende kaffe på kyrkjelydshuset på Skei, sier Brandvoll Andresen. Innvandrere er med på gudstjenesten, og kan være aktivt med, ved for eksempel å lese dagens tekst.

Folkeakademiet har et utstrakt samarbeid med andre lag og organisasjoner bedrifter, bibliotek, kor, hagelag, kunstforeninger, revmatikerforeninger, husflidslag, bygdekvinnelag, kulturkontor, frivilligsentraler, skoler, teatre, historielag, handelstandsforeninger, barnehager, ungdomslag, idrettslag, sykehjem og turistforeninger er eksempler på samarbeidspartnere Folkeakademiet har rundt om i landet.

På landsbasis står Folkeakademiet for over 3000 arrangementer hvert år, med over 220 000 besøkende

-Med en pris på 4000-5000 kroner per arrangement er vi helt avhengige av å samarbeide med andre, sier Else Brandvoll Andresen.

Brenner for integrering

Et av områdene Surnadal Folkeakademi har valgt å satse på, er opplegget "Fra innvandrer til medborger". Målet er integrering av nye landsmenn og -kvinner i lokalsamfunnet. På mandager blir det arrangert språkkafé på Frivilligsentralen. Intensjonen er at nye medborgere skal få møte bygdefolket og vice versa.

Også privat er lederen opptatt av å bistå de som flytter hit fra andre land. Blant annet er hun frivillig "kjørelærer" for de som skal ta førerkort.

-Å måtte ta all øvelse på trafikkskolen blir veldig dyrt, sier Brandvoll Andresen, det tror jeg mange av oss kjenner seg igjen i. Øvelseskjøring må til. Men de fleste innvandrerne har ingen å kjøre med. Der kan jeg bidra, sier hun.

Et annet bidrag i integreringsprosessen, er folkeakademiets språkkafé, som er mandager på Frivilligsentralens lokaler på Skei. Brandvoll Andresen sier at alle er velkomne, imidlertid skulle de gjerne hatt flere unge på kaféen.

-Mange av innvandrerne er unge menn, som synes det kunne vært kjekt å få kontakt med andre unge i bygda. Vi kontaktet Bygdeungdomslaget, og ei stund kom det ungdommer derifra, men det dabbet dessverre av, forteller Brandvoll Andresen.

-Jeg vil oppfordre unge flere til å komme på språkkafé. Det er givende både for innvandrere og norskfødte bygdefolk.

-Det er et arrangement til felles nytte og glede, smiler Andresen.